Vår i hagen

Det virker helt utrolig, men likevel; det blomstrer i hagen og ikke bare snøklokker. Det er tidlig og kanskje for tidlig til å tro på at det skal vare, men like vel er det HELT fantastisk! 
Jeg har vært ute og ryddet og kostet litte grann og sola var varm og god.
Det klør i hagefingrene og det kjennes veldig godt å få litt jord under neglene igjen!

Mens jeg venter på at stikkelsbæret skal "modnes"

Jeg holder på å strikke stikkelsbær, en genser av Annette Danielsen, men det har tar sin tid. Den er ikke like morsom å strikke som Hønegenseren. Jeg har også hatt noen dager med feber og influensa. Influensa er ikke noen god kombinasjon med strikketøy, verken hode eller armer fungerer, dessuten har jeg hostet inderlig og heftig. Cosylan ble redningen for nattesøvnen. Nå er jeg på "forbedringens" veg og trengte et hvileskjær før jeg tar fatt på stikkelsbæret igjen. Dattera trengte en barselgave litt kjapt og handlet noe lyserødt garn som kanskje kunne bli til noe?

Vesten Milo og et par voksesokker ble det av det lyserøde hun kjøpte.




Fra lageret mitt fant jeg noen rester med Sublime, et nydelig garn forresten, godt å strikke med og bløtt og lunt. Det holdt til ei lue og et par votter. Lua er etter et mønster fra Strikk til nøstebarn, men vottene er mitt eget mønster.
Vottene kom jeg på at jeg kunne strikke etter at lua var ferdig, men da hadde jeg ikke nok rosa garn så derfor ble de stripete. Hadde jeg tenkt på det tidligere skulle jeg ha strikket både lue og votter med striper.





Vesten Milo 35 gr
Sokkene: 24 gr. -begge Gjestal baby merino og
Pinner nr: 2,5 og 3

Lue : 28 gr. Sublime baby cashmere merino silk dk
Votter 25 gr av samme garn.
Pinner nr. 3 og 3,5

Jeg har forsøkt å legge inn bilder på Ravelry siden min, men det ser ikke ut til at det funker i dag, Jeg skjønner ikke helt hva som er galt, men det ordner seg vel.
I dag har det skyet over, blåser og regner så det var den våren, det føles mer som høst nå. Men jeg VET at det blir lysere og lysere for hver dag som går og det hjelper på

En deilig følelse kommer sigende

Det begynner å klø i hagefingrene nå.
Sola skinner, snøen smelter, det kjennes som om det er vår.

Ingenting varer evig

Verken skigarder, garnvinner eller ubrukelige strikketøy varer evig. Jeg har ingenting i mot å rekke opp når det viser seg at det jeg har strikket ikke holder mål verken i bokstavlig eller overført betydning. Jeg vil mye heller rekke opp enn å ta i bruk/gi bort noe jeg ikke er fornøyd med eller som ikke holder mål etter min standard. Det ville være en konstant på minnelse om dårlig håndverk og ikke gi meg noe glede eller tilfredshet. Da er det mye bedre å rekke opp og starte på nytt. Nå mener jeg ikke at alt jeg lager/strikker og ikke rekker opp er førsteklasses håndverk eller helt uten feil, men det finnes en grense for hva jeg kan akseptere av skavanker.
Denne genseren skulle bli så kul, med ekstra lengde bak og flotte dinosaurer på brystet. Den ble bare helt feil og ingenting stemte. Målene var feil og dinosaurene ble noen merkelige uformelige skapninger.
Ja, jeg  innrømmer at det ble strikket på gefylen og uten mønster, og når jeg gjør det så regner jeg med at noen ganger ender strikketøyet sine dager på garnvinna. Helt uten motforestillinger eller ergrelser, det er faktisk ganske godt å se at det som skapte misnøye forsvinner maske for maske.

