Det er med god grunn....

..... at jeg lar staudene i hagen få visne ned i fred om høsten. Jeg synes det er så fantastisk herlig å tenke på at jeg gjør både jorda, plantene og fuglene en tjeneste ved å  være litt uryddig og lat om høsten. Jorda har godt av få tilbake litt av det som vokste der i sommer, plantene har godt av litt beskyttelse om vinteren og fuglene finner både mat og ly blant visnende planter.
Agastache foeniculum eller agastache rugosa er en av mine favoritter blant staudene. Jeg trodde det var A. foeniculum - anisisop jeg hadde, men etter å ha googlet litt tror jeg heller det er A. rugosa - koreamynte  for min plante dufter som en mynte og ikke av anis. Den frøsår seg i meste laget, og jeg burde vel strengt tatt klippet bort alle blomsterstenglene før frøene ble modne for å slippe så mye luking utover sommeren. Jeg velger å ikke gjøre det for fuglene og især blåmeisa liker dem veldig godt. Den er en av favorittene nettopp derfor, men også fordi jeg synes den er fin i blomst og fin i den slags buketter som jeg liker, pluss at den dufter så friskt og rent.
I natt har vi hatt den aller første natten med minusgrader, det har vært snø i lufta og jeg har ennå ikke spadd opp georginene mine eller gjort hagen klar for vinteren, men jeg er i laissez-fairemood og lar det stå til . Georginene skal derimot opp av jorden så snart jeg får litt gravehjelp.

Tynn, enkel ullgenser

Høsten er kommet og behovet for varmere klær med den. Jeg har strikket en tynn, enkel ullgenser som skal få varme og lune under dressen eller jakken til en aktiv barnehagegutt. Jeg liker tynne ullplagg og synes nesten ikke man kan få for mange av dem. Det er så godt når det man skal ha på seg under ikke blir for tykt, da er det bedre å kle seg med lag på lag. Genseren er strikket i Shetland soft fra Malsen og mor, samme garn som denne. Jeg synes fremdeles garnet lugger litt når jeg strikker, men etter en vask, håndvask vel og merke, så blir den mye mykere. Etter forrige genser i dette garnet lurte jeg på om det ville klø på en liten kropp, men etter de tilbakemeldingene jeg har fått så er det ikke noe problem. Det klør ikke på min lille mormorsgutt, og det var godt å høre for jeg har ennå mer garn på lager. Det er utrolig drøyt, det er ikke mange grammene som skal til for å strikke en genser. Denne er strikket i str. 3-4 år og veier kun 112 gr.
Mønsteret har jeg bare i hodet og noen skriblerier på et stykke papir, som forhåpentligvis kan komme til nytte igjen.
Fargen er mest lik seg på bildet til høyre, en fin og lun brunfagre som jeg liker veldig godt selv om brunt langt fra er min farge. Garnet er akkurat passe melert, og gir det ferdige plagget mer glød og liv enn et garn uten meleringer ville gjort.
Det aner meg at jeg kan komme til å like dette garnet veldig godt....

Uteservering

Uteserveringen er godt i gang. Vi starter tidlig på høsten og holder det gående til langt ut på våren, ja noen ganger nesten helt til sommeren. Sommeren er den eneste årstid uteserveringen ikke har åpent. I år har vi foreløpig servering to steder, men flere kommer til etter hvert som behovet vokser. Det nye av året er en liten tømmerkoie med god utsikt til alle kanter, og det kan komme godt med så mange katter som det finnes i området her. Vi plasserte tømmerkoien høyt oppe på et stativ som blir brukt til blomster sommerstid. Gjestene våre er lite nøye på bordskikken og søler en del, men det er nok av dem som ikke vegrer seg for å spise rett fra bakken også. Like ved står fuglebadet som fungerer mer som drikkebolle nå om dagene.

De eneste gjestene vi ikke liker så godt er de firbente og kattene spesiellt, men det er ikke så mye annet vi kan gjøre enn å forsøke å plassere spisestedene så trygt som mulig.

Første dag vi hadde åpent kom en hel liten flokk med pilfinker, og de er ikke så vanlige her så det var morsomt. Jeg håper de kommer tilbake flere ganger. Ellers har noen av de vanlige  stamgjestene funnet veien - blåmeis, kjøttmeis og bokfink, og flere blir det nok når det bare blir kjent at vi har åpnet. 

