Tusenfryd

Mens jeg venter på at stikkelsbæret skal "modnes"

2012-02-20T16:15:00.000+01:00

Jeg holder på å strikke stikkelsbær, en genser av Annette Danielsen, men det har tar sin tid. Den er ikke like morsom å strikke som Hønegenseren. Jeg har også hatt noen dager med feber og influensa. Influensa er ikke noen god kombinasjon med strikketøy, verken hode eller armer fungerer, dessuten har jeg hostet inderlig og heftig. Cosylan ble redningen for nattesøvnen. Nå er jeg på "forbedringens" veg og trengte et hvileskjær før jeg tar fatt på stikkelsbæret igjen. Dattera trengte en barselgave litt kjapt og handlet noe lyserødt garn som kanskje kunne bli til noe?

Vesten Milo og et par voksesokker ble det av det lyserøde hun kjøpte.

Fra lageret mitt fant jeg noen rester med Sublime, et nydelig garn forresten, godt å strikke med og bløtt og lunt. Det holdt til ei lue og et par votter. Lua er etter et mønster fra Strikk til nøstebarn, men vottene er mitt eget mønster.
Vottene kom jeg på at jeg kunne strikke etter at lua var ferdig, men da hadde jeg ikke nok rosa garn så derfor ble de stripete. Hadde jeg tenkt på det tidligere skulle jeg ha strikket både lue og votter med striper.

Vesten Milo 35 gr
Sokkene: 24 gr. -begge Gjestal baby merino og
Pinner nr: 2,5 og 3

Lue : 28 gr. Sublime baby cashmere merino silk dk
Votter 25 gr av samme garn.
Pinner nr. 3 og 3,5

Jeg har forsøkt å legge inn bilder på Ravelry siden min, men det ser ikke ut til at det funker i dag, Jeg skjønner ikke helt hva som er galt, men det ordner seg vel.
I dag har det skyet over, blåser og regner så det var den våren, det føles mer som høst nå. Men jeg VET at det blir lysere og lysere for hver dag som går og det hjelper på

En deilig følelse kommer sigende

2012-02-19T16:51:00.000+01:00

Det begynner å klø i hagefingrene nå.
Sola skinner, snøen smelter, det kjennes som om det er vår.

Ingenting varer evig

2012-02-10T11:18:00.000+01:00

Verken skigarder, garnvinner eller ubrukelige strikketøy varer evig. Jeg har ingenting i mot å rekke opp når det viser seg at det jeg har strikket ikke holder mål verken i bokstavlig eller overført betydning. Jeg vil mye heller rekke opp enn å ta i bruk/gi bort noe jeg ikke er fornøyd med eller som ikke holder mål etter min standard. Det ville være en konstant på minnelse om dårlig håndverk og ikke gi meg noe glede eller tilfredshet. Da er det mye bedre å rekke opp og starte på nytt. Nå mener jeg ikke at alt jeg lager/strikker og ikke rekker opp er førsteklasses håndverk eller helt uten feil, men det finnes en grense for hva jeg kan akseptere av skavanker.
Denne genseren skulle bli så kul, med ekstra lengde bak og flotte dinosaurer på brystet. Den ble bare helt feil og ingenting stemte. Målene var feil og dinosaurene ble noen merkelige uformelige skapninger.
Ja, jeg innrømmer at det ble strikket på gefylen og uten mønster, og når jeg gjør det så regner jeg med at noen ganger ender strikketøyet sine dager på garnvinna. Helt uten motforestillinger eller ergrelser, det er faktisk ganske godt å se at det som skapte misnøye forsvinner maske for maske.

Garnvinna har vært en god hjelper i mange, mange år. Den gled så lett og snurret rundt uten den minske lille knirk eller kny helt til den en vakker dag mistet hodet. Toppen bare spratt av og alt garnet havnet i en tull på bordet. Ikke noe problem tenkte jeg, det går vel an å lime hodet på igjen!
Ikke gjør det om du skulle oppleve det samme, og hvis du likevel forsøker så vær omhyggelig nøye med å sjekke at du ikke limer for mye. Jeg brukte superlim for ekstra holdbarhet og styrke og trodde alt var såre vel. Så feil kan man ta skulle det vise seg. Garnvinna gikk ikke lenger rundt uten knirk eller kny, den gikk ikke rundt i det hele tatt, den satt bom fast!
Forsøket på å løsne hodet igjen var skjebnesvangert for i drakampen knakk den ene spilen og dermed måtte jeg innse at det var over og ut for min kjære garnvinne.
En ny ble sporenstreks anskaffet for garnvinne må jeg ha. Den nye er slett ikke så god som den gamle,den glir ikke like lett rundt og knirker og jamrer seg i ett sett. Når det begynner å bli noen runder garn på den må den endatil ha drahjelp for å snurre rundt uten å stramme garnet alt for mye. Jeg håper inderlig dette bare er startvansker og at den går seg til etterhvert.
Garnet fra dinogenseren er skylt, tørket og på pinnene til en ny genser. Nå håper jeg inderlig at denne genseren ikke havner på garnvinna for jeg strikker tross alt ikke for å trene garnvinner.

Det er ganske vist..

2012-02-07T20:45:00.001+01:00

at denne var kjempegøy å strikke, jeg kunne nesten ikke stoppe, og kaffen som alltid følger med ble kald både titt og ofte. Bare frem til neste høne, bare ei høne til... så skal jeg sette på oppvaskmaskinen eller støvsuge eller gjøre noe annet av slikt som bør gjøres.

Anette Danielsen har laget en fantastisk flott strikkebok inspirert av H.C Andersens eventyr; "Det er ganske vist." Her vrimler det av prosjekter som frister og jeg tråler garnbeholdning min for å finne mange nok nøster med nogenlunde samme strikkefasthet, kanskje MÅ jeg ut å kjøpe garn.
Denne modellen heter "Det er ganske vist - en fjer blev til fem høns" .

Den strikkes fra side til side og veksler mellom rillestrikk og glattstrikk, forkorta rader, hele rader og farger, nok av action hele veien altså.
Selv om det skjer mye er den lett å strikke og det er ikke vanskelig å holde oversikt eller vite hvor man er i mønsteret.
Jeg har strikket str.4 år og håper barnebarnet (en ikke så stor 3 åring ) ikke drukner i den, men heldigvis så har jo barn en tendens til å vokse i rykk og napp og noen ganger veldig kjapt, så om den ikke passer i dag så kanskje i morgen.

Mønster: Det er ganske vist - en fjer blev til fem høns av Anette Danielsen
Garn: Spire fra Gjestal og 2 tråds merino fra Bånsull - godt og vel 100 gr, Spire og ca 20 gr, merino
( alt fra mine skuffer og skap)
Pinner: 2,5

Jeg elsker de hønene!

Endelig

2012-01-30T23:42:00.000+01:00

Noen ganger tar det bare litt tid å bli ferdig, men det kjennes veldig godt når det endelig skjer. Genseren har vært ferdigstrikket et stykke tid nå, men så var det alle de løse trådene som skulle festes og da stoppet det opp.
Genseren ble ikke så fin som jeg håpet, passformen er ikke den beste og jeg gledet meg ikke vilt til å ta den på, så da ble iveren etter å feste tråder drastisk redusert. Til slutt måtte jeg bare bestemme meg for at nå måtte det bli gjort og at i dag er dagen for den store festingen.
Garnet er supert, fargene sånn midt på treet, men passformen er heller skrøpelig. Ermene er litt for smale øverst og lengden fra halsen til under ermene for lang. Med alle sine feil er genseren likevel brukbar, god og varm og akkurat passe tykk. Det er tross alt den første ovenfra og ned genseren jeg har strikket til meg selv. Nå vet jeg litt mer om hvordan det skal gjøres neste gang.
Det er så mange som sier det er så greit å strikke ovenfra og ned på jakker og gensere for da er det lettere å prøve underveis, men jeg er ikke helt sikker på om det funker slik for meg. Kanskje er det lettere å vite hva man skal se etter når men har gjort det noen ganger? Jeg synes det var vanskelig å se, genseren rullet seg på forunderlig vis når jeg skulle prøve, og det var slett ikke enkelt å ta tak i, pinnene både foran og bak og holde slik at jeg kunne få sett ordentlig. Kanskje det er lettere med et tykt garn? Men jeg gir meg ikke, og tenker at dette må jeg da også kunne lære. Nå har jeg lært meg å strikke sokker fra tåen og opp så må jeg da klare en genser ovenfra og ned?
Heldigvis har jeg ikke brukt en formue på garnet, alt er enten rester eller sånt som har ligget i årevis i en skuff; merino fra Bånsull, Duo fra Design club og Isager Tvinni,( gidder ikke tenke på at jeg en gang har betalt for det)

PS-genseren

2012-01-27T13:29:00.000+01:00

PS-genseren er den enkleste enkle å strikke, bare rettmasker om du vil det, rett opp og rett ut. Det går selvfølgelig fint an å gjøre den litt mer tilpasset om man ønsker med forkorta rader i ermene eller ved å legge opp masker sånn litt etter litt, eller strikke den i flere deler som den gamle til dattera på bildet nederst. Halsen kan man også gjøre litt mer åpen om man ønsker, men det går fint å bare felle og så øke igjen på neste omgang.
PS er min forkortelse for primær snitt, og det vil si at genseren har en fasong som likner en T .
Da jeg kjøpte mønster til saue genseren var jeg vel ikke helt klar over at det var en PS-genser, men nå har jeg støttet en flink designer så da er det greit nok.
Han har noen andre sauer på sin, men jeg synes ærlig talt ikke de var noe særlig lik sauer og ikke er jeg noen stor fan av å strikke mønster frem og tilbake, heller ikke liker jeg å brodere med maskesting, så min genser fikk nøye seg med en sau.

Jeg strikket rettmasker på forstykket opp til der ermene begynner. Nå ble det lagt opp nye masker til ermene og midtstykket ble strikket med glattstrikk. Jeg felte så til halsen og laget knapphull på skuldrene, la opp nye masker stil knappestolpe og etterhvert også til bakstykket.
Så var det bare å fortsette med å lage bakstykket og ermer like store som forstykket.
Jeg strikket mange slike til mine barn da de var små og jeg har tatt vare på noen.
Denne her i lilla og rosa bomullsgarn får stå som eksempel, den er både slitt og utvasket og kommer neppe i bruk igjen, men har så mange gode minner, og altfor vanskelig å hive i søpla.

2012-01-25T13:39:00.000+01:00

Jeg er rammet av en kjempediger skrive/blogge vegring, så det har vært tyst og stille her i lang tid. Nå håper jeg den snart gir seg, glir over og forsvinner.
Heldigvis så har vegringen ikke rammet strikkelysten, jeg har kost meg med strikketøy, men ikke publisert eller skrevet om det.
Barnebarna mine har fått både gensere og diverse tilbehør og så strikker jeg som vanlig sokker til meg selv og andre som måtte trenge et par eller to.

Det er blitt et nytt år siden sist og mange har sikkert satt seg nye mål for det nye året. Jeg er ikke så glad i nyttårsforsetter, så de står jeg over, men hobbyrommet mitt er fullt av veldig mye garn!!!!!!!
Jeg har det med å kjøpe garn i tide og utide og uten mål eller mening. Kjekt å ha - har vært min tanke. Garnlageret mitt er så stort at jeg sikkert kunne strikke et helt år uten å kjøpe garn hvis jeg ville. .
Nå har jeg bestemt meg for å gjøre et eksperiment - ikke noe nyttårsfortsett - men et eksperiment. Jeg skal ikke kjøpe garn (uten at det er tvingende nødvendig) før garnlageret mitt har krympet betraktelig. Jeg skal se hvor mye og hvor lenge jeg kan strikke bare med det som allerede er i hus.
På bildet er noe av det jeg har strikket siden sist. Hvis skrive/bloggevegringen går over så skal jeg fortelle litt mer om de forskjellige plaggene etter hvert, og hvordan det går med eksperimentet mitt.

Og en ting til: Akkurat nå pågår den årlige fugletellinga. Har du lyst til å være med? Har du lyst til å registrere de fuglene du ser utenfor vinduene dine så hiv deg på. Det er ikke for sent og det er heller ikke vanskelig. Sjekk ut denne siden hos fuglevennen.no så får du vite mer.
Her har det vært mange av de vanlige fuglene, men det er ikke så ofte man får stæren på fuglebrettet i januar. Akkurat denne stæren har kommet innom hagen vår med ujevne mellomrom siden før jul. Jeg håper inderlig den klarer seg.

Sauer er da ålreite dyr?

2011-11-19T09:03:00.000+01:00

Det var Liv Finstad som kom med denne nå etterhvert så klassiske uttalelsen i en debatt en gang tidlig på 80-tallet. Jeg er 100 % på linje med Finstad akkurat i dette spørsmålet, for hvor mange dyr er egentlig så nyttige som sauen? Tenk bare på alle de anvendelsesmulighetene den gir? Mat av mange slag og dyrebar ull. Jeg synes sauen absolutt er verd en hyllest og lovprising.

Jeg skal ikke snakke så mye om mat, men kan ikke la være å nevne at marinert lammestek stekt i peisen på hytta er noe av det beste jeg har spist i hele mitt liv!

Men ulla den kunne jeg snakke mye om, alle dens fortrinn og kvaliteter, men jeg er sikker på at de aller fleste som leser denne bloggen er klar over alt dette fra før. I bloggen ne edled som skrives av Kate Davies, designeren til sauelua leste jeg et interessant innlegg. Hun skriver (så langt jeg kan forstå med mine engelsk kunnskaper) at begrepet ull er i ferd med å vaskes ut, i allefall i engelsk språklige land. Bare ull er ull og ulla kommer fra sauen og ingen andre verken dyr eller menneskeskapte fibre. Det er visst mulig å kjøpe både "ullkåpe" , "ullstrømper" og andre "ullklær" som ikke inneholder ull i det hele tatt. Jeg håper inderlig ikke vi kommer dit her i landet. Det minner om en reklame jeg så for mange år siden men ikke kan glemme, der stod det at man kunne få kjøpt en nesten ekte skinnjakke! Enten så er det skinn eller så er det ikke skinn sier nå jeg, Og det samme gjelder vel for ull? Kåper, strømper og andre tekstiler som har et ullent uttrykk er ikke ullklær bare fordi de er myke og ullne.

Jeg har strikket lua i alpakkagarn, som etter hennes mening (så vidt jeg forstår) heller ikke er ull, men kort og godt alpakka. Det føles nesten litt feil å ha strikket i alpakka ettersom lua har så tydelige sauemotiver, men jeg hadde ikke ullgarn i de fargene liggende og lua bare måtte jeg strikke med en gang. Men hvordan er det egentlig her i landet? Kaller vi garnet laget av f.eks alpakka for ull? Jeg gjør det ikke. For meg er det også slik at det bare er sauen som har ull. Jeg tror det er viktig at vi holder klare linjer her så ikke vi ender opp med at alt som er mykt og ullent blir kalt ull.

Nå er jeg i ferd med å strikke lua i ull, men i litt friere fargevalg enn det mønsteret bruker. Jeg har tatt i bruk en del av garnet jeg farget i sommer og strikker min versjon av mønsteret. Kanskje kommer den innom bloggen, men på ravelry blir den helt sikkert å se om en liten stund.

Mønster: sheep heid av Kate Davies

Pinner nr. : 2,5

Garn: Forskjellige rester av alpakka

Smilehull

2011-11-08T11:06:00.000+01:00

Smilehull er sjarmerende synes jeg.
Hullene i mønsteret gir meg assosiasjoner til smilehull, og med denne rundt halsen kjenner jeg at smilet kommer enkelt og fort, så da var navnet enkelt: "Smilehull"
Mønsteret er veldig enkelt og ser ut som fletter, men det er bare juks, her er det ikke brukt hjelpepinne og da regnes det vel ikke som ordentlige fletter?
Det er sann nytelse og pur luksus, (strikket i det mykeste og bløteste garn jeg har kjent), å ha denne halsen mot huden. Jeg gleder meg til det blir kaldt nok, men det virker ikke som kulden har tenkt seg hit ennå på en stund. Merkelig denne høsten.

Det er gått en stund siden siste oppdatering her på bloggen, og det skyldes fler ting. Blant annet har jeg virkelig fått øynene opp for Ravelry. Jeg har jo vært der en stund, men aldri gjort mine egne noteringer der, jeg har bare snoket rundt etter tips og ideer og trålt mønstersidene, men nå har jeg altså begynt å utforske ravelry. Og ettersom mine dager har et begrenset antall skjeer så har det ikke vært noen igjen til blogging. Jeg merker også at ravelry passer meg godt på det området, det tar ikke så lang tid og krever ikke så mye tankekrefter om man ikke vil eller har.

Om du har lyst til å titte på prosjektene mine så finner du meg der som elle-melle.

Mønster: Smilehull - elle-melle
Garn: Sandnes garn - Kashmir alpakka, 6 nøster
Pinner: 5

Ribbola, ribbolai !

2011-10-12T13:20:00.000+02:00

Ribbestrikka gensere eller andre plagg for den saks skyld er takknemlige på så mange måter. De vokser med barnet som bruker dem og sitter som oftest godt uten å stramme. Barn liker som regel ikke at klærne strammer og det er heller ikke godt om de er altfor store, men små barn vokser jo så fort og vil man ha et plagg som passer fra dag en så er det neimen ikke lenge det varer før det blir for smått. Da er ribbestrikk midt i blinken, det gjør ingenting om ermene/bena er for lange, brett dem opp, og det gjør ingenting om vidden er rikelig, ribbinga gjør at den sitter likevel.

Jeg har strikket en ribbe/vokse genser til barnebarnet.
Gutten ser strålende fornøyd ut på bildet, men det måtte en del overtalelse til for å få tatt noen bilder.
Ikke er han noen fan av prøving underveis heller så dette er første gang han har genseren på seg overhodet.
Hadde jeg fått prøvd litt før siste tråd var festet kunne jeg med fordel strikket halsen ørlite tettere, men pytt sann, den fungerer nok bra likevel, og med en polo under blir det sikkert supert.

Jeg valgte å strikke hver del hver for seg opp til ermhullene, der satte jeg alt inn på samme pinne og fortsatte med å strikke frem og tilbake samtidig som jeg felte raglan.
Jeg ville heller ta jobben med sying etterpå, fordi det blir mye finere ribb på den måten.
Når jeg strikker ribb rundt synes jeg ofte at den første rettmasken i ribben blir slakk og stor, men om jeg strikker frem og tilbake blir det mye jevnere og penere.
Har du et godt tips å komme med for hvordan strikke ribb rundt og likevel får maskene jevne og pene tar jeg i mot med glede.
Avfellingen gjorde jeg med hestetømmer (I-cord), både for å få en pen kant og for å holde det hele litt bedre sammen. Øverst på ryggen strikket jeg tre-fire omganger ekstra ( med s&s metoden) for å få genseren litt høyere bak.

Mønster: Improvisert
Garn: Duo Silke/merino
Pinner: 2,5
Vekt: 130 gr.

Nytt garnbekjentskap

2011-10-05T18:20:00.000+02:00

Jeg har lest utallige lovprisninger av Cascade garnet, og slikt blir man jo påvirket av. Hadde det ikke vært for bloggene hadde jeg vel aldri kommet i nærheten av dette garnet engang. Jeg bestilte en del nøster i forskjellige farger, helt uten mål og mening, men bare for å bli kjent med garnet og for å ha en viss peiling på de aktuelle fargene. Det er litt vrient å bestille garn på nett, ikke får man tatt og kjent på det og fargene er som regel helt annerledes enn man tror. Men, altså dette garnet hadde jeg virkelig lyst til å bli kjent med, det kan jo ikke være for ingenting at det er det mest brukte garnet på ravelry?
Mine første masker med Cascade ble en liten stripejakke. Mønsteret jeg brukte var greit og jeg likte godt å strikke ovenfra og ned, men det virket altfor kort både i armer og bol. Jeg så det underveis og la inn noen ekstra striper både på ermene og bolen - heldigvis, ellers hadde den blitt altfor kort. Jeg strikket str. 6 mnd, noe som ellers skulle passe den lille prinsen bra
Det finnes flere forskjellige typer cascade garn leser jeg på nett, men det jeg fikk tak i er cascade 220 i 100 % ull. Det var uvant å strikke med såpass tykt garn så det er vel kanskje ikke så rart at pinnene til ermene ble glemt igjen hjemme da jeg dro på hytta. Vanligvis har jeg det meste av pinner jeg trenger for hånden i en grei liten plastikkpose eller syboksen min, men pinner nr. 5 er det lenge siden jeg brukte sist så de lå naturligvis ikke der.
Jeg undret meg på om ikke en jakke i så tykt garn ville føles galt på en liten baby, men garnet er faktisk ganske mykt og da jakka var ferdig og gutten påkledd var det slett ikke så galt som jeg hadde fryktet. Ikke klør det heller.