Garnvinna har vært en god hjelper i mange, mange år. Den gled så lett og snurret rundt uten den minske lille knirk eller kny helt til den en vakker dag mistet hodet. Toppen bare spratt av og alt garnet havnet i en tull på bordet. Ikke noe problem tenkte jeg, det går vel an å lime hodet på igjen!
Ikke gjør det om du skulle oppleve det samme, og hvis du likevel forsøker så vær omhyggelig nøye med å sjekke at du ikke limer for mye. Jeg brukte superlim for ekstra holdbarhet og styrke og trodde alt var såre vel. Så feil kan man ta skulle det vise seg. Garnvinna gikk ikke lenger rundt uten knirk eller kny, den gikk ikke rundt i det hele tatt, den satt bom fast!  
Forsøket på å løsne hodet igjen var skjebnesvangert for i drakampen knakk den ene spilen og dermed måtte jeg innse at det var over og ut for min kjære garnvinne.
En ny ble sporenstreks anskaffet for garnvinne må jeg ha. Den nye er slett ikke så god som den gamle,den glir ikke like lett rundt og knirker og jamrer seg i ett sett.  Når det begynner å bli noen runder garn på den må den endatil ha drahjelp for å snurre rundt uten å stramme garnet alt for mye.  Jeg håper inderlig dette bare er startvansker og at den går seg til etterhvert.
Garnet fra dinogenseren er skylt, tørket og på pinnene til en ny genser. Nå håper jeg inderlig at denne genseren ikke havner på garnvinna for jeg strikker tross alt ikke for å trene garnvinner.

Det er ganske vist..

at denne var kjempegøy å strikke, jeg kunne nesten ikke stoppe, og kaffen som alltid følger med ble kald både titt og ofte. Bare frem til neste høne, bare ei høne til... så skal jeg sette på oppvaskmaskinen eller støvsuge eller gjøre noe annet av slikt som bør gjøres.

Anette Danielsen har laget en fantastisk flott strikkebok inspirert av H.C Andersens eventyr; "Det er ganske vist."  Her vrimler det av prosjekter som frister og jeg tråler  garnbeholdning min for å finne mange nok nøster med  nogenlunde samme strikkefasthet, kanskje MÅ jeg ut å kjøpe garn.
Denne modellen heter "Det er ganske vist - en fjer blev til fem høns" .

Den strikkes fra side til side og veksler mellom rillestrikk og glattstrikk, forkorta rader, hele rader og farger, nok av action hele veien altså.
Selv om det skjer mye er den lett å strikke og det er ikke vanskelig å holde oversikt eller vite hvor man er i mønsteret.
Jeg har strikket str.4 år  og håper barnebarnet (en ikke så stor 3 åring ) ikke drukner i den, men heldigvis så har jo barn en tendens til å vokse i rykk og napp og  noen ganger veldig kjapt, så om den ikke passer i dag så kanskje i morgen.


Mønster:    Det er ganske vist - en fjer blev til fem høns av Anette Danielsen
Garn:          Spire fra Gjestal og 2 tråds merino fra Bånsull - godt og vel 100 gr, Spire og ca 20 gr, merino
                   ( alt fra mine skuffer og skap)
Pinner:        2,5

Jeg elsker de hønene!