Stripegenser i shetland soft

Endelig har jeg fått testet ut Shetland soft fra Malsen og Mor. Garnet er tynt og ganske godt å strikke med, men kanskje en anelse stivt. Jeg var ganske spent på hvordan det ville bli etter at plagget var ferdig og vasket. Allerede før vasking kjentes det mykerer ut enn det gjorde under strikking, og etter at det var vasket en gang kjentes det enda et hakk mykere. Jeg har strikket en genser til mormors toåring og får vel høre etter hvert om det klør eller ei. Når jeg holder plagget opp mot kinnet mitt føles det OK, men om det kjennes like OK for en sart liten toåring er usikkert.
Garnet kommer i utrolig mange flotte farger, og det blir en nesten umulig oppgave å velge. Jeg har kjøpt noen flere nøster bare for å sjekke ut fargene, og har allerede en genser til på pinnene samt at jeg har strikket en ullbukse i dobbelt garn. (den mangler bare den siste finishen)
Genseren er strikket etter samme fremgangsmåte som denne, men uten forlengelsen bak og med litt flere masker.

Babyteppe

Jeg er blitt tantebestemor igjen!
Jeg er tantebestemor til min søsters barnebarn, og det er en stor glede og en ærefull tittel :)
Så for å leve opp til forventningene,  og selvfølgelig også med stor stolthet over en så betydningsfull tittel har jeg innsett at det måtte strikkes!
Jeg har strikket et vognteppe i tynn merinoull til den lille pjokken, og det tenker jeg skal lune godt i vogna nå om dagene, så mye vind og regn som vi har for tiden.
Det er herlig enkelt å strikke, men egentlig ganske kjedelig etterhvert, men så blir det jo fort ferdig ettersom det strikkes på tykke pinner, mye tykkere enn det som står som anbefalt pinnestørrelse. Her er det bare å finne den pinnestørrelsen som gir et luftig og lett teppe, og en maskestørrelse/ strikkefasthet som du liker.
Jeg begynte i det ene hjørnet med rillestrikking, og økte i begynnelsen av hver pinne til jeg hadde strikket opp ca halvparten av garnet. For å få teppet litt lengere og mer rektangulært i fasongen fortsatte jeg med noen få omganger hvor jeg fortsatte med økninger i den ene siden og samtidig startet jeg fellingen i den andre siden.
Det går ganske mye garn til pr. omgang når teppet er på det bredeste, så husk å begregne det så du slipper å få for lite garn.
Til mitt teppe har jeg brukt tynn merinoull fra bånsull  - 200 gr og pinne nr. 5. Teppet måler 116x96 cm.

Jeg startet med å legge opp 4 masker.
1. pinne strikkes alle maskene rett
2.pinne: 2 rett, kast og resten av maskene på pinnen strikkes rett.
3.pinne og alle pinnene deretter så langt/bredt du ønsker strikkes som pinne 2.

Når halvparten av garnet er brukt begynner fellingene.
Start hver pinne med 1 rett, 2 sammen, kast og 2 sammen. Resten av maskene strikkes rett.
Fortsett slik til det er 5 masker igjen på pinnen.
De 5 siste maskene strikkes slik:
1 rett, 2 sammen, 2 rett.
Fell løst av.

En UFO er ferdig!

HERLIG!
Endelig er den ferdig.
Meningen var at svigersønnen skulle få den til påsken som var, men det rakk jeg ikke, så da ble fristen elegant utsatt til hummerfiske skulle begynne.
Genseren ble liggende, for hvem trenger vel en tjukk ullgenser om sommeren, dessuten var den tung å strikke og det er jo lenge til hummerfiske begynnner....
I går kveld ble den ferdig og hummerfiske begynner i dag, snakk om flaks!
Været er fryktelig blåsete så det kan ikke være særlig fornøyelig å være på sjøen i dag, men er du en skikkelig ihuga hummerfisker tror jeg det skal mer til enn litt vind til for at ikke teinene skal komme i sjøen den aller første dagen.

Mønsteret er fra heftet  nr 13 "gutter og menn" fra Sandnes garn,. Jeg har strikket med Alaska , garnet som genseren er laget for - Siesta - er ikke å få tak i lenger. Han har pukket ut mønsteret selv, og da han tok den på i går kveld satt den som et skudd.
Enkel å strikke bortsett fra noen kjedelige feil i mønsterheftet, kanskje det hadde vært en ide for dem som går igjennom oppskriftene å bruke en kalkulator for å sjekke at antall masker oppgitt i fellingene stemmer?

Jeg har hatt en lang og nokså ufrivillig pause fra bloggen her, men jeg har ikke hatt pause fra strikking eller sying, hagen derimot har fått seile sin egen sjø. Den er fullstendig overgrodd av ugress og jeg er sjeleglad det er høst. Tror det er første gang i mitt liv jeg er glad for høsten, men det er bare fordi jeg ikke får så veldig dårlig samvittighet for å la ugresset gro på den tiden av året, sånn sett er jo høsten herlig!
Noe av det andre jeg har laget mens jeg har vært i bloggdvale kommer etter hvert.

God Høst!