Mønster: Little Coffee Bean
Garn: Cascade 220
Pinner: 4,5 til ribbekanter, ellers 5
Mengde garn: Jeg veide ikke hvor mye jeg brukte av hver farge. Hele jakka veier 133 gr.

Body testing

2011-10-03T14:21:00.000+02:00

Tittelen på dette innlegget kan nok virke litt suspekt, men virkeligheten er nok ganske uskyldig. Jeg hadde lyst til å lage min egen versjon av en strikkebody til mine to minste prinser, men siden jeg aldri har strikket babybodyer før måtte jeg i første omgang ty til ferdig lagde oppskrifter. Det begynte med oppskriften til Nøstebarn og nå har jeg strikket den i silkeull og baby merino fra Drops (bildet helt nederst). Jeg liker den enkle fasongen og måten den er satt sammen på. Det er så greit å slippe unna med så lite sying og trådfesting som mulig. Underveis kom det ønske om lange ermer på bodyene, og det kan en jo godt si er et fornuftig ønske og gjør jo også bodyen mye mer anvendelig vinterstid. Jeg hadde forelsket meg i en body jeg så ferdigstrikket i garnbutikken Karmin i Kr.sand. Den hadde ikke lange ermer så der har jeg måttet improvisere. Jeg strikket den med isatte ermer for å gjøre det veldig enkelt for meg selv, litt ekstra sying, men det tålte jeg. Garnet er bare en drøm, så herlig og mykt, lett og luftig, men samtidig varmt og lunt. På skuldrene har jeg satt inn nydelige knapper fra Snella og Petronella : "Mormors prins "

Mønster : Baby body av Lene Holme Samsøe

Garn: Rheuma Thermal Wolle-1oo% ull

Pinner: 2,5

Vekt: Jeg glemte å veie den, men det skal jeg sørge for blir gjort ganske snart.

Neste test var Benjaminsvoksebody, og den hadde både lange ermer og raglanfelling - supert.
Jeg har strikket den i silkeull fra Bånsull og det er et tynnerer garn enn oppskriften angir, så her har jeg måttet mikse og trikse litt med masketall og pinnestørrelse.
Veldig god ide å sy i dobbel rad med knapper nede, det gir bodyen en mye lenger brukstid. Det er jo utrolig hvor fort de aller minste vokser ut av klærne sine, så noen lure triks som gjør at de kan brukes lenger er virkelig smart.

Et annet lurt triks i denne oppskriften var å sy sammen under ermene med en gang - altså før en feller. Jeg valgte å strikke dem sammen i stedet for å sy, men det er vel en smakssak, lurt åkke som. Silkeullgarnet har jeg virkelig fått sansen for, og jeg kunne godt tenkt meg flere plagg i dette garnet, bare så synd at det er så dårlig fargeutvalg. Det finnes en grense for hvor mange plagg en har lyst til å lage i hvitt eller lys mint som var de fargene butikken her hadde. Bodyen har fått søte hjerteknapper og dobbel rad nederst. Med elastisk ribbestrikking, lange ermer med oppbrett og ekstra lengde som er skjult under den dobble knapperaden nederst så har jeg et håp om at bodyen kan brukes hele denne vinteren.

Mønster: Benjamins voksebody
Garn : Silkeull fra Nøstebarn/Bånsull
Pinner nr. 2,5
Vekt: 93 gr.

Bodyen i Drops Baby Merino har også fått dobbel rad knapper. Det trikset kommer jeg til å ta med meg når jeg skal designe min egen body oppskrift, - om ikke så lenge. Først må jeg ha en liten"body" pause.

2011-09-22T15:13:00.000+02:00

Søndag pakket jeg sekken med masse garn, pinner og mønstre og litt mat og dro på hytta igjen.
Jeg hadde gjort ferdig noen prosjekter hjemme før jeg dro og kunne med god samvittighet starte opp nye og spennende ting her langt inne i ødemarka.
Jeg tror den pakkinga gikk litt i overkant fort for godt i gang oppdager jeg at jeg har løpt i fra riktig pinnestørrelse til ermene på jakka, garnet til kattevottene er for tynt så de blir for små og det ekstra nøstet jeg trengte for å gjøre ferdig selbuvottene ligger hjemme. Er det mulig?

Heldigvis har jeg så mye garn at det rekker, jeg blir ikke strikkeløs med det første. Jeg må bare starte opp noen nye prosjekter. Akkurat nå er jeg likeglad med om regnskapet mellom ferdige og uferdige prosjekter ikke lenger går opp. Jeg koser meg i godstolen med radio, regnvær, kaffe, peisbål og strikketøy. Det blir sikkert ferdig en gang alt sammen. Og noe av det kommer nok på bloggen antar jeg. Jeg blogger ikke alt jeg strikker, Gjør dere det?

For mye og for lite

2011-09-14T15:52:00.000+02:00

Det er et ordtak, kinesisk tror jeg som sier at tiden går ikke den kommer. Et annet ordtak snakker om å gape over for mye.
Jeg gaper høyt og med liten munn, og sikkert over alt for mye. Jeg har kort og godt for mange strikkeprosjekter som ikke er ferdige og for liten tid å bruke på dem synes jeg. Det virker som om tiden ikke kommer i store nok porsjoner, altfor mye tid går bort i hviling.
Hviling og atter hviling, jeg er kort og godt lut lei av å hvile, men jeg vet jo hvordan det blir om jeg sluntrer unna den biten så det lureste er nok å fortsette.
Det er så mye jeg har lyst til å strikke, så mye som frister, men jeg har bestemt at minst tre av de halvferdige prosjektene mine skal bli sluttført før jeg starter på noe nytt.
Nå har jeg vært på hytta noen dager og kost meg mutters alene det meste av tiden, men med radio og strikketøy går dagene fort likevel.
Bodyen på bildet under ble ferdig og er allerede tatt i bruk med stor begeistring og med ønske om fler, både med og uten ermer. Det skal vel bli en råd med det, sånn etter hvert.....

Body strikket etter mønster fra : Strikk til nøstebarn av Kathrine Gregersen

Garn: Silkeull fra Bånsull

Pinner: Nr.3

Nytt lue forsøk

2011-09-02T14:04:00.001+02:00

Luer er så enkelt og gøy å strikke, de blir fort ferdige og gir muligheter for eksperimentering med både mønster, garn og farger uten at det kreves for stor innsats eller investering.
Men der stopper også moroa for min del. De blir jo nesten aldri fine når de kommer på! Hva er det med luer?

Jeg skulle så inderlig likt å være blant dem som kledde luer. Luer er tøft og det finnes så utrolig mange stilige luer.
Det er ikke noe godt å fryse på ørene eller hodet heller så jeg bruker luer selv om jeg ikke kler dem. Her er det komforten som teller mens jeg stadig vekk leter etter den optimale lua for mitt hode. Lue bare MÅ jeg ha,
Så strikker jeg heller lue på lue, for kanskje den neste blir lua MI!

Denne er strikket i samme garn som Undergrowth og har samme antall rader i mønsteret. Klok av skade la jeg derfor inn et par ekstra rader. Den skulle jammen ikke bli for kort denne gangen. På bildet ser den kanskje en smule lang ut, men det glasshodet er ikke like stort som mitt hode.
Garnet er jeg veldig godt fornøyd med, det er silkemykt og deilig å ha på seg. Jeg lurer på om ikke det skjedde noen forandringer der når garnet ble farget. Kanskje er det eddiken som jeg har i fargebadet som gjør det? Og så fargene da - de er jeg super godt fornøyd med!

Oppskrift: Desember Lights Tam fra Interweaveknits Accessoires 2009
Garn: Baby merino fra Gjestal
Pinner nr. 2,5 og 3
Vekt: 55gr

Undergrowth

2011-08-25T11:22:00.001+02:00

Etter sommerens øvelser i garnfarging er resultatet en mengde hesper med hjemmefarget garn som jeg klør i fingrene etter å strikke med.
Jeg hat trålt nettet og funnet en masse oppskrifter som nå står på ønskelista.
Denne lua er en av dem. Midt i blinken for en hosta- og hageentusiast!
Designeren sier at det er hostaene i hagen hennes som har vært inspirasjon til mønsteret, og når det i tillegg er så flott så ble den en av de første ut - etter alle sokkene.
Mønsteret er enkelt og moro å strikke, det er bare en feil, og den er min.
I min iver sjekket jeg ikke grundig nok med hensyn til strikkefasthet, jeg sjekket bare pinnestørrelsen og tenkte at da passer det nok sånn passelig.
Lua ble litt i minste laget, eller rett ut sagt den ble for kort for mitt hode. Ved nærmere sjekking viser det seg at hun har oppgitt forskjellige pinnestørrelser til samme garnet, men at størrelsen på lua øker når pinnestørrelsen øker.
Det er jo klart som dagen selv for meg, men jeg er redd for at om jeg øker pinnestørrelsen så vil den bli litt for løs og det liker jeg ikke noe særlig. Kanskje det var bedre å strikke noen ekstra mønsterrapporter i midten før fellingsmønsteret. Jeg prøvde den på barnebarnet og der satt den som et skudd, så da blir den forhåpentligvis brukt likevel.

I hagen har jeg det som designeren, hostaene kommer tilbake hver vår selv om jeg ikke jobber der så mye som jeg skulle ønske eller burde. Nå for tiden vil jeg heller strikke!
Disse her små babyhostaene er noen jeg sådde fra frø fra egen hage for et par år siden. Nå er de vokst seg rimelig store helt på egenhånd og burde vel vært plassert med føttene i jorda før vinteren.
Hosta er en super plante, den dekker jorden godt så nitidig luking er ikke nødvendig, den er pen å se på og kommer i et utall av størrelser og fargekombinasjoner i grønt, hvit og gult, har flotte blomster (synes jeg) og krever nesten ingen stell. Akkurat planten for meg:) Dessuten er den fin som fyll i buketter.

Mønsteret heter : Undergrowth og du finner det her på knitty.
Garnet jeg har brukt er : Grønn (egenfarget) og hvit Baby Merino fra Gjestal
Pinner: Nr. 2,5
Vekt på ferdig lue : 41 gr.

Sokker, hæler, avfelling og linker

2011-08-23T13:35:00.000+02:00

Jeg har lært mye om hæler, opplegg for tå-opp sokker og avfelling den siste tiden, men nå får det holde med sokkestrikking for en stund. Det er utrolig mye å lære har jeg skjønt, og det finnes et utall av metoder og tutorials for den som er interessert i lære nye ting. Og jeg kan bare si at for min egen del har det vært både nyttig og morsomt å utforske litt av det havet av informasjon som finnes på nettet
Det finnes jo så mye annet fint som frister å strikke også.

Når det gjelder opplegg for tå-opp sokker så liker jeg
Judy's Magic Cast On, best. Jeg liker at tåen ikke er for spiss og med denne metoden er det enkelt å tilpasse bredden på tåen alt etter garntykkelse og størrelse på sokken.
Vel fremme ved hælen kommer den største utfordringen. Jeg har ennå ikke funnet HÆLEN som fungerer best på alle salgs sokker, men er stadig på leting og jeg har ennå tilgode å prøve ut noen oppskrifter. Solveigs hæl som jeg skrev om tidliger er god og det er den jeg har brukt på sokkene i de to øverste bildene. Hælen på det nederste paret har også en god passform og er enkel å strikke, og så har den et morsomt og annerledes uttrykk. Mønsteret er en kombinasjon av elementer fra " Nine - to - five" og
Toe-up Socks with a difference.

Her (norsk ) og her (engelsk) er et par hæler til som jeg skal prøve senere.
Det er fantastisk hvor mange forskjellige måter man kan strikke sokkehæler på! Vanligvis så starter man på en sokk oppe på leggen eller som jeg nå holder på å lære meg i tåen, men på denne her starter man med å strikke hælen først, merkelig men morsom.

De to første parene er strikket med garn jeg har farget selv - Senjagarn fra Gjestal, og det siste paret med "Hot Socks Marrakesch" sockenwolle 4-fach fra Gründl.
Selve avfelling (måten å gjøre det på) har aldri vært noe problem ved den tradisjonelle måten å strikke på, her er det mer utformingen av tåen som byr på problemer, men når man skal felle av på skaftet av sokken blir det litt annerledes. Det viktigste er at fellingen er løs og elastisk, og det kan man selvfølgelig gjøre ved å bruke tykkerer pinner eller felle svært løst. Nå finnes det så mange dyktige strikkere og designere som allerede har funnet opp metoder for hvordan man kan få en elastisk avfelling som også er pen å se på så det slipper man heldigvis å bry sine små grå med.
Jeny's surprisingly strertchy bind off (video forklaring) eller her (tekst og bilde forklaring) er en måte å gjøre det på. Jeg liker den, men jeg må innrømme at det også er den eneste metoden jeg har prøvd.

Nå skal det strikkes noe annet enn sokker!

Første par ut

2011-08-20T11:21:00.000+02:00

Det første paret av sokkene jeg strikket med egenfarget garn er klare for bruk. Det er ofte slik at ting jeg strikker blir liggende fordi jeg ikke får somlet meg til å feste trådene. Nå har jeg endelig fått fingrene ut og begynt den kjedelige jobben, så nå kommer det nok noen fler sokker ganske snart.
Jeg strikker fra tåen og opp og nå merker jeg at jeg faktisk begynner å like denne måten å strikke på. Begge sokkene blir strikket parallelt på to rundpinner, og det synes jeg så avgjort er en stor fordel. Det blir mye enklere å få begge sokkene like lange og så er begge ferdige nesten på samme tid!
Ulempen for min del med å strikke fra tåen og opp er at jeg synes det er vanskelig å finne ut hvor jeg skal begynne på hælen, jeg har en tendens til å få sokkene litt for lange. Men det retter seg vel etter hvert som jeg får denne måten å strikke på litt mer inn i fingrene. En annen sak som jeg synes er vanskelig er selve hælen. Det er så vrient å finne en hæl som både ser pen ut og som samtidig er pen på foten. Jeg har forsøkt meg med hæl med forkorta pinner og den synes jeg noen ganger blir litt for kort på baksiden , den ser rett og slett litt stusselig ut stakkars. Det er også vanskelig å få de forkorta pinnene til å bli pene og glatte. Jeg har også forsøkt meg på hælen til Solveig, og den synes jeg er god og ser ut slik en sokkehæl skal se ut etter min mening, så det blir sikkert til at jeg øver meg litt mer på denne. Øvelse gjør som kjent mester og om jeg ikke er noen mester ennå så er jeg så avgjort blitt flinkere på å strikke fra tåen og opp. Det er rett og slett gøy og jeg liker utfordringene det gir med å finne både riktig hæl, riktig lengde og den perfekte avfelling .

Gresskar

2011-08-17T12:32:00.000+02:00

Gresskar er en fasinerende vekst, jeg er ikke helt sikker på om det er en grønnsak eller en frukt, men det spiller for så vidt ingen rolle. Annet hvert, eller tredje hvert år dyrker vi denne utrolig kraftige planten i jorda som ble gravd ut av varmkomposten på våren, og der skal jeg hilse deg å si at den vokser. Den minner meg om Jack`s eventyrlige bønnestengel så fort vokser den. I år plantet jeg to planter og nå er de to i ferd med å overta både bjørnebær og rhododendron som vokser i nærheten. Gresskarblomsten er pen, så en "høstblomstrende" rhododendron med store gule blomster ville sikkert vært et flott skue.

I går begynte syltinga, det er jo derfor vi har disse plantene, og det er en enkel men litt omstendelig prosess. Oppskriften stammer fra min far, men hvor han har den fra vet jeg ikke. Først blir gresskaret vasket, delt, skrelt, renset for frø og kuttet opp i passende biter. (Jeg må huske å spare noen frø til neste gang.) Bitene blir så kokt noen få minutter i en lake bestående av sukker, eddik og ingefær før de blir silt fra og lagt på rene og varme glass. Laken kokes inn til den blir en god del tykkere før den helles over gresskarbitene. Nå skal glasset stå slik en ukes tid før laken nok en gang skal kokes opp og helles over bitene igjen. Så er det bare å vente litt før man begynner å forsyne seg av godsakene. Syltet gresskar er godt tilbehør til mange slags kjøttretter og det smaker nydelig sammen med skarpe oster.

2011-08-16T10:23:00.001+02:00

Denne sommeren har jeg virkelig fått smaken på garnfarging.
De aller fleste av de lyse restegarnsnøstene mine i ullgarn har havnet i fargebadet, men der var det ikke nok så jeg måtte ut i butikken for å kjøpe mer.
Det er så utrolig spennende å farge garn for jeg vet jo aldri helt hvordan garnet kommer til å se ut når det er vasket og tørket. Jeg begynner vel likevel å få litt mer anelse nå enn i starten, men likevel... Nå ligger det ganske mange hesper med hjemmefarget garn og venter på å bli noe mer enn bare hesper.
Alt er farget med konditorfarge, både den vanlige kjøpt i kolonialen og en som er mer som gele som jeg kjøpte i en hobbybutikk, men også den er beregnet på mat.

Det aller første jeg strikket var sjalet under her. Garnet har jeg ingen ide om hva heter og det kan godt være at det er flere forskjellige slag også, så det måtte jo bare bli til noe som ikke trengte å vaskes så ofte og ikke er så utsatt for sterk slitasje heller.
Et eller annet sted har jeg snappet opp at det ikke går ann å farge sokkegarn, altså garn som ikke er 100 % ull, så da måtte jeg jo bare teste om det var slik eller ikke.
Det går helt fint å farge sokkegarn! De aller fleste hespene på bildet er sokkegarn.
Jeg gikk på Nille for å kjøpe billig garn til testing - Senjagarn fra Gjestal og det er 80% superwash ull og 20% nylon og det funker. Fabel har jeg også farget med godt resultat.
Det jeg ikke vet noe om ennå er hvor godt fargen holder seg i bruk og vask. Det regner jeg med å finne ut av om ikke så brått.I festekurvern min ligger det noen sokkepar og venter på trådfeste, og snart blir det jo kaldere igjen og tid for sokker på føttene.

Sommerhilsen

2011-08-10T22:11:00.004+02:00

Det har vært stille lenge her på bloggen, jeg har hatt behov for en laaang pause.
Men jeg er her og kommer tilbake både med blomster og strikketøy når jeg er klar.
Jeg håper dere vil være tålmodige, og jeg håper dere fortsetter med å komme innom når jeg er tilbake.

Ønsker alle en fortsatt god sommer!

Peonen "Kristina" og Kristina i Anna`s bolero

2011-06-24T11:50:00.000+02:00

Dagene rusler avgårde og jeg rusler med. Formen er litt jojo for tiden og sommerværet er ikke akkurat slik jeg ønsket meg det skulle være, vi har altfor mye vind og altfor lave temperaturer,og parasollen som jeg i vinter drømte om å sitte under med strikketøy og kaffekopp har jeg bare fått brukt en gang eller to. I hagen skjer det likevel mye, den ene blomsten etter den andre springer ut og akkurat nå gleder jeg meg stort over at peonene som jeg sådde for noen år siden har klart vinteren og er i god form.
Den ene av dem - "Kristina" - som jeg har oppkalt etter barnebarnet mitt startet blomstringen først.
Den er virkelig en skjønnhet synes jeg, og jeg er mektig stolt over at den er blitt til i min hage. "Kristina" har nydelige kronblader, det ene laget etter det andre, flott farge og en behagelig og god duft. Hva mer kan man ønske seg?