Endelig

Noen ganger tar det bare litt tid å bli ferdig, men det kjennes veldig godt når det endelig skjer. Genseren har vært ferdigstrikket et stykke tid nå, men så var det alle de løse trådene som skulle festes og da stoppet det opp.
Genseren ble ikke så fin som jeg håpet, passformen er ikke den beste og jeg gledet meg ikke vilt til å ta den på, så da ble iveren etter å feste tråder drastisk redusert. Til slutt måtte jeg bare bestemme meg for at nå måtte det bli gjort og at i dag er dagen for den store festingen.
Garnet er supert, fargene sånn midt på treet, men passformen er heller skrøpelig. Ermene er litt for smale øverst og lengden fra halsen til under ermene for lang. Med alle sine feil er genseren likevel brukbar, god og varm og akkurat passe tykk. Det er tross alt den første ovenfra og ned genseren jeg har strikket til meg selv. Nå vet jeg litt mer om hvordan det skal gjøres neste gang.
Det er så mange som sier det er så greit å strikke ovenfra og ned på jakker og gensere for da er det lettere å prøve underveis, men jeg er ikke helt sikker på om det funker slik for meg. Kanskje er det lettere å vite hva man skal se etter når men har gjort det noen ganger? Jeg synes det var vanskelig å se, genseren rullet seg på forunderlig vis når jeg skulle prøve, og det var slett ikke enkelt å ta tak i, pinnene både foran og bak og holde slik at jeg kunne få sett ordentlig. Kanskje det er lettere med et tykt garn? Men jeg gir meg ikke, og tenker at dette må jeg da også kunne lære. Nå har jeg lært meg å strikke sokker fra tåen og opp så må jeg da klare en genser ovenfra og ned?
Heldigvis har jeg ikke brukt en formue på garnet, alt er enten rester eller sånt som har ligget i årevis i en skuff; merino fra Bånsull, Duo fra Design club og Isager Tvinni,( gidder ikke tenke på at jeg en gang har betalt for det)

PS-genseren

PS-genseren er den enkleste enkle å strikke, bare rettmasker om du vil det, rett opp og rett ut. Det går selvfølgelig fint an å gjøre den litt mer tilpasset om man ønsker med forkorta rader i ermene eller ved å legge opp masker sånn litt etter litt, eller strikke den i flere deler som den gamle til dattera på bildet nederst. Halsen kan man også gjøre litt mer åpen om man  ønsker, men det går fint å bare felle og så øke igjen på neste omgang.
PS er min forkortelse for primær snitt, og det vil si at genseren har en fasong som likner en T .
Da jeg kjøpte mønster til saue genseren var jeg vel ikke helt klar over at det var en PS-genser,  men nå har jeg støttet en flink designer så da er det greit nok.
Han har noen andre sauer på sin, men jeg synes ærlig talt ikke de var noe særlig lik sauer og ikke er jeg noen stor fan av å strikke mønster frem og tilbake, heller ikke liker jeg å brodere med maskesting, så min genser fikk nøye seg med en sau.

Jeg strikket rettmasker på forstykket opp til der ermene begynner. Nå ble det lagt opp nye masker til ermene og midtstykket ble strikket med glattstrikk. Jeg felte så til halsen og laget knapphull på skuldrene, la opp nye masker stil knappestolpe og etterhvert også til bakstykket.
Så var det bare å fortsette med å lage bakstykket og ermer like store som forstykket.
Jeg strikket mange slike til mine barn da de var små og jeg har tatt vare på noen.
Denne her i lilla og rosa bomullsgarn får stå som eksempel, den er både slitt og utvasket og kommer neppe i bruk igjen, men har så mange gode minner, og altfor vanskelig å hive i søpla.

Jeg er rammet av en kjempediger skrive/blogge vegring, så det har vært tyst og stille her i lang tid. Nå håper jeg den snart gir seg, glir over og forsvinner.
Heldigvis så har vegringen ikke rammet strikkelysten, jeg har kost meg med strikketøy, men ikke  publisert eller skrevet om det.
Barnebarna mine har fått både gensere og diverse tilbehør og så strikker jeg som vanlig sokker til meg selv og andre som måtte trenge et par eller to.

Det er blitt et nytt år siden sist og mange har sikkert satt seg nye mål for det nye året. Jeg er ikke så glad i nyttårsforsetter, så de står jeg over, men hobbyrommet mitt er fullt av veldig mye garn!!!!!!!
Jeg har det med å kjøpe garn i tide og utide og uten mål eller mening. Kjekt å ha - har vært min tanke. Garnlageret mitt er så stort at jeg sikkert kunne strikke et helt år uten å kjøpe garn hvis jeg ville. .
Nå har jeg bestemt meg for å gjøre et eksperiment - ikke noe nyttårsfortsett - men et eksperiment. Jeg skal ikke kjøpe garn (uten at det er tvingende nødvendig) før garnlageret mitt har krympet betraktelig. Jeg skal se hvor mye og hvor lenge jeg kan strikke bare med det som allerede er i hus.
På bildet er noe av det jeg har strikket siden sist. Hvis skrive/bloggevegringen går over så skal jeg fortelle litt mer om de forskjellige plaggene etter hvert, og hvordan det går med eksperimentet mitt.