Barnebarnet Kristina er jeg selvsagt også mektig stolt av og hun er enda skjønnere enn peonen hun har gitt navn til.
Her sitter hun på gulvet og "hjelper" sin bror med å åpne fødselsdagspakkene.
Jeg har strikket en bolero til henne som hun kan ha på seg når sommerværet er litt kjølig og skuldrene trenger litt luning, eller rett og slett bare fordi det er fint med bolero.
Oppskriften til denne har jeg funnet her på bloggen G-Anette`s Kreativiteter.
Jeg har strikket den i Duett fra Sandnes garn og det er litt tynnerer enn garnet i oppskriften, men det geniale med denne oppskriften er at det er super enkelt å bruke andre garntyper eller tykkelser for da strikker man bare med litt fler/færre masker og lager fler/færre mønsterrapporter - alt etter behov. Jeg glemte å ta bilder av den før den ble gitt bort så derfor har jeg ingen bilder av den forfra, men gå inn på linken til oppskriften så ser du den forfra også.
Ellers holder jeg fremdeles på med eksperimentering på garnfargefronten og det er bare så himla gøy! Jeg har ikke kommet til plantefarging ennå og gjør det vel heller ikke før jeg har tømt butikkhyllene for konditorfarge. Akkurat nå ligger det et nøste med grønt garn i gryta og det er like før jeg skal ta det opp for skylling og vasking. Etterhvert kommer det nok bilder og kanskje noe ferdig strikka av garnet "mitt".

Roseballet erklæres åpnet

2011-06-09T09:43:00.000+02:00

Dette har jeg ventet på lenge, lenge, og endelig er årets roseblomstring i gang! Det har gått hardt utover rosebuskene mine denne vinteren også, og det er jo forståelig for slike vintre som vi har hatt de to siste årene er de slett ikke vante med. Jeg har mistet fire stykker denne vinteren, men det rare er at jeg er så smått likeglad. Jeg er glad i roser fremdeles, jeg elsker duften av dem og jeg elsker å plukke buketter, men og det er et stort men - de krever en god del stell og omtanke og det har jeg ikke lenger kapasitet til å gi dem.

Det passer meg i grunnen utmerket at det blir færre av dem, så får jeg heller ta vare på de jeg har, og det er likevel mange.

En gang hadde jeg som mål å skaffe meg hundre forskjellige roser og jeg var ikke langt fra det målet for et par sesonger siden. Nå har jeg godt og vel 70 forskjellige sorter, så det er mye å glede seg over ennå.

Jeg har sågar en egen roseblogg, men der har det vært stille leeenge, og jeg har bestemt meg for at den skal avsluttes og innlegg om roser får komme her på denne bloggen.

Rosene mine skal glede meg også denne sommeren - HURRA!

Første forsøk på garnfarging

2011-06-08T15:15:00.000+02:00

Å farge mitt eget garn har lenge vært en drøm, men nå endelig har jeg gjort mine første spede forsøk.

Jeg har en hel haug med hvite/beige nøster av ullgarn uten navn eller annen merking, og det var noen av disse som ble brukt til den første testen. Det ligger enda flere nøster i kurven så det blir nok noen nye forsøk om ikke så lenge. Garnet er av forskjellige tykkelse og det er ikke så mye av hvert slag så det blir nok ikke noen store prosjekter på pinnene, men et eller annet må jeg jo bruke dem til så jeg kan få testet hvor godt fargen holder over tid og i bruk.

Jeg har lest om fremgangsmåter for farging av garn på nettet og måten jeg har gjort det på er nok en blanding av flere vil jeg tro.

Og slik gjorde jeg :

1: Garnet ble først lagt i bløt i lunket eddikvann noen timer.

2: Så helte jeg noe av vannet i en gryte og blandet inn fargen før garnet ble lagt oppi. Det var ikke mer vann i gryta enn at det så vidt dekket garnet.

3: Varmen ble satt på, jeg brukte svak/middelsvarme og mens jeg ventet på at det skulle begynne å dampe fra gryten rørte jeg om med jevne mellomrom. Det er sikkert en viss temperatur som er ideell, men jeg har ikke noe å måle temperatur i grytene med så jeg tok det hele på gefylen. Det fikk ligge å kose seg oppi der til det dampet skikkelig, men ikke kokte! Så tok jeg gryta vekk fra plata og lot det stå til det ble lunket, før jeg gjentok hele denne prosessen en gang til.

4: Så var det tid for skylling i rent og lunket vann - helt til det ikke var farge på vannet.

5: Hespene henges til tørk før de nøstes opp.

Brunt: Jeg fylte to gamle strømper med sort te og lot de ligge å trekke i eddikvannet en stund før garnet (59 gr.) ble lagt i.

Turkis: 1 flaske blå konditorfarge til 50 gr. garn

Rosa/rødt: 2 flasker rød konditorfarge til 32 gr. garn

Gammelrosa: Mitt første forsøk så her brukte jeg rester av rød og grønn konditorfarge.

Grønn: 2 flasker grønn konditorfarge til 34 gr. garn

De to minste nøstene er farget i "restevann".

Nå gjelder det bare å finne på noe lurt å bruke dem til!

Strikkejakke og magnolia

2011-06-06T08:40:00.001+02:00

Vi har vært på hytta noen dager og riktig kost oss i den flotte norske forsommeren. Jeg hadde strikka ny jakke til eldste barnebarnet mitt og da de kom på besøk en dag var det en finfin anledning å prøve ut jakka. Det er viktig for han at den ikke klør og det er viktig for mor at den kan vaskes i maskinen, men jeg vil gjerne strikke i ren ull og med disse kravene er det ikke så lett å finne det gode utvalget av farger og tykkelser. Jeg tar gjerne i mot tips om garnmerker som har disse kvalitetene og jeg kunne godt tenke meg garn med litt sterke og klare farger.

Jeg sydde på et traktormerke (for gutten har vært glad i traktorer helt fra han var bitteliten) og skulle gjerne hatt traktorknapper, men det klarte jeg ikke oppdrive noe sted. Mens jeg syr på traktoren får jeg assosiasjoner til Moods of Norway, underlig egentlig for jeg er ikke spesielt opptatt av merkeklær. Moods of Norway har forøvrig et motto som jeg liker:

" Our main goal, besides making our grandmas happy, is to make happy clothes for happy people around the world."

Nå har ikke jeg noe ønske om å lage klær for all verden, men jeg liker å lage klær som mine barnebarn og mødrene deres blir glade for og da blir jeg jo glad selv også!

Utgangspunkt for mønsteret er hentet fra boka "Strikk til nøstebarn" av Kathrine Gregersen, Kragejakke i 3- trådsgarn, jeg har bare gjort noen små endringer på masketall og lengdemål, og garnet er Merino Extra Fine fra Drops.

Junimagnoliaen min har sprunget ut mens vi var borte, heldigvis fikk jeg tatt noen bilder i går kveld, for nå er det mørkt grått i været og det bygger seg opp til regn og torden. Grøss og gru!

Sorry!

2011-05-27T08:55:00.000+02:00

Jeg beklager til alle dere som lurer på hvorfor jeg ikke kommenterer hos dere, men jeg får det ikke til!
Jeg prøver og prøver, noen ganger går det og det føles nesten som om jeg har vunnet en premie, andre ganger får jeg bare beskjed om å logge inn ??? Jeg har da gjort det! Jeg prøver å logge inn på nytt, og på nytt.... Til slutt gir jeg opp, jeg kan ikke bruke halve dagen på å logge inn til ingen nytte. Jeg skjønner meg ikke på dette her, så alle dere som venter på en kommentar får bare vente til jeg finner ut av dette eller til det hele går over av seg selv.

Ellers blir det ikke mye av verken haging eller stikking for tiden.Ute regner og blåser det som om det skulle være høsten.
Jeg hørte en værprofet hadde spådd at april skulle bli usedvanlig varm, men mai heller kald og sommeren skulle ikke komme før rundt st.hans og være av det skiftende slaget. Så langt har han fått rett, men jeg håper varmen kommer snart og at sommeren blir varm og god. Jeg er lei sofaen og skulle så gjerne slengt meg ned i hengekøya utenfor.

Travle dager

2011-05-24T11:38:00.001+02:00

Det er travle dager i hagen nå, og jeg storkoser meg. Kroppen fungerer rimelig bra, og det må nytes!
Jeg rydder og luker, planter og graver. Helt fantastisk!

Det blir liten tid eller overskudd til strikking, men det gjør absolutt ingen ting. Strikke kan jeg gjøre senere.

Blomster og planter gror så det knaker, og stadig vekk dukker gamle kjente frem og byr på blomster eller svulmende og løfterike knopper.

Stæren har det også travelt. Det er tre par stær som hekker her i hagen, to par på taket og et par i kasse, og nå har de en skokk med sultne unger å mette. De flyr i skytteltrafikk med mat inn og etterlatenskaper ut. Det er vel ikke så lenge før ungene er på vingene tenker jeg. Ungene skriker etter mat dagen lang, og lyden høres godt, - det er ikke mye fred å få for de hardt arbeidene foreldrene.
Et blåmeispar har også slått seg ned i ei kasse og foreløpig er det ganske stille der, men det varer nok ikke lenge før det blir liv og røre også i den kassa.
Maidagene flagrer avsted akkurat som de tidligste tulipanene. Heldigvis har jeg en del av de sene tulipanene også, så tulipantiden er ennå ikke over. Det er lurt å fjerne frøhodene på avblomstrede tulipaner har jeg lært. Det skal hjelpe tulipanene til å samle krefter i løken for å sikre neste års blomstring i stedet for at all næring og kraft skal gå til frøproduksjon. For tulipaner vil jeg ha neste år også! I år har jeg - bank i bordet - ikke hatt rådyr i hagen, men nå er det vel heller tvilsomt at de kommer og da får vel roseknoppene også stå i fred.

I dag blåser det så hardt at det nesten ikke er mulig å være ute, og regnskurene kommer med ujevne mellomrom. Glad jeg ikke er fisker og må på sjøen, istedet blir det vel litt strikking og kaffekos tenker jeg, og det passer meg utmerket. Det er noen dager siden jeg begynte dette innlegget og nå merkes det godt i kroppen at jeg har vært en smule overaktiv i det siste, så sofa og strikkepinner er tingen!

Et lite under

2011-05-11T09:44:00.004+02:00

Det føles som et lite under å se at junimagnoliaen min har satt knopper. Det er vel fire,fem år siden jeg plantet den og nå, i år er det første gang den setter knopp.
Jeg har fulgt med hver vår og tittet og titte, men - nei ingen knopp å skue før nå. Jeg viste jo at det kunne ta mange år før den blomstret og jeg hadde vel strengt tatt ikke ventet noen knopper i år heller, men nå står jubelen i taket, den har faktisk TRE knopper!!!
Nå håper jeg sterkt og inderlig at knoppene skal springe ut slik at jeg får sett den i blomst.
Junimagnolia eller Magnolia sieboldii som den heter på fint er en fantastisk plante, eller et lite tre er vel riktigere å si.
Den er hardfør mange steder i Norge (H4), så om det skulle friste med et eksemplar er det bare å sjekke forholdene der du bor og finne det riktige stedet i hagen.

Her (Aboretet og Botanisk hage på Milde utenfor Bergen) kan du lese litt mer og også se bilde av den fantastiske blomsten.

L for læring

2011-05-04T12:13:00.009+02:00

"I et tradisjonelt atferdsperspektiv skjer læring ved at en person gjør noe observerbart som han ikke kunne før læringen."

(sitat fra Wikipedia)

Læring er morsomt når man ønsker å lære. Det var ikke alltid like morsomt på skolen når man måtte lære noe som andre synes man burde kunne. Nå derimot kan jeg lære akkurat det jeg har lyst til å lære, og akkurat nå har jeg lyst til å lære nye sokkestrikketeknikker, og da trengs øving! Det kunne stått en stor L på disse sokkene, L for "øvelseskjøring" og læring! Jeg vil lære meg å strikke sokker fra tåen og opp, og jeg vil lære meg å strikke sokker på rundpinner, en eller to, og jeg vil finne den måten å gjøre det på som passer best for meg og min fot. Fremdeles er jeg på leit etter en slags formel som kan brukes på alle slags sokker, slik jeg har når jeg strikker fra toppen og ned. De fleste sokker jeg har sett (som er strikket fra tåen og opp) har en eller annen detalj som jeg ikke er så godt fornøyd med, enten er hælen for liten/kort eller tåen for spiss og rett, men jeg tror jeg er på sporet av noe som kan vise seg å bli ganske brukbart for meg. De første sokkene er strikket i malabrigo, kjøpt hos Projo, og det er forøvrig et strålende garn, supert å strikke med og så er det så fabelaktig godt å ha på seg. Fargene er også noe for seg selv. Jeg bare må vise hvordan det spiller i forskjellige sjatteringer uten å være rotete! Her har jeg forsøkt meg med mønster, to rundpinner og en rund tå. Det er ikke strålende arbeid, men jeg er likevel godt fornøyd, for jeg fant etter hvert ut av hvordan den runde tåen kunne lages, og den passer meg og min fot. Nå gjenstår det bare en viss perfeksjonering, så skal jeg lære meg å strikke den mønstrete også. Å strikke på to rundpinner var ikke greit i begynnelsen så jeg skiftet til det gode og vante; fem strømpepinner. Avslutningen/fellingen er også en sak jeg fant ut at jeg måtte se nærmere på. Her har jeg felt på vanlig måte og det ble litt for stramt. De blå sokkene er strikket i Arwetta, et nytt garn for meg. Jeg liker det på foten, men det var ikke så lett å plukke opp masker som var mistet av pinnen uten at tråden delte seg. Her har jeg strikket en flat tå, og brukt magic cast on. Litt plundrete denne første gangen, og ikke ble det særlig pent heller. Hælen er med forsterket stykke på hælkappen, akkurat som når jeg strikker oppe fra og ned. Det gikk greit og dette er en god hæl, men hvordan kan man strikke mønster på en slik hæl? Fellingen er gjort løsere med en metode jeg fant her, og det funker!

Nå var jeg klar for et ferdig laget mønster og valgte pinneguris Jessi sokker. Jeg hadde ikke garnet hun har brukt, så her ble det Fabel. Sokkene er utrolig flotte, hvem trenger flerfarget og selvmønstrende garn når man kan strikke slike fargeglade og strålende sokker? Tåen er en smule for smal for meg, så om jeg strikker disse en gang til vil jeg legge opp flere masker. Jeg har også valgt en annen felling enn hun har, simpelten fordi jeg ville felle på en måte jeg aldri har gjort før på sokker, med hestetømmer. Nå strikket jeg nesten hele sokken på to rundpinner og jammen begynner det ikke å sitte i fingrene. Ja jeg begynner faktisk å like det!!

Prinsessedans i det grønne

2011-04-27T11:55:00.001+02:00

Prinsessa mi har fått ny jakke og kanskje er det derfor hun danser av glede. Eller kanskje er det bare det man gjør når man er to og et halvt og "slippes løs" på en gressplen?
Jakka har jeg holdt på en god stund og bare strikket på den litt sånn i ny og ne, imellom alle de andre strikkeprosjektene mine.
Faren med i ny og ne prosjekter er at de kanskje aldri blir ferdige og skulle de bli ferdige så er de sannsynligvis for små. Full av bange anelser bestemte jeg meg for at nå skulle den bli ferdig, selv om det er nesten sommervarmt og behovet for ulljakker er avtagende. Jeg hadde lagt opp til størrelse to år for jeg visste at mange av mønstrene fra Sandnes Garn er store i størrelsene og prinssessa mi er ikke noen stor toogethalvtåring. Det var visst ingen grunn til bekymring, jakka er mer enn stor nok og vil være akkurat passe tror jeg når ulljakkebehovet igjen blir økende. Ikke for det - man kan nok av og til ha bruk for en tynn ulljakke sommertid også, så da får den bare henge og slenge litt noen måneder.

Mønster: Fra heftet Lanett baby - 0812 o-4 år.
Garn: Lanett
Pinner nr: 2,5 og 3

Hageglimt

2011-04-26T15:24:00.001+02:00

Så er det den tiden på året igjen, georginer og andre planter som er drevet inne skal herdes for å klare overgangen fra innelivet til utelivet på en best mulig måte. Jeg har funnet fram den gamle vogna mi, og takk og lov for at jeg ikke har kastet den! Den er gull verd når plantene skal ut og inn av kjelleren.

I hagen gror det så man nesten kan høre det. April har vært usedvanlig varm, selv om vi her ute i havgapet har merket at tåkelufta kan være kald, så har vi hatt mange gode dager ute. Det er ikke mye jeg får gjort i hagen og ugresset gror om kapp med alt annet, men i år gjør det ikke så veldig vondt heldigvis.

Jeg nyter alt som blomstrer, alle fargene og insektene som surrer. Ugresset kan jeg ta litt etter litt, jeg gidder ikke stresse mer i hagen, jeg vil ikke bruke kreftene på det jeg ikke kan - basta!
Langfredag kom mitt femte barnebarn og det var en gutt - akkurat som ventet. Han er frisk og fin og helt til å spise opp! Foreløpig har han ikke fått noe navn, så jeg foreslo (med et smil) Fred Dag, men det falt ikke helt i smak, så forløpig heter han bare lillebror. Jeg har selvfølgelig strikket litt, men det får komme en annen gang.

Mål nr. 1 innen sokkestrikkekunsten

2011-04-14T11:32:00.000+02:00

Hipp hurra!

Jeg har klart mitt mål nr 1 innen sokkestrikkekunsten nemlig å strikke sokker fra tåen og opp.

Det er så mange av dere som sier at å strikke fra tåen og opp har mange fordeler og da var det klart som dagen at dette ville jeg også lære.

Jeg ser jo at det kan være greit når man ønsker foreksempel å bruke hele nøstet og slippe alle de små restene man får når man sparer litt på garnet for å være sikker på at sokk nr. to blir like lang som sokk nr.1.

Jeg har forsøkt dette før, men kom aldri særlig langt før jeg gav opp. Det var knotete å begynne og vanskelig å holde arbeidet på en god måte synes jeg. Men har jeg betsemt meg for noe så ....

Jeg har lett høyt og lavt etter oppskrifter, forklaringer og fremgangsmåter og da jeg skulle gjøre neste forsøk landet jeg på Arribasokker fra EMS design. Forklaringene er gode og lette å skjønne, jeg fikk det til på første forsøk. Tåen var grei å strikke og jeg knotet ikke i det hele tatt!

Oppskriften er skrevet for et noe tykkere garn enn det jeg hadde så jeg økte til litt flere masker og strikket i veg og håpet det ville være like lett når jeg kom til hælen.

Jeg fulgte oppskriften på hælen til punkt og prikke, og den var sannelig min hatt like enkel som tåen.

Jeg er strålende fornøyd med meg selv og jeg vet at dette kommer jeg til å gjøre omigjen. Nå har jeg lært meg en måte å gjøre dette på, men jeg vet jo at det finnes mange, mange flere. Neste gang vil jeg forandre litt på tåen, for mine føtter er ikke så begeistret for denne litt spisse tåen som sokkene fikk. Jeg vet jo hvordan det funker nå, så da begynner improvisasjonene! Hælen vil jeg finne en annen måte å strikke på for denne ble etter min mening litt snodig og kort. Jeg har sett oppskrifter på kilehæl og det har jeg lyst til å prøve. Men er det noen som vet om det går å strikke forsterket hæl? Og hvor finner jeg en oppskrift med det? Rart kanskje at jeg er så fornøyd når det er så mye jeg vil forandre på? Ikke i det hele tatt, sokkene sitter slett ikke verst på foten og jeg har LÆRT noe jeg ønsket å lære!

Oppskrift: Arribasokker - EMS design

Garn: Fabel fra Drops, 74 gr.

Pinner nr. 2,5

Frk. Blått til lyst

2011-04-12T16:37:00.001+02:00

Nok en gang er det frøken kåring hos moseplassen og jeg hiver meg med. Denne gang er det virkelig snakk om store premier også, så konkurransen blir nok stor. Men det viktigste er jo som kjent å delta. Jeg plantet for noen få år siden ei lita tue med blåveis (kjøpt og betalt for) og nå gleder den meg med de nydeligste blå vårblomstene en kan tenke seg. Her på våre trakter er det langt mellom blåveistuene i skogen, og derfor er gleden ekstra stor over å ha sin egen private tue som ingen får plukke av.

Lue i en fart

2011-04-10T18:32:00.000+02:00

Plutselig var det nesten sommer, sola varmer og påkledningen blir lettere. Pixielua som har vært så god å ha i hele vinter ble bare så altfor varm. Er det ikke snodig at varmen kommer like plutselig hvert år? Akkurat som jula på kjerringa!
Vårluene fra i fjor er for små og ingen har ennå rukket å tenke på å kjøpe nye, tynne og lette luer. Det er jo tross alt ikke så lenge siden snøen gikk.
Mormor fant frem noe lerkegarn og strikket ny lue til barnebarnet. Kombinasjonen ull/bomull er perfekt til ei overgangslue. Vekk med pixien og på med lerke mens vi venter på at capsene og solhattene skal overta.
I dag har vi plukket den første buketten med hvitveis, stekt vafler ute og bare kost oss i det gode været. Jeg har fått med meg at det sannsynligvis ikke kommer til å vare, så nå må vi bare nyte så lenge vi kan.

"Hullete" sokker for første gang

2011-04-08T13:44:00.002+02:00

Det begynte med at jeg hadde noe grønt garn kjøpt av de driftige og dyktige damene hos tuLLiBaLL. Og når jeg skriver grønt så er det GRØNT. Bildene her lyver så det renner av dem. Sjekk det nederste bilde, det er samme sokken men fargene er helt forskjellige. Hva kommer det av at det er så vanskelig å få de riktige farger på bilder? Jeg hadde så lyst til å prøve tuLLiBaLL garnet og det grønne her falt i smak på bildet, men virkeligheten er bare SÅ mye grønnere og slett ikke like fin etter min mening. Det stod riktignok i beskrivelsen av garnet at det var skarpt grønt, men det la jeg ikke så mye vekt på for fargen på bildet var jo så fin! Hva gjør man da? Når man har dette garnet som

kjennes så godt ut, bare at fargen ikke stemmer? Jeg fant ut at nå var tiden inne til å slå flere fluer i et smekk. Jeg har jo faktisk flere mål, nye ting jeg ville prøve på innen sokkestrikkekunsten.

1..strikke fra tåen og opp

2. strikke med en rundpinne og

3. strikke "hullete" sokker

Jeg startet friskt og freidig med nr. 1 på lista, men aldri har jeg vel knotet mer. Det var slett ikke behagelig å starte med tåen, det var så innmari vanskelig å holde ordentlig i strikketøyet. Dette gav jeg opp, men kanskje litt for fort. Jeg holder fremdeles på at dette skal jeg lære.

Nr 2 var forsåvidt grei nok, men jeg hadde en pinne som var for kort og gav opp det også. Øverst på ønskelista nå står en skikkelig lang rundpinne.

Men nr.3 gikk det bedre med og jeg har strikket mine aller første sokker med hullmønster:)

Mønsteret var gøy å strikke, og faktisk ganske pent. Jeg gjorde de en mønsterrapport lenger på skaftet simpelten fordi jeg glemte å telle, lengden ble bra likevel og jeg er fornøyd. Det ble et par endringer til; hælen strikket jeg som forsterket hæl og tåfellingen gjorde jeg firedelt. (Men det var rett og slett fordi jeg ikke skjønte oppskrifta)

Helt på tampen står det i oppskrifta : " Weave in all ends and block well", å feste trådene er jo greit, det gjør man bare, men blokke? Er det noen som blokker sokker? Gjør dere det? Jeg gjorde det ikke og kommer ikke til å gjøre det heller, det blir liksom samme saken som å stryke undertøyet sitt. Det gjør jeg bare ikke!

Garnet er nydelig, godt å strikke med og godt mot huden. Jeg kommer garantert til å prøve andre farger i dette garnet. Men hva gjør jeg med det hespe som fremdeles ikke er nøstet? Jeg kjøpte to hesper likegodt.

Sokkemønster er fra knitty og heter Monkey.

Pinner nr. 2,5 og jeg brukte 90 gr.

Ps: Jeg legger til sånn i etter kant at fargen på garnet heter Eføy (det burde kanskje sagt meg noe) og garnet er RRåll.

Noen ganger er det all right...

2011-04-06T10:32:00.007+02:00

...noen ganger er det all right, noen ganger er det helt all right å strikke uten oppskrift, at solen skinner så det går ann å ta bilder ute, at våren er her så man kan plukke blomster til den beste voksne i barnehagen, ja noen ganger er det bare all right alt sammen!

Mormor sa at det var all right å plukke noen blomster i hagen, mormor tenkte på krokusene og at det var bedre "I" fikk dem enn at de skulle ende som rådyrmat, noe de sannsynligvis kommer til å gjøre nå siden barnebarnet bare var interessert i fjorårskvistene fra isopen.

Underveis skal det tømmes litt vann i trillebåren så klart. Legger du merke til blåveisene som titter forsiktig opp inne blant de tørre kvistene til peonen? Klikk på bildet så ser du dem kanskje.

Til slutt må man ha litt grønt i buketten og eføyen er grei å ty til når det ikke er så mye annet grønt å ta av.

Genseren er perfekt til å ha på seg ute nå på tidlige og kjølige vårdager, etter hvert blir den nok for varm, men den er strikket litt i største laget så kanskje blir den all right til høsten også. Jeg har ikke noe oppskrift, bare strikket på "gefylen" og da er det med størrelser ikke alltid like lett. I hvertfall ikke når det å prøve er en prøvelse.

Det var ei lue jeg så strikket i dette ribbemønsteret som inspirerte meg; jeg tror det er en slags falsk patent. Ribbemønsteret er tettere enn vanlig ribb, men samtidig godt og elastisk. Kragen er bred og stor, men samtidig slutter den godt om halsen og med en slik krage er det lett som bare det å ta genseren av og på. Vanligvis så strikker man en slik krage på maskene fra nakken og sidene og syr fast de nederste kantene til bolen. Jeg vil helst unngå for mye etterarbeid med sying og slikt så jeg gjorde en vri denne gangen. Maskene midt på bolen som man pleier å felle lot jeg bare stå på en pinne og så strikket jeg den ene siden sammen med maskene herfra underveis. På den måten ble det bare en side å sy fast! Jeg synes det ble all right.

Garn: Drops merino extra fine

Pinner nr 3 og 3,5

Størrelse. Ca 3 år.
Det gikk med ca 4oo gr brunt og litt blått - ferdig med trådfeste og det hele veier genseren 402gr.

En UFO er ferdigpjonet

2011-04-01T14:27:00.000+02:00

I februar 2009 heklet jeg to par votter og ei lue, men det ene paret med votter er blitt liggende i festekurven min helt til i dag. Det har irritert meg en stund at de aldri er blitt helt ferdige og idag tok jeg fatt og etter noen ganske få minutter var det gjort.

Nå skjønner jeg hvorfor de ble liggende, eller det er iallefall det jeg prøver å innbille meg - de er ikke så gode i passformen som det første paret og fargene er heller ikke like fine. Da jeg hadde disse på den gamle bloggen var det noen som kommenterte at det så ut som de var pjonet. Jeg hadde aldri hørt om pjoning før så dette måtte jeg undersøke. Pjoning er for så vidt det samme som hekling har jeg skjønt, men man hekler bare kjedtmasker enten i det ytterste eller innerste leddet.

Teknikken er gammel, men det er ikke så lett å finne sikker informasjon om hvor den oppstod eller hvordan den har spredd seg. Jeg kjøpte meg en bok om pjoning "Pjoning i mitt hjerte" av Monica Beate Storø Schulz for å lære mer om pjoning som har fasinert meg helt siden jeg oppdaget at jeg hadde pjonet uten å vite det selv, og der finnes mange oppskrifter og en god innføring i teknikken. Det frister å forsøke seg på litt mer avansert pjoning, med flere farger og litt mønster, så kanskje en vakker dag....
Når man pjoner kan man bruke en vanlig heklenål og da fortrinnsvis en som er litt større en det garnet skulle tilsi. Det finnes også spesielle pjonekroker, men det er ikke nødvendig. Ved å goggle pjoning kom jeg over flere sider med både forklaringer og oppskrifter. Solveig med bloggen Solveigs lek med garn og pinner er en flittig pjoner gå inn der å ta en titt på det hun har laget.
Helt til slutt en videobit av forfatteren til boka jeg nevnte som forklarer hvordan man pjoner.
Det ser ikke ut til at jeg klarer å få den inn her i samme innlegg så den får komme for seg selv. Jeg har ikke lagt inn noe fra Youtube før, kanskje det er noen av dere med god erfaring som kan fortelle meg hvordan?
Og innlegget mitt er ikke sponset hvis noen skulle tro det.

Pjoning - grunnkurs

2011-04-01T14:26:00.000+02:00

Bygger bestemødre rede?

2011-03-29T13:50:00.001+02:00

I de siste årene har det vært mye snakk om kommende mødres "redebygging". Man kan lese på utallige blogger rundt omkring hvordan den enkelte opplever det å forberede seg på at en ny liten verdenborger, den viktigste av alle, snart skal gjøre sin entre.
Jeg kan ikke huske at det noen gang var snakk om redebygging da jeg ventet mine, men jeg liker begrepet, det beskriver på en fin måte den forberedelsen som skjer både i hodet og på det rent praktiske planet. Når tiden nærmer seg er det viktig å ha alt man trenger i hus, og det er godt å vite at den lille har alt det nødvendige og litt til. Så mens man venter bygger man rede, strikker og syr, handler og ordner seg med nødvendige remedier. Det er ikke lite som skal til for de yngste av oss, vogn og seng, stellebord og stoler og seter både her og der. Da mine var små og lå i bagvogn var det vel aldri noen som hadde hørt om babysete til bilen, vi festet bagen i baksetet med sikkerhetsbelte, noe som forøvrig slett ikke fantes i alle biler, og dett var dett!
Jeg har hatt litt redebyggerfølelse jeg også i det siste, selv om jeg "bare" er nybakt bestemor og blivende bestemor, for om noen ganske få uker ventes mitt 5 barnebarn. Det siste jeg har strikket er et vognteppe, den lille skal jo ligge lunt og varmt i vogna si og et vognteppe i ull skulle hjelpe til i så måte.
Jeg har brukt Drops merino extra fine. Mønsteret er mitt eget og finnes foreløpig bare i mitt hode, men det er såre enkelt; en kant i ribbestrikk rundt hele teppet og fletter i midten.
I fest(e)kurven min ligger noe lyseblått som ikke er trådfestet ennå, men det skal nok rekke å bli ferdig i tide:)

Julegaven for mars måned

2011-03-28T08:25:00.002+02:00

Julegaven for mars er klar.

Denne gangen ble det en helt enkel lue med dusk, og selv om jeg har kalt den mars lue er det ikke noe automatikk i at det skal komme en ny lue hver måned, det ble bare sånn for ferbruar og mars.

Denne er strikket i Merino extra fine fra Drops, et nydelig garn både å strikke med og å ha på seg. Det er 100 % merino ull som er superwash behandlet og derfor velegnet for dem som ikke er så glad i å vaske for hånd. Og det beste av alt - det klør ikke en plass!

Formen er superenkel og rask å strikke. Begynn med en ribbekant nederst og når den er lang nok så øker du et ønsket antall masker. Jeg strikket den aller første omgangen rett for å få en liten kant nede før ribben. Når lua er lang nok feller du av ved å strikke to og to masker sammen med en omgang uten felling mellom til du har et passende antall masker igjen som tråden kan trekkes gjennom. Lag en dusk og fest i toppen. På min lue er det lagt opp 88 masker på pinne nr. 3,5. Jeg har økt en maske sånn ca i annet hvert ribbefelt.

Den gode tå

2011-03-24T08:04:00.000+01:00

Jeg har oppdaget og lært en for meg ny måte å felle av sokketåen på.
Jeg liker at tåen er rund og ikke spiss. Passformen betyr mye så opp gjennom mine strikkeår har jeg lagt meg til en måte å felle på som jeg har vært brukbart fornøyd med. Jeg har brukt den tradisjonelle måten med fellinger i sidene, men med mye tettere fellinger de siste omgangne. Stort sett har jeg begynt fellinga når sokken når tuppen av lilletåa, og felt med tre omganger mellom, så to omganger, så en omgang før jeg har fellt på hver omgang til slutt. Denne metoden har gitt en god tå, men jakten på en bedre og rundere og samtidig pen tå har ligget i bakhodet lenge. Jeg har prøvd mange forskjellige tåfellinger, men ingen har passert nåløyet før nå. Anne på landet hadde for en stund siden et innlegg om akkurat tåfelling og jeg leste og nikket og bet meg merke i den firedelte tåfellinga som jeg har prøvd ut først nå. Tåfellinga som gir den rundeste, beste og peneste formen jeg vet om - så langt - og nå tror jeg at den er blitt min favoritt.

Fordelen med blogging er at man stadig vekk lærer og oppdager nye ting og får ny inspirasjon som foreksempel en nye måte å felle av sokkene på. En annen ting jeg har plukket opp i bloggland et sted er hvordan man strikker forsterket hæl. Det gir en pen og ja, sterk hæl. De aller fleste sokkene min får nå forsterket hæl.
Babbens ideverksted er en blogg jeg har blitt kjent med for en liten stund siden. Hun liker også å strikke sokker og har laget mange flotte sokker med henvisninger til oppskriftene. Noen av sokkene hun har strikket står på min strikkeliste og neste gang jeg kommer i sokkemodus skal jeg teste noen av dem - pluss at jeg fremdeles har som mål å lære meg å strikke fra tåen og opp.

Herlig, herlig

2011-03-22T11:58:00.000+01:00

Helt innerst ved husveggen, sørvendt og solrikt har jeg noen herlige vårgleder. Løkene/knollene er satt der for at jeg skal kunne nyte blomstringen så tidlig som mulig, og det slår aldri feil. Hvert år kommer snøklokkene veldig tidlig og ikke lenge etter kommer krokusene. I dag oppdaget jeg de aller første krokusene i blomst.
Snøen er så godt som borte i hele hagen, men mange steder er jorden ennå frosset og iskald så jeg må nok vente en stund før det dukker opp krokus andre steder.
I dag har jeg begynt å sette georgineknollene mine for driving. Det er nok litt senere enn jeg ellers pleier, men i år ble det sånn. Jeg rakk ikke alle før kreftene var oppbrukt, men jeg håper resten kan komme i potter og jord i morgen.
Planterommet mitt i kjelleren er i gang igjen og det lukter så godt av jord og spede planter. Jeg har ikke sådd noe, men kjøpt en del stiklinger av sommerblomster på et gartneri.
Nå er det vår og hagesesong igjen!

Hva gleder du deg til?

2011-03-08T20:32:00.004+01:00

Hva gleder du deg til spør Anne på Moseplassen?
Et enkelt spørsmål, men akk så vanskelig å svare enkelt på, for det er jo så mye jeg gleder meg til.

Jeg gleder meg til å plukke de aller første hvitveisene, jeg gleder meg til å begynne med forsiktig rydding i hagen, jeg gleder meg til drivhuset kan "startes" opp igjen, jeg gleder meg til at det kanskje blir noe av noen av alle planene og ønskene jeg har for hagen denne nye og ubrukte kommende sesongen. Jeg gleder meg til

lavendelen blomstrer og humlene suser....

....for da er det sommer!

Jeg gleder meg til å kunne være ute, ta mine daglige rusleturer med kaffekoppen i hånda, stikke nesa ned i en rose eller ønske kjente og kjære blomster tilbake igjen. Plukke noen buketter, luke litt i ny og ne, sitte under parasollen med kaffen og strikketøy innen rekkevidde og med roseduften i lufta. Jeg har måttet lære meg å nyte istedet for å syte over alt jeg ikke får gjort de siste årene, og i år så tror jeg at jeg er rimelig godt forberedt på akkurat det.

Tenk å kunne rusle rundt i hagen med barnebarnet i nabohuset i hælene som spør om vi ikke skal plukke noen tomater? Både han og jeg liker disse små turene og vi smaker iherdig på det som hagen kan by på gjennom hele sesongen.

Det er livet det, og det er det jeg gleder meg til!

Vår?

2011-03-04T12:27:00.000+01:00

Ja, man kunne kanskje tro det etter forrige innlegg. Stæren er på plass fremdeles, det er en flokk på 16 stær som kommer innom for proviantering med jevne mellomrom hver dag. De har jo kommet så aldels for tidlig og jeg synes fryktelig synd på dem, for her er ikke mye mat å finne utenom på menneskenes fuglebrett. Ellers ser det ut som på bildet over her. Bildet er tatt i dag med nytt kamera. Jeg har fått et lite kompaktkamera og måtte bare prøve det. Jeg har aldri hatt et så lite kamera før så jeg er ikke helt fortrolig med formatet, men det er jo mye mer praktisk å ta med seg ut på tur.

Snøklokkene inne ved husveggen er begynt å komme til syne igjen, og tro meg - dette er det eneste grønne som er å se. De begynte blomstringen så optimistisk før siste snøfall og har siden da ligget under snøen, og det ser ikke ut til å prege dem i særlig grad.
Nå ønsker vi oss ordentlig vår, både stæren, snøklokkene og jeg!

Vårtegn

2011-02-27T16:07:00.000+01:00

I går så jeg årets aller første stær. Jeg løp for å finne kameraet, men i min iver glemte jeg å sjekke om minnekortet satt i. Det gjorde det ikke. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få sjangsen til å se dem igjen alt i dag, men heldigvis, de kom og de var mange fler. Det betyr temmelig sikkert at det er stær som har kommet sørfra og at det ikke bare var en eller annen våggal fugl som har overvintret.

Snakk om vårtegn og håp!

De var veldig sultne og hev seg over alt spiselig de kunne finne, meisebollene var ingen hindring.
Er de ikke fine?
Jeg håper inderlig at varmegradene kommer og snøen forsvinner - FORT - slik at de klarer seg. Det likner ikke mye på vår når jeg titter ut av vinduene så de har en hard tid foran seg om det ikke endrer seg snart.

Februar lue

2011-02-26T09:51:00.002+01:00

Februar nærmer seg slutten og jeg har klart å lage ferdig gaven i tide!
Denne måneden blir gaven min en lue som jeg har kalt Februar lue.
Mønsteret likner en flette, men er likevel ingen flette og det er ikke behov for hjelpepinne. Det blir en slags ribb, men denne måte å strikke ribb på er mye mer forseggjort, om man kan si det på den måten, enn en vanlig ribb. Den er elastisk så om det kan se smalt ut når det strikkes så passer den likevel godt til mange hodestørrelser. Første gang jeg så denne måten å strikke ribb på var på en sokkeoppskrift her.
Jeg har strikket den i to utgaver i to forskjellige slags garn, Nepal og Classic begge fra Drops. Den blå beholder jeg selv, men den hvite er julegaven min for februar.

Februar lue

Hvit lue: Garn - Alpaca Classic fra Drops - 75 gr.

Pinner nr. 3 og 3,5

Blå lue: - Nepal fra Drops - 7o gr.

Pinner nr. 3,5 og 4

Jeg strikker ikke stramt og velger ofte et halvt pinnenr. mindre enn det som er oppgitt på garnet.
Velg derfor pinnenr. som passer din strikkemåte.
Mønsteret består av fire omganger som repeters til passe lengde.

Mønsterrapportene:

1. omgang: Strikk 2 masker sammen, men ikke løft dem av pinnen. Stikk høyre pinne inn mellom maskene og strikk den første masken en gang til. Løft så begge maskene av pinnen, (= 1 vridning ) Gjenta dette på de to neste maskene. Strikk så 2 masker vrangt. Repeter ut omgangen.