Og en ting til: Akkurat nå pågår den årlige fugletellinga. Har du lyst til å være med? Har du lyst til å registrere de fuglene du ser utenfor vinduene dine så hiv deg på. Det er ikke for sent og det er heller ikke vanskelig. Sjekk ut denne siden hos fuglevennen.no så får du vite mer.
Her har det vært mange av de vanlige fuglene, men det er ikke så ofte man får stæren på fuglebrettet i januar. Akkurat denne stæren har kommet innom hagen vår med ujevne mellomrom siden før jul. Jeg håper inderlig den klarer seg.

Sauer er da ålreite dyr?

 

Det var Liv Finstad som kom med denne nå etterhvert så klassiske uttalelsen i en debatt en gang tidlig på 80-tallet. Jeg er 100 % på linje med Finstad akkurat i dette spørsmålet, for hvor mange dyr er egentlig så nyttige som sauen?  Tenk bare på alle de anvendelsesmulighetene den gir?  Mat av mange slag og dyrebar ull. Jeg synes sauen absolutt er verd en hyllest og lovprising.

Jeg skal ikke snakke så mye om mat, men kan ikke la være å nevne at marinert lammestek stekt i peisen på hytta er noe av det beste jeg har spist i hele mitt liv! 

Men ulla den kunne jeg snakke mye om, alle dens fortrinn og kvaliteter, men jeg er sikker på at de aller fleste som leser denne bloggen er klar over alt dette fra før. I bloggen needled som skrives av Kate Davies, designeren til sauelua leste jeg et interessant innlegg. Hun skriver (så langt jeg kan forstå med mine engelsk kunnskaper) at begrepet ull er i ferd med å vaskes ut, i allefall i engelsk språklige land. Bare ull er ull og ulla kommer fra sauen og ingen andre verken dyr eller menneskeskapte fibre. Det er visst mulig å kjøpe både "ullkåpe" , "ullstrømper" og andre "ullklær" som ikke inneholder ull i det hele tatt. Jeg håper inderlig ikke vi kommer dit her i landet. Det minner om en reklame jeg så for mange år siden men ikke kan glemme, der stod det at man kunne få kjøpt en nesten ekte skinnjakke! Enten så er det skinn eller så er det ikke skinn sier nå jeg, Og det samme gjelder vel for ull? Kåper, strømper og andre tekstiler som har et ullent uttrykk er ikke ullklær bare fordi de er myke og ullne.

Jeg har strikket lua i alpakkagarn, som etter hennes mening (så vidt jeg forstår) heller ikke er ull, men kort og godt alpakka. Det føles nesten litt feil å ha strikket i alpakka ettersom lua har så tydelige sauemotiver, men jeg hadde ikke ullgarn i de fargene liggende og lua bare måtte jeg strikke med en gang.  Men hvordan er det egentlig her i landet? Kaller vi garnet laget av f.eks alpakka for ull? Jeg gjør det ikke. For meg er det også slik at det bare er sauen som har ull. Jeg tror det er viktig at vi holder klare linjer her så ikke vi ender opp med at alt som er mykt og ullent blir kalt ull. 

       Nå er jeg i ferd med å strikke lua i ull, men i litt friere fargevalg enn det mønsteret bruker. Jeg har tatt i bruk en del av garnet jeg farget i sommer og strikker min versjon av mønsteret. Kanskje kommer den innom bloggen, men på ravelry blir den helt sikkert å se om en liten stund.