2.omgang: Strikk 4 rett og 2 vrang ut omgangen

3.omgang: Strikk første maske rett, lag så en vridning over de to neste maskene (som beskrevet for 1. omgang). 1 rett og 2 vrang. Gjenta ut omgangen

4.omgang: Som 2 omgang.

Oppskriften er omtrent lik for begge luene.

Tallene i parentes er for den blå lua som strikkes i litt tykkere garn. Den hvite lua har fått litt lenger vrangbord, men lengden på vrangborden kan gjøres lang eller kort alt etter smak.

Legg opp 85 (76) masker på pinner nr. 3 (3,5) og strikk 3 r, 2 vr. rundt i 8 cm, ( 2r, 2 vr i 10 omganger)

Skift til pinner nr. 3,5 (4) og øk 1 (2) masker i hvert rettfelt slik:

For hvit lue :

Strikk 1 maske, plukk opp tråden mellom de neste 2 maskene og strikk denne vridd. Strikk 2 masker r og 2 masker vr. repeter ut omgangen.

For blå lue:

1 kast, 1 r, 1 kast, 1 r, 2 vr, gjenta ut omgangen. Strikk en omgang til og strikk da kastene vridd.

Begynn med mønsterrapportene og strikk til arbeidet måler 21 cm eller ønsket lengde, (8 mønsterrapporter).

For begge luene sluttes det av med pinne 4 før toppfelling.

Toppfelling: (lik for begge luene)

1. omgang: Fortsett med vridninger i rettmaskefeltet som tidligere, men strikk de 2 vrangmaskene sammen.- repeter ut omgangen.

2. omgang: 4 r., 1 vr. Repeter. ut omgangen

3.omgang: 1 r, 1 vridning, 2vr. sammen. Rep. ut omgangen

4. omgang: 3r, 1 vr. Repeter ut omgangen

5.omgang: 1r, 1 vr .Repeter ut omgangen

6.omgang: 1r, 2r sammen, 1 vr. Repeter ut omgangen

7. omgang: 2r sammen, 1 vr. Repeter ut omgangen

8.omgang: 1r, 1 vr. Repeter ut omgangen

9. omgang: 2 og 2 r sammen, Repeter ut omgangen

10. omgang: rett over alle maskene

11. omgang: 2 og 2 rett sammen ut omgangen

Trekk tråden gjennom de resterende maskene og fest.

Oppsamlingsheat

2011-02-23T10:24:00.003+01:00

Hjemmestrikkede barselgaver er populært i dag, og dattera mi strikker ikke selv så når hun trenger en liten barselgave er det godt å ty til mamma. Her har jeg strikket lue etter oppskrift fra boka Strikk til nøstebarn av Kathrine Gregersen. En kjempeenkel og rask liten lue å strikke. Sokkene er etter min favorittoppskrift. Det er bare to tråder å feste hvis man strikker med en farge, og så sitter de godt på foten har jeg fått høre.

Garn : Sublime baby cashmere merino silk dk

Pulsvanter etter samme oppskrift men i forskjellige garntyper. Jeg liker oppskriften og ville teste den ut for å finne det garnet som gjør seg best. Jeg synes de ble ok i alle de tynneste variantene. Det tykkeste garnet ødelegger litt av det fine og romantsk feminine utrykket disse pulsvantene har. Oppskriften er enkel og det går fort unna når man bare har lært seg å holde orden på vrang og rettpinnene.

Jeg har jo meldt meg på julegavealongen inne hos Annepålandet, men har ikke laget noen gaver verken for januar eller februar.

Nå begynner angsten for å henge for langt etter å melde seg. Jeg slenger derfor to, tre stykker av disse pulsvantene i julegavekurven og sier at det er min januargave.

For en god stund siden oppdaget jeg dette skjerfet og fikk så lyst til å forsøke å lage et maken. Jeg brukte opp noe garn som allerede var i hus for jeg ville teste ut oppskriften og se om jeg likte det like godt når jeg hadde strikket det selv. Nå er det kommet en helt ny variant av skjerfet, du bare må ta deg en tur innom å titte. Det er jo rene kunstverket! Tenk å lage noe så fint. Jeg er ganske bestemt på at en dag skal jeg strikke dette i et mer passende og fint garn. Fargen på bildet her er ikke helt riktig, den er finere i virkeligheten, grønnere og ikke så gul som bildet viser. Det var egentlig ganske kjedelig å strikke, men når jeg vet at resultatet blir bra så går det lettere.

Samtidig som Nessie ble strikket laget jeg også mine første Karius skjerf. De ble ikke så fine, altfor mye krøll i sidene synes jeg. Kanskje det hadde vært bedre med tykkere pinner. Bildet er tatt for en stund siden, vi hadde ikke fått snø, det var på den tiden snøklokkene begynte å blomstre her i hagen. Nå er de gjemt under et tykt snøteppe. Vi har virkelig fått vinter igjen, det laver ned med snø og mer skal det bli før mildvær og regn kommer til helga og lager ei " herlig" suppe.

elle-melle

2011-02-21T20:25:00.000+01:00

Nå har jeg også fått mitt eget merke.

Jeg hadde ikke lyst til å bruke bloggnavnet mitt, men finne på et flott og svingende navn til mine egne produkter. Det dukket opp mange brukbare navn, men det var ingen som pekte seg ut på noen særlig måte så jeg bestemte meg for å elle...... melle - og der var navnet mitt.

Det er bare produkter jeg selv har designet som får dette merket.

Pay it forward trekkning

2011-02-19T16:06:00.001+01:00

Jeg trekker ikke, men sender en gave til alle fire som har lagt igjen en kommentar under dette innlegget. Det ble litt for ille å skulle trekke ut tre vinnere av fire mulige. Alle dere fire er kjære bloggvenner og fortjener en liten gave og en symbolsk blomsterhilsen.

Berit som er glad i roser som meg.
Gamleheksa som tar de flotteste bildene.
duBedåre som er en kløpper i strikking.
Marit som har så fint navn og som er glad i hosta som meg.

Gavene er ferdige og klare til utsendelse (bare jeg kommer meg til butikken og posten)
Send meg en mail med navn og adresse så kommer gaven om ikke så lenge.

maritkarnesen@gmail.com.

"Festkurven" min

2011-02-18T10:33:00.000+01:00

Her er den - "festkurven" min!
Jeg skrev i et tidligere innlegg om "festkurven" min, det var selvfølgelig en liten tastefeil, men jeg likte den så godt at herved er festekurven min omdøpt til festkurven min. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det duBedåre!
Jeg kan ikke fordra å feste tråder, jeg elsker å begynne på noe nytt og dermed så ender det meste jeg strikker i en kurv i påvente av den siste finish. Så hender det at trangen til å tømme kurven kommer sigende og da blir det jo fest(ing). I allefall når arbeidet er gjort.

Å hoppe etter Wirkola.....

2011-02-17T14:21:00.003+01:00

....var sikkert ikke enkelt, men å "pay it forward" etter BeritT er jammen ikke enkelt det heller. For godt og vel et år siden la jeg igjen en kommentar hos BeritT og så var jeg jammen så heldig å vinne! En nydelig bok, en eske sjokloade og et nydelig kort i god, romantisk og nostalgisk form. Så nå er det min tur til å lage noe og jeg skjelver i beina når jeg skal sette utfor denne bakken og det har jeg min santen gjort i et år nå. Men nå har jeg tatt sats og setter utfor.

Regelen sier at når en har mottatt en Pay it forward gave,

så må en gi en gave videre til 3 nye innen 365 dager.

Derfor blir det loddtrekning av alle som

legger legger igjen en kommentar

og har lyst å være med på dette,

og 3 av dere skal få en gave fra meg.

Du må ha egen blogg for å være med...

Jeg trekker 19 februar.

Strikk til baby og basar

2011-02-15T11:10:00.000+01:00

På samme dag som forrige innlegg her i bloggen ble publisert ble jeg bestemor for fjerde gang til en frisk og flott liten gutt! Farmor måtte så klart finne frem litt garn og strikke en liten velkomst pakke til vidunderet. Jeg strikket ikke så mye før han ble født, bare denne her, for vi visste ikke om det skulle komme en jente eller guttebaby denne gangen. Jakka er mitt første forsøk på rundfelling og første gang jeg klipper opp til jakke. Tidligere har jeg klippet opp til genser og det er litt enklere synes jeg. Utfordringen ble å få til en fin knappekant. Jeg er ikke hundre prosent fornøyd men har skaffet meg noen nyttige erfaringer. Kanskje det hadde vært lurt med en oppskrift når man skal gjøre slikt for første gang, men jeg er heller dårlig til å følge oppskrifter. Garnet er Merino Extra Fine fra Drops og det er jeg iallfall godt fornøyd med. Det var første gang jeg strikket med dette garnet men det blir sikkert ikke siste gang.

Alle luene og pannebåndene er til en basar jeg lager noe til hvert år. De to øverste luene i bunken er strikket i det nye garnet Andes hos Drops. Det gikk med et nøste - 100 gr. til hver lue og da ble lua akkurat passe stor til mitt hode, ikke posete slik som lua på det nederste bilde, men ja, akkurat passe. Andes er en blanding av 65% ull og 35 % alpakka, et tykt og deilig garn. Det skal strikkes på pinner nr. 9, men jeg har ikke så tykke pinner så mine ble strikket løst på tynnere pinner, og det funket greit det. Lua på nederste bildet er strikket i Mirasol.

Pannebåndene er alle sammen strikket av restegarn. I festkurven min ligger det flere ferdige strikkerier, men de får jeg ta etter hvert.

Blir du med på fugletellinga?

2011-01-28T08:36:00.000+01:00

I morgen starter den store fugletellingen og alle kan være med.
Bare klikk deg inn på sidene til fuglevennen.no og gjør en enkel registrering så er du med. Det hadde vært gøy om vi kunne slå rekorddeltagelsen fra i fjor. Det er ikke vanskelig og du behøver ikke bevege deg utendørs engang. Du kan enkelt telle arter ved å titte ut av vinduene dine mens du sitter i godstolen og nyter en kopp kaffe!
Fuglevennen.no anbefales for alle med ny eller gammel interesse for fugler. Her er masse godt og nyttig stoff om fugler året rundt.

Det er nesten så jeg ikke tror det.....

2011-01-27T13:40:00.000+01:00

....men denne her lille tua med snøklokker er klare for å starte våren.
Her er det femdeles kaldt om nettene og frost i bakken , men disse står sydvendt og helt inne ved husveggen. Snøklokkene her er alltid tidlige og det er ikke uvanlig at jeg plukker snøklokker i januar, men etter denne vinteren hadde jeg ikke trodd det skulle være mulig.
Det er bare en ting å si : HERLIG!

Babyjakke med hestetømmekant

2011-01-25T15:45:00.000+01:00

Jeg har strikket en klassisk babyjakke, men i stedet for vanlige kanter har jeg avsluttet med hestetømmer. Hestetømmer bruker jeg ofte som erstatning for vrangborder, avfellingskanter eller på plagg som trenger et lite løft i form av en ekstra kant.

De er lette å lage, dette er noe alle som strikker litt får til.

Kan du strikke I-cord som knyttebånd på f.eks luer så vet du hvordan teknikken er. I-cord og hestetømmer er samme sak i grunnen. Jeg liker å kalle dem for hestetømmer.

Skal du felle av med hestetømmer så har du allerede maskene på pinnene, men skal du lage en ekstra kant må du først plukke opp masker og strikke en omgang eller to før du begynner på hestetømmekanten.

Jeg gjør det slik:

I første maske strikkes opp tre nye masker eller fler hvis du vil ha kanten bredere.

Personlig liker jeg best at kanten ikke blir for bred for da har den vanskeligere for å legge seg pent. Dette avhenger også litt av hvor tykt garnet er.

Så strikker jeg de to første maskene eller hen til siste maske før de opprinnelige maskene på pinnen.

Strikk tredje maske vridd sammen med den første masken på pinnen og sett alle maskene tilbake på venstre pinne. Tråden du strikker med skal ligge på baksiden og strammes lett når du begynner på ny pinne. Ikke snu på ardeidet. Gjenta til alle maskene er felt.

To til på to pinner

2011-01-19T15:05:00.003+01:00

Sokkene er strikket etter samme oppskrift som de i forrige innlegg, men jeg har laget en liten kant øverst på disse. I oppskriften er det strikket en slags vrangbord, men det ønsket ikke jeg. Sokkene strikkes som sagt på to pinner og man begynner under foten og strikker en liten såle og kile for å få sokken videre på leggen før det felles til hæl på den ene siden. Så er det bare å strikke så langt man ønsker eller for å være mer nøyaktig så bred man ønsker sokken skal være over vristen. Når den er bred nok økes det igjen til samme antall masker for å forme hælen på den andre siden. Mot tåen strikkes det forkortete pinner annen hver gang, og så snurpes det hele sammen med en tråd som følger med når du strikker. Enklet og greit. Tåen blir rommelig og god.

Sokkene kan man strikke i hvilket som helst garn, her er det bare å forsøke seg frem med antall masker og pinnetykkelser.

De brune sokkene er strikket i Alpa fra Trysilgarn. Det var noe gammelt garn som var blitt liggende i en skuff og helt bortglemt, sannsynligvis fordi det er av blandingstypen; akryl, alpakka og ull. Jeg er ikke noe særlig glad i akrylgarn. Men akkurat dette garnet er godt og mykt og jeg håper det varmer godt.

De sortmelerte er strikket i Fabel med dobbel tråd, et nøste sort og et nøste mønstret. En sokk veier 66 gram ferdig strikket og tråder festet. Pinner nr. 3,5

Sokker som strikkes med så pass tykt garn egner seg best som sofa/innesokker. Tror ikke de er så gode å ha ned i skoene, i allefall har ikke jeg så romslige sko. Kanskje i store gummistøvler ?

Kanten øverst er en hestetømmekant som er strikket på helt til slutt.

Jeg hadde planer om flere sokker med andre kanter og pynt, men så ble jeg plutselig lei. Jeg har nå strikket 8 par og det får holde for en stund. Nå har jeg lyst til å strikke noe annet.

Sokker på to pinner

2011-01-13T13:13:00.000+01:00

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i å strikke sokker, men jeg har vært ganske så konservativ i måten å strikke dem på. Alltid det samme grunnmønsteret, bare med noen variasjoner i garn, farger og størrelser, og alltid på fire pinne. Jeg har dristet meg til noen variasjoner i valg av masker - av og til har jeg brukt vrangmasker eller strikket fletter, tenk det!

Men aldri, aldri har jeg strikket med kast for å lage hullmønster. Jeg har rett og slett ikke hatt sans for sokker med hull i. Sokkene har en misjon her i huset, og det er at de skal varme mine nesten alltid kalde føtter. Jeg kan liksom ikke forestille meg at sokker med hull kan varme noe særlig. Og nå kom jeg plutselig på at de gode gamle helsetrøyene var jo fulle av hull men varmet likevel, så kanskje jeg tar feil?

Men altså, nå har jeg strikket sokker på to pinner og fått en ny dille. Jeg har strikket ganske mange av disse her og fler blir det garantert. Det var gøy og ikke minst raskt. Jeg elsker sånne ting som blir ferdige nesten før jeg har begynt. Tålmodigheten min er blitt adskillig skrøpeligere de siste årene innser jeg.

Mønsteret fant jeg på Garnstudio og ligger der for alle som måtte ønske å forsøke.

Kanskje jeg skulle forsøke meg på et par med hullmønster også? Eller lære meg å strikke fra tåen og opp?

Mer snø og nye ullbukser

2011-01-08T11:22:00.001+01:00

Det er jo flott med snø, men ganske strevsomt også. I allefall for dem som må skuffe! Jeg slipper heldigvis det, og er veldig godt fornøyd med mine gode hjelpere. Snøen som kom nå i natt og på morgenkvisten er tung og våt, så det må skikkelige "mannfolk" til for å rydde den vekk. Barnebarnet mitt i nabohuset er mer enn villig til å hjelpe.

På dager som denne er det perfekt med varme benklær.
Jeg har strikket to ullbukser denne vinteren.
Begge to er strikket i Sisu, et garn som passer godt til den type plagg. Garnet er passe tykt og helt greit å strikke med. Den ene buksa har fått løpegang med strikk, den andre fikk bare en hullrad i vrangborden, men begge deler er for så vidt like greit synes jeg.

GOD HELG!

Time out

2011-01-06T11:18:00.000+01:00

Formen har vært heller dårlig og jeg har hatt bruk for en time out fra bloggen. Nå er kreftene på veg tilbake igjen, og jeg håper å kunne bruke litt tid til å lese andre blogger også. Det har sikkert skjedd mye spennende rundt omkring som jeg ikke har fått med meg, både på hage- og håndarbeidsfronten!

Men fuglene kan ikke trekke seg tilbake og vente på bedre tider, de må stadig jakte på føde for å kunne klare seg gjennom hver dag og natt som kommer. Glad jeg ikke er en fugl nå i disse dager!

Denne vinteren har det vært uvanlig mange fugler her hos oss, og mange forskjellige arter også. Det er vel sannsynligvis den kalde vinteren som gjør at så mange finner frem til matfatete her i hagen. Jeg undres om det er vanlig med så mange forskjellige arter på matfatene hos dere som vanligvis har kalde og snørike vintre? Det er ikke bare det at vi har observert dem en gang, men alle, med unntak av kjernebiteren og gjerdesmetten, kommer jevnlig om enn ikke hver dag.

I tillegg til disse på bildene kommer det også kjøttmeis, blåmeis, bjørkefinker, rødstruper, spurv og sikkert enda noen fler som jeg ikke kommer på i farta.

GODT NYTT ÅR

til dere alle!

Jeg håper at det må bli et år mange gleder

Pixie

2010-12-13T12:35:00.000+01:00

Første gang jeg så en pixielue var i et hefte fra Sandnes garn og det ble forelskelse ved første blikk. Den lua var bare så fin og jeg var fast bestemt på at jeg skulle strikke den. Så gikk tiden og mye annet ble strikket, men ikke pixielua, helt til jeg tilfeldigvis kom over den igjen på Trudes Tante T blogg og nå hadde den fått hals og var ennå finere.

Men hvorfor heter den Pixie? Hvem laget mønsteret? Jeg søkte på nett etter et svar og oppdaget at den strikkes omtrent over alt og har mange forskjellige utgaver og mange forskjellige designere og navn. Noen kaller den pixie andre alvelue eller kort og godt spisslue. Den er tydeligvis ikke av de nyeste designene heller for jeg finner den omtalt som vintagelue også..

En pixie er alv, men likevel ikke en alv men en pixie. Når jeg leser om dem aner jeg et slektskap mellom pixiene og våre kjente fjøsnisser. Hvis du vil kan du lese mer om dem her.

Det finnes en haug av oppskrifter på pixieluer, men de fleste som jeg finner er på engelsk, her og her , her. Liker du ikke engelske oppskrifter er Trudes versjon på norsk et meget godt alternativ. Nå har jeg også laget mine versjoner, alle sammen pixies og alle sammen er nye variasjoner over et gammelt og godt mønster.

Mine pixieluer:

Den første blå er strikket i Mirasol og jeg brukte ca 100 gr (glemte å veie før den fikk ny eier) jeg begynte med halsen og strikket den med bare rettmasker frem og tilbake i forkortede rader slik at formen blir videre ytterst. For å videreføre rettstrikken i luedelen strikket jeg den ene halvdelen av lua bare med rettmasker.

Den rosa lua er strikket i tynn alpakka fra DSA, en rest som var igjen etter en genser. Mønsteret står i DSAs mønsterhefte Strikk tik baby nr.11. Mønsteret er dårlig forklart synes jeg eller så var teflonbelegget i hodet mitt ekstra tykt den dagen jeg laget denne lua. Jeg gjorde som vanlig noen små forandringer. Lua ble for vid i ansiktsåpningen så jeg plukket opp masker og strikket en kant for å stramme inn litt. Det funket veldig greit og lua sitter som et skudd.