Mønster: sheep heid av Kate Davies 

Pinner nr. : 2,5

Garn: Forskjellige rester av alpakka

                                  

Smilehull

Smilehull er sjarmerende synes jeg.
Hullene i mønsteret gir meg assosiasjoner til smilehull, og med denne rundt halsen kjenner jeg at smilet kommer enkelt og fort, så da var navnet enkelt: "Smilehull"
 Mønsteret er veldig enkelt og ser ut som fletter, men det er bare juks, her er det ikke brukt hjelpepinne og da  regnes det vel ikke som ordentlige fletter?
Det er sann nytelse og pur luksus, (strikket i det mykeste og bløteste garn jeg har kjent), å ha denne halsen mot huden. Jeg gleder meg til det blir kaldt nok, men det virker ikke som kulden har tenkt seg hit ennå på en stund. Merkelig denne høsten.

Det er gått en stund siden siste oppdatering her på bloggen, og det skyldes fler ting. Blant annet har jeg virkelig fått øynene opp for Ravelry. Jeg har jo vært der en stund, men aldri gjort mine egne noteringer der, jeg har bare snoket rundt etter tips og ideer og trålt mønstersidene, men nå har jeg altså begynt å utforske ravelry. Og ettersom mine dager har et begrenset antall skjeer så har det ikke vært noen igjen til blogging. Jeg merker også at ravelry passer meg godt på det området, det tar ikke så lang tid og krever ikke så mye tankekrefter om man ikke vil eller har.

Om du har lyst til å titte på prosjektene mine så finner du meg der som elle-melle.



Mønster: Smilehull - elle-melle
Garn: Sandnes garn - Kashmir alpakka, 6 nøster
Pinner: 5

Ribbola, ribbolai !

Ribbestrikka gensere eller andre plagg for den saks skyld er takknemlige på så mange måter. De vokser med barnet som bruker dem og sitter som oftest godt uten å stramme.  Barn liker som regel ikke at klærne strammer og det er heller ikke godt om de er altfor store, men små barn vokser jo så fort og vil man ha et plagg som passer fra dag en så er det neimen ikke lenge det varer før det blir for smått. Da er ribbestrikk midt i blinken, det gjør ingenting om ermene/bena er for lange, brett dem opp, og det gjør ingenting om vidden er rikelig, ribbinga gjør at den sitter likevel. 

Jeg har strikket en ribbe/vokse genser til barnebarnet.
Gutten ser strålende fornøyd ut på bildet, men det måtte en del overtalelse til for å få tatt noen bilder.
Ikke er han noen fan av prøving underveis heller så dette er første gang han har genseren på seg overhodet.
Hadde jeg fått prøvd litt før siste tråd var festet kunne jeg med fordel strikket halsen ørlite tettere, men pytt sann, den fungerer nok bra likevel, og med en polo under blir det sikkert supert.

Jeg valgte å strikke hver del hver for seg opp til ermhullene, der satte jeg alt inn på samme pinne og fortsatte med å strikke frem og tilbake samtidig som jeg felte raglan.
Jeg ville heller ta jobben med sying etterpå, fordi det blir mye finere ribb på den måten.
Når jeg strikker ribb rundt synes jeg ofte at den første rettmasken i ribben blir slakk og stor, men om jeg strikker frem og tilbake blir det mye jevnere og penere.
Har du et godt tips å komme med for hvordan strikke ribb rundt og likevel får maskene jevne og pene tar jeg i mot med glede.
Avfellingen gjorde jeg med hestetømmer  (I-cord), både for å få en pen kant og for å holde det hele litt bedre sammen. Øverst på ryggen strikket  jeg tre-fire omganger ekstra ( med s&s metoden) for å få genseren litt høyere bak.



Mønster: Improvisert
Garn: Duo Silke/merino
Pinner: 2,5
Vekt: 130 gr.