Den grå lua er strikket i dobbel Panda og stort sett etter Trudes oppskrift, bortsett fra at jeg har laget halsen lengre og videre. Dette garnet hadde jeg aldri strikket med før, men jeg likte det og det passer perfekt til denne lua. De andre to er strikket i garn som var i lageret mitt fra før og funker greit de også, men lua blir jo både tynnere og lettere når den strikkes i alpakka.
Forelskelsen for denne lua er ikke blitt mindre og jeg er ganske sikker på at det kommer flere etter hvert.

Votter, lue og hals til en hjerteknuser

2010-12-07T11:33:00.000+01:00

Kulda har satt seg igjen etter et forbigående mildvær. I dag morges var det 10 minus, men det kjennes ikke så kaldt for vinden har stilnet og da oppleves kuldegradene som mye "varmere".
Uansett vind eller ikke - varme klær og varmt tilbehør trengs for både små og store.
Jeg har strikket en lue med biler til min lille hjerteknuser i nabohuset. Den er god og varm, sitter godt på hodet og ørene. Oppskriften er delvis min og delvis hentet fra "Strikkeboka" av Gerd Fjellanger. Jeg tar ofte utgangspunkt i en "kjøpt" oppsktift, men ender som regel opp med en hel masse endringer slik at oppskriften til slutt blir en salig blanding av mitt og andres.
Her har jeg brukt fremgangsmåten fra boka, men lagt til mitt eget mønster, og endret på masketallet. Garnet jeg har brukt er også et annet enn det som er brukt i boka.
Alle plaggene er strikket med dobbel tråd - en tråd fra Shetland soft fra Malsen og mor og en tråd tynn Alpakka fra DSA. Jeg prøvde å finne farger som liknet hverandre for jeg ville ikke at det skulle bli for sterkt melert. De to garntypene passer supert i sammen, og de ferdige plaggene får en god mykhet og fin glans. Denne kombinasjonen kommer jeg helt sikkert til å bruke igjen.
Lua og halsen er ikke tovet, bare vasket god og myk. Vottene er tovet på 40 grader og ble akkurat passe tette og myke.
Jeg ville forsøke å sy på en bil på det ene votteparet, men nå er jeg slett ikke sikker på om det er en bil eller et slags monster som har klort seg fast oppå vottene. Det var vanskeligere enn jeg trodde og fryktelig knotete å sy på en liten barnevott. Mens jeg satt og knotet med digre voksenfingre inni en liten barnevott funderte jeg ut en alternativ måte å gjøre dette på, så nå må jeg bare strikke fler par votter og teste ut funderingen min. Men det får jeg komme tilbake til senere hvis det lykkes, hvis det er en smartere måte også i virkeligheten og ikke bare i mitt hode.
Bilvottene veier ferdig 60 gram, de andre plaggene glemte jeg å veie før de ble tatt i bruk.

Marits hals - en slags oppskrift

2010-11-30T09:11:00.002+01:00

Nå har vi fått skikkelig vinter her sør også. Det er hvitt og pent ute, men også veldig kaldt. 7 minus med vind kjennes veldig godt her som luften er fuktig og salt. Jeg liker at det er snø, men kunne godt tenkt meg noe mindre vind og litt færre kuldegrader, men på den andre siden er jeg glad vi ikke har regn og slaps!
Nå er det viktig å kle seg etter forholdene og da er denne halsen perfekt. Den sitter godt og tett rundt halsen, og strikkes den i alpakka er den i tillegg myk og varm. Det er flott med store og vide halser, men de er ikke særlig varme og lunende for den tynne og sarte huden på halsen synes jeg.
Det er noen som har spurt etter oppskriften og nå har jeg forsøkt å skrive ned en slags oppskrift, og her kommer den med forbehold om eventuelle feil. Når jeg strikker uten oppskrift så blir plagget til underveis, jeg vet hvordan, men å skrive det ned er en smule vanskelig synes jeg. Har du lyst å forsøke denne halsen så håper jeg du forstår forklaringene mine.
Oppskriften er lett å tilpasse andre garntyper og tykkelser, det er bare å legge opp fler eller færre masker.
Blondekanten har jeg funnet i "Myk start" av May B. Langhelle, og den er gjengitt her med hennes tillatelse.Ta gjerne en titt inn på bloggen hennes også.
Halsen strikkes ovenfra og ned i et stykke, uten å klippe tråden før siste maske er strikket, og det er noe jeg liker. Jo færre tråder å feste jo bedre!

Blondekanten strikkes slik:

Det er de siste fire maskene på pinnen som danner blondemønsteret, så når du har fire masker igjen strikker du slik:
1 kast, 2 m. sammen, 1 kast, 2 rett.
Strikk rett over alle maskene på pinnen tilbake, men ta første maske løs av og strikk siste maske vrang.

Disse pinnene strikkes tilsammen fire ganger, men på siste pinne tilbake felles fire masker. Nå skal det være like mange masker på pinnen som du la opp.

Hvor mange masker du skal legge opp avhenger av garnets tykkelse og hvor lang du vil at den øverste delen av halsen skal være, bare husk at den skal brettes.
Halsen på bildet her er strikket i Alpakka fra Schachenmayr, et ganske tykt alpakka så her var det bruk for færre masker enn halsen som jeg strikket i tynn alpakka.

Jeg la opp 24 masker på pinne nr. 4 og strikket første pinne rett over alle maskene før jeg begynte med blondemønsteret. Nå er det viktig å huske på at første maske alltid taes løs av og siste maske på pinnene tilbake alltid strikkes vrang slik at det dannes en fin kant på rettsiden av halsen når ribbekanten skal strikkes.
.
Strikk 14 tagger eller ca 35 cm. På siste pinne felles de første fire maskene, men ikke strikk ut pinnen.
Nå skal halsen strikkes sammen slik at den blir til et rør. Plukk opp maskene fra oppleggskanten og strikk og fell dem sammen med maskene du har igjen på pinnen - ikke bryt av tråden på siste maske!.
Med halsens vrangside ut strikker du nå opp 1 maske i nederkanten gjenom hver rille slik at det på rett siden dannes en fin kant.
Halsen strikkes ferdig fra vrangen på rundpinne.
1. pinne etter at du har plukket opp alle maskene strikkes rett samtidig som du øker 1 maske i hver maske.
2. pinne strikkes slik: 2 vrang og øk til 2 rett i neste maske. Her kan det være du må jukse litt i økningene for å få det til å gå opp med 2 rett og 2 vrang omgangen rundt, men det er ikke noe som synes på den ferdige halsen.
Etter 8 omganger økes det i 1 maske før hver første vrangmaske ved å løfte tråden mellom maskene opp på pinnen og strikke den vridd.
Strikk videre i 8 omganger med 3 vrang og 2 rett før neste økning.
Øk 1 maske før hver første rett maske og strikk halsen ferdig med 3 vrang og 3 rett.

Fellig:
Jeg feller av med en hestetømme eller I-cord som det hvist også heter på norsk. Det gjør jeg for at halsen skal få en fin avslutning som ikke krøller seg og som også likner på kanten mellom halsens øvre og nedre del.
Snu arbeidet med retten ut og strikk opp tre masker i den første masken. Her bruker jeg en kort pinne og lar de andre maskene stå på rundpinnen.
Strikk to masker, den siste masken strikkes vridd sammen med første masken på rundpinnen.
Sett maskene tilbake på rundpinnen og gjenta til alle maskene er felt.
Nå kan du bryte tråden og feste:)

Lykke til!

Sokker er topp!

2010-11-22T15:22:00.001+01:00

Når formen er laber og hodet og kropp ikke fungerer godt sammen så strikker jeg sokker!

Sokker strikker jeg nærmest på autopilot når de strikkes bare med en farge av gangen og uten mønster. Mønsteret får heller komme i form av flerfarget garn. Det er vel derfor jeg kjøper slikt garn selv om jeg ofte blir misfornøyd med både fargene og mønstringen i den slags type garn. Ja, ja, det er vel vanskelig å få i både pose og sekk?

De fleste sokkene her er strikket i rester fra slike flerfargede og selvmønstrende nøster. Jeg har mikset litt ekstra og derfor er de ikke prikk like, men det synes jeg ikke gjør noe. Restegarnslageret mitt er krympet med 384gr.

Når et par sokker er ferdige så legges de som regel i en kurv - trådfesting er ikke noe jeg liker og når former er dårlig så gidder jeg ikke tenke på slikt en gang. Nå er alle sokkene i kurven min helt ferdige, alle tråder er festet - hipp hurra

Jeg har strikket i litt forskjellige størrelser, noen til voksne og noen til barn. Det er begrenstet - tror jeg - hvor mange sokker jeg kan bruke selv, så noen av disse havner i julegavekurven min og er novembergaven.

Jeg har brukt litt forskjellig slags garn, men jeg liker best de sokkene som ikke er for tykke. Garn som bruker 2,5 i pinnestørrelse er det jeg liker best, men her er også noen som er strikket på pinner nr.3.

Nå er det bare en gave som mangler i dette årets julegavealong. Ja, jeg sier dette årets for jeg håper det blir en til neste år også. Akkurat nå holder jeg på å skrive ned en slags oppskrift til halsen min, men jeg strever litt med å ordlegge meg så vi får nå se hvordan det går med den saken.

Vinterens fargeklatter

2010-11-16T19:43:00.000+01:00

Fuglene er vinterens fargeklatter i hagen.

Nå som det meste av blomsterprakten er gått under jorden er det ekstra moro å følge med på fuglelivet i hagen. Det er stor stas når nye arter dukker opp. I dag fikk jeg besøk av både dompapp og grønnsisik, men jeg klarte ikke ta noe godt bilde av dem. Både kjøttmeisen og blåmeisen er her trofast hver dag og de har hele slekta med seg pluss naboer og bekjente, det er med andre ord mange av de, men så vet de også at her er det mat å finne på flere steder.

Jeg oppfordere alle som har anledning til å følge opp matingen gjennom hele vinteren til å skaffe seg en eller flere matstasjoner til fuglene i hagen. Det er viktig at man fortsetter matingen når man først har begynt, - det krever litt påpasselighet, men det gir så fantastisk mange gode opplevelser og alltid liv og røre utenfor vinduene.

En liten time i hagen og jordskokk høsting

2010-11-15T13:26:00.001+01:00

Det merkes at det er i høst i hagen nå, brunt og vissent løv ligger som en dyne i beddene og det minker betraktelig på blomster og farger. Ennå er det noen roser og stauder som blomstrer, men de er tydelig preget av kulde og regn. Jeg hørte at det sannsynligvis går mot snø om noen dager, så nå får vi kanskje vinter her sør også. I dag skinner solen og vinden er forsiktig så jeg tok på meg gummistøvlene, ei god og varm jakke og gikk ut. Jeg fikk ryddet litt og tømt noen krukker og plassert andre i drivhuset for overvintring. Det er lenge siden sist jeg fikk gjort noe i hagen så dette kjentes godt.

I mange år har jeg hatt jordskokker, men jeg har aldri smakt på dem. I dag har jeg høstet noen og tenkte jeg skulle lage mos av dem til middag. Jeg har jo aldri laget noe med jordskokker før så jeg måtte google litt for finne ut hva jeg kunne bruke dem til, og det finnes en hel drøss av oppskrifter man kan velge i. Her fant jeg dagens oppskrift og masse annet nyttig om jordskokken

Strikkeposer

2010-11-11T15:06:00.000+01:00

Jeg liker å holde på med mange strikketøy av gangen og da hender det lett at det blir litt rot og samrøre i nøster og pinner når alt havner i samme kurven. Så for å holde litt mer orden fant jeg på å sy en pose til hvert strikketøy. De er basert på samme mønster som jeg brukte til disse stoffboksene, jeg har bare sydd på en løpegang til hyssing slik at det er lett å lukke dem igjen. Nå er de lette å frakte med seg også, noe som er en fordel når jeg skal på hytta f.eks. Når jeg tar frem strikketøyet kan kantene brettes ned og nøstene bare ligge i posen som nå er blitt en boks, praktisk. Jeg funderer på å gjøre noen små justeringer på de neste posene, kanskje noen lommer eller to rom, vi får se. Disse to posene er forholdsvis store og rommer mye noe som er greit hvis strikketøyet er stort - alt får plass i samme pose. Men jeg ser at det jeg virkelig kunne trenge er noen mindre poser til de små strikkeriene. Det får bli neste prosjekt.

Hals til liten og hals til stor

2010-11-09T12:42:00.001+01:00

To halser til julegavelageret mitt, en til mor og en til datter. Jeg ligger på etterskudd, som vanlig og disse må bli bidraget for september og oktober.

Oppskriften er min egen,bortsett fra hullmønsteret som er lånt fra en blondekant jeg fant i boka "Myk Start" av May B. Langhelle, resten er min design.

Den rosa er strikket i tynn alpakka fra DSA og den lyse i Mirasol også fra DSA.

Akkurat nå er det ufyselig ute, det er snø i lufta og vinden river og sliter i alt og alle. Det er på dager som dette at gode og varme halser virkelig kommer til sin rett. Med vinteren fra i fjor i friskt minne lurer jeg på hvordan denne vil bli. Uansett så er en god og varm hals godt å kunne ty til. For de minste er den helt uunværlig, mye bedre enn skjerf som ofte kan være i veien for barn i lek, også sitter den der den skal.

Gå her for flere julegaver.

PS; Dette er mitt første innlegg med ny PC, den gamle var så ufattelig treg og til tider upålitelig. Jeg er ennå ikke helt fortrolig med denne nye, men det går seg vel til får jeg håpe.

Frøken Glupsk

2010-11-07T12:22:00.002+01:00

Min kandiat til Moseplassens frøkenkåring denne gang er Frk. Glupsk.

Hun er ikke blant de hagegjestene som vekker størst begeistring, hun er ikke en av de søte og yndige, hun er ikke en av dem som begeistrer meg mest, hun er ikke spesiellt uvanlig og hun er definitivt ikke noen sangfugl.
Hun er vanligvis dominerende og provoserende når hun stikker innom, tar all oppmerksomhet og jager de andre gjestene. Hun synger ikke, hun skriker.

Hvorfor i all verden har jeg da valgt henne?

Jo, fordi hun er en av måkefuglene og fremdeles en vanlig fugl her jeg bor, og det håper jeg hun kan være også når mine barnebarn en gang blir voksne. Hun er en gråmåke og en av de måkene som klarer seg bra. Ikke alle måkefuglene gjør det. Fiskemåkene,hettemåkene og makrellternene har en stadig tøffere kamp for tilværelsen, og det er vanskelig å finne trygge og gode hekkeplasser. Mange mener at minken får ta en god del av skylden for at stadig færre par opplever å se at avkommet deres kommer på vingene.
Om hun skulle forsvinne helt, om skrikene hennes ikke lenger skulle kunne høres er det sikkert fler enn meg som ville synes at sommeren manglet noe vesentlig.
Det hender hun stikker innom en stille morgenstund når vi sitter ute og nyter vår frokost og deler noen brødsmuler med spurvene, da er det ikke stille lenger, spurvene forsvinner og jeg ønsker Frk Slukhals dit peppern gror.
Andre ganger inviterer vi henne. Det er når makrellen er kommet og sommeren er på sitt beste, da dekker vi festbordet for henne med noe av det lekreste lekre hun kan tenke seg og lar henne bråke og skrike en stund på plenen og vi fryder oss over at hun er her denne sommeren også.
Sommeren ville ikke være helt den samme uten.

Her er flere hagegjester.

Stoffposer

2010-11-04T11:47:00.001+01:00

Jeg liker å ha orden i sysakene, og å vite at ting og tang har sin bestemte plass, sortert og velorganisert.
Det er ikke alltid jeg er like flink til å rydde mens jeg jobber, men når det ryddes er det så mye enklere og fortere når jeg vet hvor jeg skal gjøre av ting. Jeg har mange kurver, bokser og esker som er lette å sortere ting i, og nå har jeg sydd meg noe stoffposer også. Akkurat hva som skal oppi her vet jeg ikke ennå, men det blir sikkert ikke så vanskelig å finne et egnet bruksområde for disse her.
De er enkle og raske å sy, og jeg vet jeg kommer til å sy flere både til meg selv og til gaver.
Mønsteret jeg har brukt som utgangspunkt fant jeg i et hefte - "Julegleder" av Tone Merete Stenkløv og Miriam Nilsen Morken -kjøpt på Narvesen en dag jeg var en tur i byen.

Det er med god grunn....

2010-10-21T19:51:00.000+02:00

..... at jeg lar staudene i hagen få visne ned i fred om høsten. Jeg synes det er så fantastisk herlig å tenke på at jeg gjør både jorda, plantene og fuglene en tjeneste ved å være litt uryddig og lat om høsten. Jorda har godt av få tilbake litt av det som vokste der i sommer, plantene har godt av litt beskyttelse om vinteren og fuglene finner både mat og ly blant visnende planter.
Agastache foeniculum eller agastache rugosa er en av mine favoritter blant staudene. Jeg trodde det var A. foeniculum - anisisop jeg hadde, men etter å ha googlet litt tror jeg heller det er A. rugosa - koreamynte for min plante dufter som en mynte og ikke av anis. Den frøsår seg i meste laget, og jeg burde vel strengt tatt klippet bort alle blomsterstenglene før frøene ble modne for å slippe så mye luking utover sommeren. Jeg velger å ikke gjøre det for fuglene og især blåmeisa liker dem veldig godt. Den er en av favorittene nettopp derfor, men også fordi jeg synes den er fin i blomst og fin i den slags buketter som jeg liker, pluss at den dufter så friskt og rent.
I natt har vi hatt den aller første natten med minusgrader, det har vært snø i lufta og jeg har ennå ikke spadd opp georginene mine eller gjort hagen klar for vinteren, men jeg er i laissez-fairemood og lar det stå til . Georginene skal derimot opp av jorden så snart jeg får litt gravehjelp.

Tynn, enkel ullgenser

2010-10-19T21:29:00.001+02:00

Høsten er kommet og behovet for varmere klær med den. Jeg har strikket en tynn, enkel ullgenser som skal få varme og lune under dressen eller jakken til en aktiv barnehagegutt. Jeg liker tynne ullplagg og synes nesten ikke man kan få for mange av dem. Det er så godt når det man skal ha på seg under ikke blir for tykt, da er det bedre å kle seg med lag på lag. Genseren er strikket i Shetland soft fra Malsen og mor, samme garn som denne. Jeg synes fremdeles garnet lugger litt når jeg strikker, men etter en vask, håndvask vel og merke, så blir den mye mykere. Etter forrige genser i dette garnet lurte jeg på om det ville klø på en liten kropp, men etter de tilbakemeldingene jeg har fått så er det ikke noe problem. Det klør ikke på min lille mormorsgutt, og det var godt å høre for jeg har ennå mer garn på lager. Det er utrolig drøyt, det er ikke mange grammene som skal til for å strikke en genser. Denne er strikket i str. 3-4 år og veier kun 112 gr.
Mønsteret har jeg bare i hodet og noen skriblerier på et stykke papir, som forhåpentligvis kan komme til nytte igjen.
Fargen er mest lik seg på bildet til høyre, en fin og lun brunfagre som jeg liker veldig godt selv om brunt langt fra er min farge. Garnet er akkurat passe melert, og gir det ferdige plagget mer glød og liv enn et garn uten meleringer ville gjort.
Det aner meg at jeg kan komme til å like dette garnet veldig godt....

Uteservering

2010-10-15T00:43:00.000+02:00

Uteserveringen er godt i gang. Vi starter tidlig på høsten og holder det gående til langt ut på våren, ja noen ganger nesten helt til sommeren. Sommeren er den eneste årstid uteserveringen ikke har åpent. I år har vi foreløpig servering to steder, men flere kommer til etter hvert som behovet vokser. Det nye av året er en liten tømmerkoie med god utsikt til alle kanter, og det kan komme godt med så mange katter som det finnes i området her. Vi plasserte tømmerkoien høyt oppe på et stativ som blir brukt til blomster sommerstid. Gjestene våre er lite nøye på bordskikken og søler en del, men det er nok av dem som ikke vegrer seg for å spise rett fra bakken også. Like ved står fuglebadet som fungerer mer som drikkebolle nå om dagene.

De eneste gjestene vi ikke liker så godt er de firbente og kattene spesiellt, men det er ikke så mye annet vi kan gjøre enn å forsøke å plassere spisestedene så trygt som mulig.

Første dag vi hadde åpent kom en hel liten flokk med pilfinker, og de er ikke så vanlige her så det var morsomt. Jeg håper de kommer tilbake flere ganger. Ellers har noen av de vanlige stamgjestene funnet veien - blåmeis, kjøttmeis og bokfink, og flere blir det nok når det bare blir kjent at vi har åpnet.

Hvordan vil jeg ha det?

2010-10-13T17:01:00.001+02:00

Jeg klarer ikke bestemme meg for hvordan bloggen min skal se ut, så derfor kan det nok hende den vingler litt fra det ene til det andre en tid fremover.

Skal den være med mørk eller lys bakgrunn, skal den ha mange farger eller bare noen få, skal den ha tre kolonner eller to?

I hagen vet jeg heller ikke hvordan jeg vil ha det, men der er det ikke så fort gjort å teste forandringer dessverre. Noen har vel kanskje lagt merke til at det er lenge siden siste hageinnlegg.

Jeg er rett og slett lei hagen og gleder meg bare til den går i dvale for denne sesongen, og forhåpentligvis kommer det masse snø og skjuler elendigheten.

Jeg er lei fordi jeg ikke klarer å holde hagen slik jeg vil, så når den er mer til sorg enn til glede er det vel på tiden med noen forandringer.

Jeg er i tenkeboksen og tar gjerne i mot råd og tips for å gjøre hagen litt mer mestringsvennlig. Jeg ønsker meg en hage som er tilpasset meg og min ME.

Kanskje det hadde vært en ide å kvitte seg med en del roser og heller satse på busker og stauder?

Jeg ønsker meg en hage med masse farger og blomster, og en hage som kan klare seg uten den store bruk av muskelkraft.!!

Er det mulig?

Stripegenser i shetland soft

2010-10-12T13:53:00.000+02:00

Endelig har jeg fått testet ut Shetland soft fra Malsen og Mor. Garnet er tynt og ganske godt å strikke med, men kanskje en anelse stivt. Jeg var ganske spent på hvordan det ville bli etter at plagget var ferdig og vasket. Allerede før vasking kjentes det mykerer ut enn det gjorde under strikking, og etter at det var vasket en gang kjentes det enda et hakk mykere. Jeg har strikket en genser til mormors toåring og får vel høre etter hvert om det klør eller ei. Når jeg holder plagget opp mot kinnet mitt føles det OK, men om det kjennes like OK for en sart liten toåring er usikkert.
Garnet kommer i utrolig mange flotte farger, og det blir en nesten umulig oppgave å velge. Jeg har kjøpt noen flere nøster bare for å sjekke ut fargene, og har allerede en genser til på pinnene samt at jeg har strikket en ullbukse i dobbelt garn. (den mangler bare den siste finishen)
Genseren er strikket etter samme fremgangsmåte som denne, men uten forlengelsen bak og med litt flere masker.

Vil bare ønske en...

2010-10-11T11:23:00.000+02:00

Godtebutikk og en liten oppklaring.

2010-10-08T11:51:00.003+02:00

Vi har fått ny godtebutikk her i Kr.Sand, ingen vanlig godtebutikk med sjokolade, karameller og slikt, men en stor butikk med flerfoldige hyllemeter av stoffer og tilbehør.
Jeg må innrømme at det er omtrent like vanskelig å gå tomhendt ut derfra som det er å gå tomhendt ut fra en garnbutikk eller et gartneri.
Tidligere hadde vi smått med valgmuligheter når vi ønsket å handle stoffer, men nå er det slutt på det, heldigvis.
Jeg var innom butikken for å kjøpe noen glidelåser og litt sytråd, og kom ut igjen med stoff og tilbehør til dette settet. Jeg så det ferdig sydd og var solgt, dette måtte jeg bare sy til min sønnedatter. Hun har nettopp fyllt to år og kan kle seg selv, i allefall buksene klarer hun. Det spiller ingen rolle om hun allerede har bukser på seg, de nye må prøves med en gang, og jeg tror hun likte både stoff og farge.
Og så en liten oppklaring:
Jeg har strikket min første calorimetry, men første gang jeg så dem på en blogg kunne jeg ikke begripe hva det var for noe . Navnet sier jo ingenting, og det ferdige produktet lå flat på et bord eller noe og fortalte meg heller ikke hva denne strikkede biten skulle brukes til. En slags gryteklut eller bordskåner tippet jeg på, men hva i all verden skulle den knappen være godt for?. Nå vet jeg bedre, og er ganske sikker på at det dukker opp flere calorimetries herfra. Denne har jeg strikket i en rest med babyull på pinne nr. 2,5, 120 masker - og den passer perfekt til farmorsjenta!
Hvis det skulle være noen som lurer på hva en calorimetry er og hvorfor pannebåndet har fått et så vanskelig navn så finnes forklaring og oppskrift her.

Babyteppe

2010-10-05T13:32:00.002+02:00

Jeg er blitt tantebestemor igjen!
Jeg er tantebestemor til min søsters barnebarn, og det er en stor glede og en ærefull tittel :)
Så for å leve opp til forventningene, og selvfølgelig også med stor stolthet over en så betydningsfull tittel har jeg innsett at det måtte strikkes!
Jeg har strikket et vognteppe i tynn merinoull til den lille pjokken, og det tenker jeg skal lune godt i vogna nå om dagene, så mye vind og regn som vi har for tiden.
Det er herlig enkelt å strikke, men egentlig ganske kjedelig etterhvert, men så blir det jo fort ferdig ettersom det strikkes på tykke pinner, mye tykkere enn det som står som anbefalt pinnestørrelse. Her er det bare å finne den pinnestørrelsen som gir et luftig og lett teppe, og en maskestørrelse/ strikkefasthet som du liker.
Jeg begynte i det ene hjørnet med rillestrikking, og økte i begynnelsen av hver pinne til jeg hadde strikket opp ca halvparten av garnet. For å få teppet litt lengere og mer rektangulært i fasongen fortsatte jeg med noen få omganger hvor jeg fortsatte med økninger i den ene siden og samtidig startet jeg fellingen i den andre siden.
Det går ganske mye garn til pr. omgang når teppet er på det bredeste, så husk å begregne det så du slipper å få for lite garn.
Til mitt teppe har jeg brukt tynn merinoull fra bånsull - 200 gr og pinne nr. 5. Teppet måler 116x96 cm.

Jeg startet med å legge opp 4 masker.
1. pinne strikkes alle maskene rett
2.pinne: 2 rett, kast og resten av maskene på pinnen strikkes rett.
3.pinne og alle pinnene deretter så langt/bredt du ønsker strikkes som pinne 2.

Når halvparten av garnet er brukt begynner fellingene.
Start hver pinne med 1 rett, 2 sammen, kast og 2 sammen. Resten av maskene strikkes rett.
Fortsett slik til det er 5 masker igjen på pinnen.
De 5 siste maskene strikkes slik:
1 rett, 2 sammen, 2 rett.
Fell løst av.

En UFO er ferdig!

2010-10-01T08:48:00.000+02:00

HERLIG!
Endelig er den ferdig.
Meningen var at svigersønnen skulle få den til påsken som var, men det rakk jeg ikke, så da ble fristen elegant utsatt til hummerfiske skulle begynne.
Genseren ble liggende, for hvem trenger vel en tjukk ullgenser om sommeren, dessuten var den tung å strikke og det er jo lenge til hummerfiske begynnner....
I går kveld ble den ferdig og hummerfiske begynner i dag, snakk om flaks!
Været er fryktelig blåsete så det kan ikke være særlig fornøyelig å være på sjøen i dag, men er du en skikkelig ihuga hummerfisker tror jeg det skal mer til enn litt vind til for at ikke teinene skal komme i sjøen den aller første dagen.

Mønsteret er fra heftet nr 13 "gutter og menn" fra Sandnes garn,. Jeg har strikket med Alaska , garnet som genseren er laget for - Siesta - er ikke å få tak i lenger. Han har pukket ut mønsteret selv, og da han tok den på i går kveld satt den som et skudd.
Enkel å strikke bortsett fra noen kjedelige feil i mønsterheftet, kanskje det hadde vært en ide for dem som går igjennom oppskriftene å bruke en kalkulator for å sjekke at antall masker oppgitt i fellingene stemmer?

Jeg har hatt en lang og nokså ufrivillig pause fra bloggen her, men jeg har ikke hatt pause fra strikking eller sying, hagen derimot har fått seile sin egen sjø. Den er fullstendig overgrodd av ugress og jeg er sjeleglad det er høst. Tror det er første gang i mitt liv jeg er glad for høsten, men det er bare fordi jeg ikke får så veldig dårlig samvittighet for å la ugresset gro på den tiden av året, sånn sett er jo høsten herlig!
Noe av det andre jeg har laget mens jeg har vært i bloggdvale kommer etter hvert.

God Høst!

Ny lue av gammel genser

2010-09-10T16:09:00.001+02:00

Lua er sydd av en av min sønns avlagte gensere, og nå skal sønnen hans få den!
Er ikke det litt stilig?
Bestemora har sans for gjenbruk og er i besittelse av en god porsjon stahet, noe som kom godt med da lua ble til.
Jeg har holdt på med å lage mønster i flere dager nå, og det var ikke fullt så rett frem som jeg hadde trodd.

Det begynte da dattera kom hjem fra byen med ny høstlue til sønnen sin. Den var riktig fin, men du all verden for en pris! Det måtte da være en smal sak å sy ei like fin lue!

Vel, det var ingen smal sak for å si det sånn. Jeg tegnet av mønsteret fra den kjøpte lua så godt det lot seg gjøre uten å sprette den fra hverandre, men det mønstert ble ikke særlig godt i fasongen. Her er det bare å gjøre noen små justeringer tenkte jeg, men heller ikke neste lue ble god og heller ikke lua etter den... og slik fortsatte det med lue etter lue. Jeg må nok ha sydd bortimot 10 luer før jeg kom frem til et brukbart mønster. Heldigvis så hadde jeg et stykke ribb liggende, en rest kjøpt på Stoff og Stil for under 30 kroner, og da synes jeg det var lov med litt prøving og feiling. - jeg har tegnet av mønsteret!

De 10 prøveluene vil ikke bli kastet. Noen av dem er det lett å fikse til brukbare luer, de andre kan bli til dukketøy.

Restegarnsokker med ny tåfelling

2010-09-04T15:04:00.000+02:00

Jeg ble så inspirert etter å ha lest dette innlegget hos Annepålandet. Veien frem til restegarnskurven var kort og så satte jeg igang. Jeg forsøkte å få dem like, men jeg har nok bommet litt da jeg målte ut garnet så de er ikke helt prikklike, men det synes ikke gjør noen verden ting.
Det finnes så mange forskjellige måte å felle av i tåen på og jeg er ikke helt fortrolig med noen av dem, så nå var det på tide å forsøke noe nytt. Med noen små justeringer så tror jeg denne avfellingen kan fungerer ganske bra, men om jeg kommer til å skifte til denne fotformsokken hver gang jeg strikker sokker er vel heller tvilsomt.
Jeg strikket til sokken nådde meg midt å lilletåen før jeg begynte fellingen, og fellte kun i den ene siden (på annen hver pinne) til sokken var lang nok, så fellte jeg alle maskene og sydde sammen. Den ble litt for firkantet i formen, så neste gang tenker jeg å felle noen masker på begge sider de siste omgangene før jeg feller av.
Så er det bare å huske at fellingen må skje på motsatt side på neste sokk!
Jeg har brukt 65 gram restegarn av forskjellig type og farge (bl.a. fabel, on-line og regia),
Pinner nr 2,5.

Ullisen som heller ville være genser.

2010-09-01T18:33:00.008+02:00

Jeg har tenkt en stund på å lage en barnegenser som er lengre bak enn forann. Det er jo ofte slik at små barn sitter fremoverbøyd i leken og er ikke genseren sid nok blir det fort ei lita glipe i ryggen. Lange gensere tar mer plass innforbi regntøy og dress og det blir lett litt klumpete rundt baken, så da må det vel være ganske smart å lage den lengre bak har jeg tenkt. Det var bare ikke planen å gjøre det nå, for dette garnet hadde jeg tenkt skulle bli ei monsterbukse slik som duBedåre har laget.
Jeg la opp og var godt i gang, så oppdaget jeg at det skortet på rødt garn i rett tykkelse, dermed ble de tiltenkte monsterbukser til Olaigenser.

Genseren er strikket i Silja garn på pinner nr. 2,5 og 3. Den er strikket rundt på bolen og delt ved ermhullet. Ermene er også strikket rundt opp til ermegapet og så strikket videre frem og tilbake.
Ferdig strikket med knapper og det hele veier genseren 201 gr.

Mønsterrapporten:

1. pinne rett alle masker

2. pinne en rett og en vrang ( første og siste maske på alle pinner strikkes rett)

Strikk striper med en mønsterrapport i hver farge.

Kanten nede er dobbel og jeg har strikket den sammen i stedet for å sy etterpå. All sying og festing av tråder er ikke noe jeg liker så kan jeg slippe å sy vil jeg heller ta bryet med å plukke opp masker og strikke den sammen. Faktisk synes jeg det blir penere på den måten.

Størrelsen er ment å skulle passe mitt barnebarn som just har fyllt to år, han er ganske lang så jeg vil anta at en ikke for stor treåring kan bruke samme størrelse.

Oppskrift:

Legg opp 160 masker på pinne 2,5 og strikk glattstrikk i 8 omganger.

Strikk en omgang vrangt (vendekant) og så 8 omganger glattstrikk igjen.

Plukk opp oppleggsmaskene på en egen rundpinne og strikk en omgang hvor disse strikkes sammen med maskene på bolen.
Voilà; kanten nede er fiks ferdig og du slipper sying etterpå.
Fortsett i glattstrikk på p. nr. 3 og strikk 5 pinner før du begynner på å lage genseren sidere bak og sett et merke i hver side ( 80 masker mellom merkene)
Jeg har valgt å strikke forlengelsen i en kontrastfarge.

Slik gjør du:
Strikk fra første merke til andre og snu strikketøyet.

Strikk tilbake men snu når det er 5 masker igjen til merket.

Fortsett slik med å strikke 5 masker mindre for hver pinne helt til det er 20 masker igjen

Snu og strikk alle maskene frem til merket, snu og strikk alle maskene mellom merkene.

Skift farge hvis du strikker forlengelsen i en kontrast farge og fortsett over alle maskene i glattstrikk.
Strikk til bolen måler 24 cm, og fell 12 masker i hver side til ermhull.

Strikk for og bakstykkene ferdig hver for seg.

Bakstykket:
Strikk glattstrikk rett opp, men første og siste maske strikkes alltid rett, til det måler 16 cm fra ermgapet.

Sett de midterste 28 maskene på en tråd og da har du 20 masker tilbake på hver skulder.

Her strikkes 1 pinne rett fra retten samtidig som det økes jevnt til 24 masker.

Strikk 3 riller og fell av.

Forstykket:

Strikk som på ryggen 8 omganger før mønsteret begynner.

Strikk mønster til ermhullet måler 12 cm. Nå settes de midterste 17 maskene på en hjelpetråd og hver side strikkes videre i mønster for seg.
Slik: Fell ved halsen på hver 2. pinne 2.2.1 m og du har 20 masker tilbake og strikker videre til samme lengde som ryggen.
Knappkanten strikkes som på ryggen men her skal det også strikkes to knapphull. Det tredje knapphullet strikkes på halskanten .

Halskant rygg:
Sett maskene fra hjelpetråden på en pinne og plukk opp 3 masker i hver side, strikk tre riller.
fell løst av.

Halskant foran:

Sett maskene fra hjelpetråden på en pinne og plukk opp masker langs halskanten. Strikk 3 riller og lag et knapphull i hver side.

Ermer:
Legg opp 35 masker på pinne nr. 2,5 og strikk 3 riller.
Skift til 4 pinner nr.3 og strikk rundt i mønster samtidig som det på første pinne økes jevnt fordelt 6 masker = 41 masker.
Strikk 6 pinner og begynn økningene. De nye maskene strikkes inn i mønsteret.
Øk på hver side av de to midterste maskene (som alltid strikkes rett) på hver 4 pinne 3x.
Deretter hver 8 pinne til det er 67 masker.
Herfra strikkes uten økninger til ermet måler 28 cm.
Fell de to midterste maskene og strikkk videre frem og tilbake ytterligere 3 cm. Dette blir kanten som syes fast til undersiden av ermet der hvor du felte 12 masker.
Fell av alle maskene løst.

Fest alle tråder og sy i ermer og knapper.

Hvis du bruker denne oppskriften ville jeg sette pris på om du gjør meg oppmerksom på det i en kommetar, og så må du gjerne linke til meg og denne siden. :)
Lykke til!

NB:
Eventuelle skrivefeil i oppskriften håper jeg du oppdager i tide.

Bedre sent enn aldri 2

2010-08-27T11:07:00.001+02:00

Så skjer det igjen, jeg klarte ikke få blogget julegaven for juli før nå i august. Den var vel egentlig nesten ferdig i juli, men jeg hadde noe mer som bare var klippet og ikke sydd som jeg ønsket å ha med, det ligger fremdeles klippet og ikke sydd. Ja, ja så får det bare være til en annen gang, dette får holde i denne omgang.

Alle dukkeklærne er sydd slik at de er lette for små barnehender å ta av og på, med strikk i livet og borrelåslukking i ryggen. Mønsterene er også denne gang hentet fra Anne Grethe Gaaseruds bøker.

For august måned har jeg strikket og tovet votter til mine barnebarn. For en tid siden var jeg på en kunst og kulturmesse og der kjøpte jeg noen hesper med norsk spelsaugarn fra Hoelfeldt Lund spinneri i Grimstad. Spelsauen har en type ull med glatte fine underhår som gjør at plaggene tåler en del mer vann og fuktighet enn annet garn ble jeg fortalt, perfekt til votter. Det er litt for hardt og stikkete til gensere synes jeg. Etter toving ble garnet mykt og godt, og sikkert varmt. Jeg har tenkt på at det kunne vært lurt med en snor i vottene slik at de ikke mister dem så lett, så før de pakkes inn litt nærmere jul håper jeg å ha kommet på en fin måte å lage snor på som passer til tovede votter. Ellers ender de kanskje på en staur langs veien en vakker dag.

Julegavealongen er en fin ting, for når jula kommer så har jeg allerede en del gaver liggende. Det er mange andre som også har vært like lure og den lureste av alle er Anne på landet som startet det hele. Klikk bare her så kommer du inn på hennes blogg og kan se alt det fine hun lager og alle julepresangene som er laget til nå.

En til søster og en til bror

2010-08-23T07:57:00.000+02:00

Jeg har strikket i sommer selv om det her på bloggen har vært mye blomster i det siste. Det er bare så kjedelig å feste tråder så disse har blitt liggende sammen med en del andre ting i ferdigkurven min en stund. Kanskje er det noen som drar kjensel på genseren? Jeg strikket en akkurat maken i fjor og min svigerdatter likte den så godt og ønsket seg en slik en til sine to små og dermed ble det slik.

Genserene er strikket i Drops tynn alpakka og mønsteret har jeg bare i hodet.

Ferdigkurven min begynner å bli full, så mens jeg allerede var i gang med trådfesting tok jeg like godt å festet trådene i noen kluter også. Fargene her er litt rare, men det får våge seg. Jeg liker å strikke kluter og det er mange som liker å få dem også heldigvis.

Floks flaks.

2010-08-19T08:46:00.002+02:00

Sensommer og fargesterke blomster er vakkert og jeg liker det jeg ser.
Det er bare så synd å tenke på hva som kommer etterpå.
Jeg liker sensommer og høst, jeg liker de mange fargene på denne tiden, jeg liker luften som begynner å bli litt skarperer i kantene, jeg liker å høste bær og frukt, men jeg liker ikke mørket som kommer tidligere og tidligere.