Nytt garnbekjentskap

Jeg har lest utallige lovprisninger av Cascade garnet, og slikt blir man jo påvirket av. Hadde det ikke vært for bloggene hadde jeg vel aldri kommet i nærheten av dette garnet engang. Jeg bestilte en del nøster i forskjellige farger, helt uten mål og mening, men bare for å bli kjent med garnet og for å ha en viss peiling på de aktuelle fargene. Det er litt vrient å bestille garn på nett, ikke får man tatt og kjent på det og fargene er som regel helt annerledes enn man tror. Men, altså dette garnet hadde jeg virkelig lyst til å bli kjent med, det kan jo ikke være for ingenting at det er det mest brukte garnet på ravelry?
Mine første masker med Cascade ble en liten stripejakke. Mønsteret  jeg brukte var greit og jeg likte godt å strikke ovenfra og ned, men det virket altfor kort både i armer og bol. Jeg så det underveis og la inn noen ekstra striper både på ermene og bolen - heldigvis, ellers hadde den blitt altfor kort. Jeg strikket str. 6 mnd, noe som ellers  skulle passe den lille prinsen bra
Det finnes flere forskjellige typer cascade garn leser jeg på nett, men det jeg fikk tak i er cascade 220 i 100 % ull. Det var uvant å strikke med såpass tykt garn så det er vel kanskje ikke så rart at pinnene til ermene ble glemt igjen hjemme da jeg dro på hytta. Vanligvis har jeg det meste av pinner jeg trenger for hånden i en grei liten plastikkpose eller syboksen min, men pinner nr. 5 er det lenge siden jeg brukte sist så de lå naturligvis ikke der.
Jeg undret meg på om ikke en jakke i så tykt garn ville føles galt på en liten baby, men garnet er faktisk ganske mykt og da jakka var ferdig og gutten påkledd var det slett ikke så galt som jeg hadde fryktet. Ikke klør det heller.

Mønster:  Little Coffee Bean
Garn: Cascade 220
Pinner: 4,5 til ribbekanter, ellers 5
Mengde garn: Jeg veide ikke hvor mye jeg brukte av hver farge. Hele jakka veier 133 gr.

Body testing

Tittelen på dette innlegget kan nok virke litt suspekt, men virkeligheten er nok ganske uskyldig. Jeg hadde lyst til å lage min egen versjon av en strikkebody til mine to minste prinser, men siden jeg aldri har strikket babybodyer før måtte jeg i første omgang ty til ferdig lagde oppskrifter. Det begynte med oppskriften til Nøstebarn og nå har jeg strikket den i silkeull og baby merino fra Drops (bildet helt nederst). Jeg liker den enkle fasongen og måten den er satt sammen på. Det er så greit å slippe unna med så lite sying og trådfesting som mulig. Underveis kom det ønske om lange ermer på bodyene, og det kan en jo godt si er et fornuftig ønske og gjør jo også bodyen mye mer anvendelig vinterstid. Jeg hadde forelsket meg i en body jeg så ferdigstrikket i garnbutikken Karmin i Kr.sand. Den hadde ikke lange ermer så der har jeg måttet improvisere. Jeg strikket den med isatte ermer for å gjøre det veldig enkelt for meg selv, litt ekstra sying, men det tålte jeg. Garnet er bare en drøm, så herlig og mykt, lett og luftig, men samtidig varmt og lunt. På skuldrene har jeg satt inn nydelige knapper fra Snella og Petronella : "Mormors prins "

Mønster : Baby body av Lene Holme Samsøe

Garn: Rheuma Thermal Wolle-1oo% ull 

Pinner: 2,5

Vekt: Jeg glemte å veie den, men det skal jeg sørge for blir gjort ganske snart. 

 Neste test var Benjaminsvoksebody,  og den hadde både lange ermer og raglanfelling - supert.
Jeg har strikket den i silkeull fra Bånsull og det er et tynnerer garn enn oppskriften angir, så her har jeg måttet mikse og trikse litt med masketall og pinnestørrelse.
Veldig god ide å sy i dobbel rad med knapper nede, det gir bodyen en mye lenger brukstid. Det er jo utrolig hvor fort de aller minste vokser ut av klærne sine, så noen lure triks som gjør at de kan brukes lenger er virkelig smart.




Et annet lurt triks i denne oppskriften var å sy sammen under ermene med en gang - altså før en feller. Jeg valgte å strikke dem sammen i stedet for å sy, men det er vel en smakssak, lurt åkke som. Silkeullgarnet har jeg virkelig fått sansen for, og jeg kunne godt tenkt meg flere plagg i dette garnet, bare så synd at det er så dårlig fargeutvalg. Det finnes en grense for hvor  mange plagg en har lyst til å lage i hvitt eller lys mint som var de fargene butikken her hadde. Bodyen har fått søte hjerteknapper og dobbel rad nederst. Med  elastisk ribbestrikking, lange ermer med oppbrett og ekstra lengde som er skjult under den dobble knapperaden nederst så har jeg et håp om at bodyen kan brukes hele denne vinteren.

Mønster: Benjamins voksebody
Garn : Silkeull fra Nøstebarn/Bånsull
Pinner nr. 2,5
Vekt: 93 gr.

Bodyen i Drops Baby Merino har også fått dobbel rad knapper. Det trikset kommer jeg til å ta med meg når jeg skal designe min egen body oppskrift, - om ikke så lenge. Først må jeg ha en liten"body" pause.

For mye og for lite

Det er et ordtak, kinesisk tror jeg som sier at tiden går ikke den kommer. Et annet ordtak snakker om å gape over for mye.
Jeg gaper høyt og med liten munn, og sikkert over alt for mye. Jeg har kort og godt for mange strikkeprosjekter som ikke er ferdige og for liten tid å bruke på dem synes jeg. Det virker som om tiden ikke kommer i store nok porsjoner, altfor mye tid går bort i hviling.
Hviling og atter hviling, jeg er kort og godt lut lei av å hvile, men jeg vet jo hvordan det blir om jeg sluntrer unna den biten så det lureste er nok å fortsette.
Det er så mye jeg har lyst til å strikke, så mye som frister, men  jeg har  bestemt at minst tre av de halvferdige prosjektene mine skal bli sluttført før jeg starter på noe nytt.
Nå har jeg vært på hytta noen dager og kost meg mutters alene det meste av tiden, men med radio og strikketøy går dagene fort likevel.
Bodyen på bildet under ble ferdig og er allerede tatt i bruk med stor begeistring og med ønske om fler, både med og uten ermer. Det skal vel bli en råd med det, sånn etter hvert.....

Body strikket etter mønster fra : Strikk til nøstebarn av Kathrine Gregersen

Garn: Silkeull fra Bånsull

Pinner: Nr.3

Nytt lue forsøk

Luer er så enkelt og gøy å strikke, de blir fort ferdige og gir muligheter for eksperimentering med både mønster, garn og farger uten at det kreves for stor innsats eller investering.
Men der stopper også moroa for min del. De blir jo nesten aldri fine når de kommer på! Hva er det med luer?

 Jeg skulle så inderlig likt å være blant dem som kledde luer. Luer er tøft og det finnes så utrolig mange stilige luer.
Det er ikke noe godt å fryse på ørene eller hodet heller så jeg bruker luer selv om jeg ikke kler dem. Her er det komforten som teller mens jeg stadig vekk leter etter den optimale lua for mitt hode. Lue bare MÅ jeg ha,
Så strikker jeg heller lue på lue, for kanskje den neste blir lua MI!

Denne er strikket i samme garn som Undergrowth og har samme antall rader i mønsteret. Klok av skade la jeg derfor inn et par ekstra rader. Den skulle jammen ikke bli for kort denne gangen. På bildet ser den kanskje en smule lang ut, men det glasshodet er ikke like stort som mitt hode.
Garnet er jeg veldig godt fornøyd med, det er silkemykt og deilig å ha på seg. Jeg lurer på om ikke det skjedde noen forandringer der når garnet ble farget. Kanskje er det eddiken som jeg har i fargebadet som gjør det? Og så fargene da - de er jeg super godt fornøyd med!

Oppskrift: Desember Lights Tam fra Interweaveknits Accessoires 2009
Garn: Baby merino fra Gjestal
Pinner nr. 2,5 og 3
Vekt: 55gr