Nå gjelder det å suge til seg alle de herlige duftene og fargene som finnes.
Floksen er en av de staudene som virkelig byr på både duft og farge på denne tiden.
Heldigvis har ikke alle havnet i rådyrmagene! Flaks for meg!

Denne floksen har jeg fått av en hagevenn, aner ikke hva den heter, men den er høy, godt og vel 1,5 meter, og har forholdsvis små blomster, men store blomsterklaser, og herlig duft.

Her ser man forskjellen på denne floksen og en av de vanlige høstfloksene. Er noen som kjenner min ukjente floks og vet hva den heter?

'Louise Odier' står like ved siden av og jeg synes de kler hverandre godt. Noen ganger hjelper vinden til, og blåser dem sammen slik at det ser ut som om de vokser opp av samme rot.

Klematisfryd

2010-08-14T22:04:00.006+02:00

Clematis er vakkert og jeg ønsker meg mange, men jeg strever med å få dem til å trives her i hagen med noen få unntak. Clematis intergrifolia trives utmerket og også denne som jeg har bilder av Clematis viticella 'Södertälje'. I år er den fullstappet med blomster, fra gresset og langt opp i høyden.

Jeg synes det er helt utrolig at en plante har krefter til å vokse flere meter på en sesong og samtidig sette så ufattelig mange blomster.

Min plante er sikkert tre meter høy, den kan bli fire meter har jeg lest, så kanskje til neste år slår den rekorden fra i år. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg kjøpte den, men nå har den nok fått etablert seg godt og kan bruke alle sine krefter på å vokse og å blomstre.

Det greie med viticella typen er at den skal klippes helt ned hvert år. Her hos meg klatrer den sammen med rosen 'Constance Spry'. Nå er jo rosen avblomstret for i år og da er det fint at klatrestativet ikke står uten blomster.

Vanligvis har blomstene fire kronblader, men ofte ser jeg at der kan være både fem og seks kronblader på enkelte blomster.

En annen ting jeg liker med klematisen er at rådyrene ikke spiser den. Jeg har sett merker etter rådyrtenner i mange forskjellige planter, men aldri på klematisen. Det må bare bety at det må handles flere viticellaer. Jeg har flere klatreroser som godt kan få selskap av en klematis, og kanskje går de da fri rådyrgnafsing? Verd et forsøk i allefall.

Tulipaner i august

2010-08-09T06:49:00.001+02:00

I midten av mai måned var mannen en tur til Nederland og da måtte det jo bli noen løker med hjem, anemoner, tulipaner og liljer. Jeg satte løkene men hadde vel ikke noe særlig håp om de skulle kunne blomstre i år, men nå står løkene fra den ene pakken tulipaner og anemoner i blomst, og liljene skyter flott og har fått knopper!

Tulipanene er knallrosa, men egentlig skulle de etter pakkens etikett være skikkelig blå. Ja du leste rett; BLÅ!

Jeg har aldri sett helt blå tulipaner så det trodde jeg lite på, men rosa tulipaner er ok.

Merkverdig, men morsomt med tulipanblomstring i august.

Det ser ut til at rådyra lar dem stå, kanskje det ikke frister like mye med tulipaner nå i august?

Floksen min derimot tror jeg smaker fortreffelig, og rosene er ikke av veien de heller ser det ut til.

Søte små og blå

2010-08-07T09:40:00.000+02:00

Nå er det like før vi kan begynne druehøstingen.
De er søte og små, men har fryktelig mange steiner dessverre.
Gode på smak er de også.

Hva kan jeg lage av dem?
Hva kan de brukes til?

Jeg kunne jo satt vin, men jeg har ikke utstyr som behøves og ikke har jeg så fryktelig lyst heller.
Det er jo litt for galt at det hvert år havner masse gode og fullt brukelige druer i komposten bare fordi vi ikke rekker å spise dem.

Så har du en ide eller to og gjerne en oppskrift så blir jeg strålende glad.

Etter regnet

2010-08-05T16:33:00.000+02:00

I natt kom regnet, det velsignede og forhatte!

Denne sommeren har stått i vindens tegn tror jeg, hvis det er noe som heter det. Det er knusktørt over det hele, jord, blomster og min mann skriker høyt etter regn, bare ikke jeg. Jeg bare visker litt stille og forsiktig at det kunne være godt med noen dråper.

I dag tar jeg i mot med glede hver dråpe, men bare i dag! Jeg ønsker meg ikke en klissvåt august.

Det virker som andre har fått regn i bøtter og spann denne sommeren og har vel mest av lyst til å stenge himmelens kraner for en stund.

Så mye enklere og mer praktisk det hadde vært om regnet og sola fordelte seg litt mer jevnt utover landet, og slik at alle fikk sol og regn i passe mengder, og selvfølgelig skulle det bare regne om natta.

Etter regn kommer sol sies det, bare ikke når .

I dag kom sola og den herlige østavinden tilbake ganske tidlig på formiddagen, men nå har skyene trengt seg sammen over hodene våres og slipper mer vann over både oss og hagen.

Blomstene har fått en herlig dusj og ser ut til å nyte hver dråpe så langt.
Hvis jeg fikk bestemme så kunne det godt regne resten av dagen og natta, og så skulle vi stå opp til deilig varmt sommervær med strålende sol i morgen, men på det området har jeg ingenting jeg skulle ha sagt, - dessverre!
Selv om jeg er solelsker så vet jeg at regnet er både godt og viktig og uten regnet hadde det ikke vært mulig å elske solen!

Som sild i tønne ut Vestergabet

2010-08-01T20:57:00.001+02:00

The Tall Ships' Races er klar for neste etappe. I dag dro alle de store og små seilbåtene ut fra Kr.Sand havn hvor de har ligget til kai noen dager. Det var et fantastisk syn å se alle båtene på vei ut Vestergabet mot Songvår fyr hvor siste etappe mot England skulle startes.

Jeg tror aldri jeg har sett så mange båter i Vestergabet på en gang, alle ville følge seilskutene ut fra havna og ønske dem god bør på vei til England. Mens båtene har ligget til kai har det vært mange flotte arrangementer i byen, og et yrende folkeliv. Aller først i paraden seiler vår stolthet skoleskipet Sørlandet så følger de etter alle sammen, store og små båter fra mange forskjellige land.

Det var ikke bare småbåter som ville se og være med, det var folk på alle de knauser og knatter som fantes langs ruten, til og med fra luften var det noen som fulgte seilasen. Jeg leste i avisa at man kunne bestille helikoptertur for å se det hele fra oven.

From Wikipedia, the free encyclopedia

The Tall Ships' Races are races for sail training "tall ships" (sailing ships). The races are designed to encourage international friendship and training for young people in the art of sailing. The races are held annually in European waters and consists of two racing legs of several hundred nautical miles, and a "cruise in company" between the legs. Over one half (fifty-percent) of the crew of each ship participating in the races must consist of young people.

Between 1973 and 2003 the races were known as The Cutty Sark Tall Ships' Races, having been sponsored by Cutty Sark whisky. Since 2004 the races have been supported by The City, Province, and Port of Antwerp.

En kongelig duftbombe

2010-07-20T18:33:00.000+02:00

Kongsliljen, Lilium regale er et passende navn for denne liljen, for den er stor og staselig på mange måter. Den kan bli opp mot 2 meter høy,og den har en utsøkt, god og sterk (les kongelig) duft.

Det er ingen hemmelighet at jeg liker blomster med duft og at jeg liker å stikke nesa ned i dem, og denne her passer ypperlig for formålet! Ikke behøver man å ligge på kne heller. Nesa mi har blitt gul på tuppen flere ganger av denne skjønnheten.

Kongeliljen heter faktisk kongelilje i flere land. I England sier de regal lily, i Tyskland Köningslilie, i Nedeland koningslelie og i Sverige heter den kungslilja.

Opprinnelig stammer den fra det sentrale Kina, og der har de vel aldri hatt noen konger så vidt jeg vet, men kanskje den heter keiserlilje der? Her hjemme har vi også keiserliljer, og de er hybrider av nettopp kongeliljen.

Den liker seg i veldrenert jord og kan vokse både i sol og lett skygge. Den er lett å formere ( har jeg lest) og kan formeres både med frø og småløker fra jordstengelen. I år tror jeg at jeg skal forsøke å så noen av frøene, det skal ikke ta mer enn tre år før en kan forvente blomstring, og det er jo ikke så lenge å vente. Her hos meg er den en av de første liljene som kommer opp av jorda om våren, men ikke den første til å blomstre. Akkurat nå er den helt på topp og blomstringen kan vare til ut i august alt etter hvor den står og hvordan været er. Den blir forsøkt spist på av liljebiller, men er ikke blant de av mine liljer som får flest besøk av disse plageåndene. Heldigvis.

Sum, sum, summmm....

2010-07-17T23:03:00.000+02:00

Lavendelen har begynt blomstringen og er full av summende humler og bier på jakt etter godsaker. Temperaturen er behagelig, sola skinner og det blåser en mild vind fra øst, med andre ord høysommer!

Hagen er full av farger, dufter og de herlige summende lydene fra haugevis av insekter. Jeg har alltid likt så godt lydene fra gresshopper og sirisser, det er lyder som bringer frem minner om late og gode sommerdager. Nå er de her igjen og summer i min hage.

Frøken Makeløs

2010-07-13T08:35:00.000+02:00

Frøken Makeløs er min deltager i Moseplassens frøkenkåring denne måneden.

Hun er lettere skadet etter at en trefeller hadde en tur med motorsaga i hagen vår. Dessverre knakk hun noen bein, men ryggen holder og hun kommer til å reise seg flott og stolt etter litt rehabilitering, hun er likevel makeløs vakker.

Her står hun i et glass med vann og omkranset av et armbånd jeg vant inne hos GundaM for en stund siden. Jeg synes armbåndet passet fint som dekorasjon rundt henne akkurat nå.

Frøken Makeløs er en Austin rose og han ga henne navnet 'Heritage'.

At jeg ikke har kommet på dette før?

2010-07-12T18:46:00.002+02:00

Det har vært en nydelig, varm og stille sommerdag i dag, akkurat slik jeg har lengtet etter lenge.

Jeg ville være ute og jeg hadde lyst til å sy, heldigvis så har vi utekontakt og da var saken klar: Jeg tok likegodt med meg symaskin og sysaker ut.

Dette kommer jeg garantert til å gjøre flere ganger!

Grubleord

2010-07-10T19:45:00.001+02:00

"Hvis du elsker livet,

så kast ikke bort tiden,

for tid er det stoff

som livet er laget av."

Benjamin Franklin

Benjamin Franklin kan virkelig få sagt det, og ordene hans gav meg noe å tenke på og nå sender jeg dem videre til dere. Hvordan og med hva er det vi kaster bort tiden?

Radikal forandring

2010-07-09T15:07:00.001+02:00

I dag har det skjedd store forandringer i hagen vår, vi har fått saget ned fem store furuer og det syns. Lenge har vi tenkt at noen av alle de store trærne måtte ned, de stenger for lyset og sola og vi følte oss igjengrodde, men det er en drastisk bestluttning å ta for etterpå er det ingen vei tilbake, da er det for sent å angre. Fremdeles er det mange store trær igjen så vi har ikke barbert hagen fullstendig. Jeg synes det er viktig å ha noen store trær så sant man har plass til dem, de er med på å gi hagen karakter, de gir ly og ikke minst et sted for fugler og dyr å finne mat og skjul. Men alt med måte, vi ønsket ikke å bo midt i en skog heller.

Det har nok gått temmelig hardt ut over noen av hagens planter, men en dag måtte det skje og da kunne det like gjerne være i dag. Nå ser det mest ut som en tornado har fart gjennom hagen. Det ligger store greiner og stammer nesten overalt, og vi har en formidabel jobb med å rydde unna slik at den igjen blir fremkommelig og det nye gode lyset kan slippe til over busker og panter. Jeg angrer ikke og er kjempeglad for det som har skjedd.

Bak denne haugen med greiner ligger 'Mme Plantier'. Jeg undrer på hvordan det står til med henne når vi får fjernet alle greinene. Håper det ikke er altfor mange greiner som er knekt.

Vi kontaktet en proffesjonell trefeller, trærne var altfor store til at vi kunne gjøre den jobben selv. Han har gitt meg tillatelse til å ta bilder underveis og også til at de kan vises her på bloggen. Jeg er meget godt fornøyd med måten han har gjort dette på, selv om det ser fælt ut nå så tror jeg han har klart å være så skånsom som det er mulig å være. Man kan tross alt ikke lage omlett uten å knuse noen egg, og jeg forventer ikke at alle plantene mine er uten skader. Heldigvis så er de levende og kan ta seg fort inn igjen, og nå som de får ekstra godt med lys skal nok det gå bra.

Takk for en vel utført jobb, trefeller Bjorvand!

Bedre sent enn aldri?

2010-07-08T12:16:00.001+02:00

Julegaven for juni skulle jo vært laget i juni, men det ble det aldri noe av. Jeg kom aldri så langt som til å begynne en gang. Nå er den endelig ferdig og jeg håper at det er bedre sent enn aldri.

Jeg hadde tenkt å ta bilde av meg selv med lua på slik at den kunne sees på et hode og ikke bare liggende på et bord. Det var ikke så lett å få til , jeg klarte rett og slett ikke å treffe. Det er første gang jeg strikker lue med flettemønster, og det frister til nye forsøk, slett ikke så vanskelig som jeg hadde fryktet. Kanskje dette er et enkelt mønster, ikke vet jeg, men det gikk iallefall fort og greit når jeg bare kom igang. Jeg likte lua og ønsker meg en selv også så det blir nok strikket flere, kanskje også i andre garn kvaliteter.

Garn: Kirkcaldy 3-tråds fra Malsen og Mor, farge Iris, jeg brukte nøyaktig 100 gr.

Mønster fra den nye kolleksjonen hos Drops. Jeg strikket den minste størrelsen og i dette garnet ble den akkurat passe til mitt hode.

Fagerklokker

2010-07-07T16:05:00.000+02:00

Det er spennende med blomster som finner seg sine egne vokseplasser som ofte er ganske andre enn jeg ville tenkt på. Kombinasjonene blir ofte flotte som her med fagerklokker blant rips og bringebær.

Fagerklokke, Campanula persicifolia er en hardfør staude som blomstrer fra juni til august. Hos meg er den ganske kortlivet, men frør seg gjerne og dukker opp på uventede plasser som her. Den liker seg i sol/halvskygge og i all slags jord, men foretrekker jord som er lett og ikke for kalkrik. Blomsterstenglene blir ganske høye, 60 - 100 cm og de er fine som snittblomster.

Sommerlige barneklær

2010-07-05T11:47:00.002+02:00

Jeg har brukt helga til å sy sommerlige plagg til to av mine små herligheter. Det var så gøy å sy når jeg først kom i gang at det var vanskelig å slutte, men så har jeg jo litt å ta igjen etter som jeg nesten ikke har tatt i symaskinen de siste tre årene. Nå håper jeg sygleden vokser så det kanskje blir noe til meg selv også, men det går jo så kjapt å sy slike små barneplagg så det blir vel helst det tenker jeg.

Mønsteret til T-skjortene er fra Stoff og Stil, shortsene er fra boka "Sikksakk", som jeg har skrevet om her. Det er også mønsteret til posebuksene med ugler, (eller er det pingviner tro? ) Kjolemønsteret er avtegnet fra en liknende kjole. På uglebuksene har jeg sydd med elastisk undertråd for første gang.
Jeg lurer på om det er noen som har noen gode tips om hvordan det skal gjøres? Slik jeg gjorde det rynket det seg ikke mens jeg sydde, og jeg måtte dra alle trådene slik som når man syr vanlig rynking. På den måten går det jo en masse strikk til spille og det var litt av en jobb å få det til også. Det tok lenger tid med rynkingen enn selve syingen.

Storebror har fått t-skjorte av samme stoff som lillesøster bare i andre og mer guttefarger. De blå buksene er sydd av en gammel duk som hadde fått noen umulige flekker midt på.
Gutteplagg er det jammen vanskelig å gjøre spennende! Det er så mye fint å finne på til jenter, men rynking og annet dill dall passer ikke like godt til gutter. Jeg forsøker å "pynte" litt med forskjellige typer lommer og noen symerker. Den hvite t-skjorten har fått en knallrød bil på det ene ermet og det tror jeg faller i smak.

'Karin' og 'Kristina' og en bolle med skjønnhet

2010-07-04T20:21:00.000+02:00

Nå er den herlige peonblomstringen i full gang. Hos meg er det litt lite blomster i år på noen av plantene. Jeg flyttet to stykker på et noe ugunstig tidspunk så det er vel noe av forklaringen. Men 'Karin' og 'Kristina' er jeg kjempegodt fornøyd med. De er hjemmeavla fra frø på en av mine andre planter. I fjor blomstret 'Kristina' for første gang og i år er det 'Karin' sin tur. Jeg var spent på om blomstene skulle likne på hverandre eller ikke. De er ganske like, men det er noen forskjeller å se så langt. 'Karin' har mer rødt i senter, mens 'Kristina' har en del gult. Nå skal det bli spennende å følge med på forandringene etter hvert som blomstene blir eldre. Jeg har gitt dem navn etter min datter og min eneste sønnedatter, vel fortjent!
'Bowl of beauty' er en av mine kjøpte peoner og jeg lurer på om den kan være far til disse to jentene mine, morplanten er en rødere navnløs peon.

Langt inni skogen....

2010-07-02T14:16:00.000+02:00

...............ved sjøen den blanke, ligger min hytte...

Slik begynte en sang vi pleide å synge da jeg gikk på barneskolen, og jeg synes den passer så fint akkurat her for nå har jeg hatt noen dager på hytta og den ligger akkurat slik til som sangen sier. Jeg skulle forsøke å slappe av, men det var lettere sagt enn gjort, for jeg fikk jo stadige meldinger hjemmefra om at nå begynner peonene og nå har ennå flere roser sprunget ut.

Om kveldene satt jeg på terassen og fulgte med på beverens gjøren og laden. Det er en sann nytelse og et stort privilegium å kunne sitte slik å få naturen 'rett i fanget'. Ingen mennesker å se, ingen biler eller trafikk i øret eller øyet, ingenting man skulle ha gjort, bare drikke litt kaffe og strikke noen pinner.

Svarthvitfluesnapper mor og far har fått frem en hel ungeflokk i denne fuglekassa. Nå er de store og ute på vingene. Jeg kunne høre dem der de satt godt gjemt i buskene og pep etter mat. Fugleforeldrene hadde full jobb med å mate dem, og jeg priste meg lykkelig over at det ikke var meg som måtte 'fly' slik. Plutselig ble det helt og fullstendig tyst, ikke et pip var å høre. Jeg satt også musestille for nå skjønte jeg at noe var i gjære, og som skutt ut av intet dukket denne flaggspetten opp og satte seg 1,5 m fra meg. Den som hadde hatt kamera klart og i hendene akkurat da! Jeg kunne skikkelig studere fjærdrakt og klør på nært hold. Så fløy den ned til fuglekassa for å sjekke om det var noen hjemme. Heldigvis så var det jo ikke det.

Tidlig om morgenen kom strandsnipa og satte seg på en stein i vannet. Den som hadde hatt et objektiv med skikkelig god zoom på!

En ny dag er i gang, sola skinner og det blåser ganske godt etter hvert. Så får jeg høre at det brenner i skogen noen mil herfra og tenker på den store brannen i fjor sommer og håper at det ikke blir så ille.

Tanken på peonene og rosene blir større og større og jeg får det travelt med å komme hjem igjen. Sjåføren min kommer med en gang selv om det begynner å bli seint på kvelden, heldigvis er jo nettene lange og lyse nå om sommeren! På vei nedover Setesdalen får vi øye på noen campingturister som sitter utenfor teltet sitt og brenner bål!!!!! Helt utrolig!! Jeg har ikke hørt om noen ny skogbrann så det gikk vel bra, men noen ganger kan en jo lure litt på hva folk tenker med!