Jeg tar....

...meg en liten tankepause!

Nå trenger jeg å samle litt nye krefter, få hode og kropp til å samarbeide litt bedre, men jeg håper å være snart tilbake. Samtidig vil jeg gjerne takke  for alle de hyggelige og oppmuntrende kommentarene dere skriver. Hadde det ikke vært for dem tror jeg neppe det hadde vært noe blogging fra meg. Jeg setter utrolig stor pris på alle sammen - korte eller lange. Samtidig vet jeg at jeg ikke alltid er så flink til å legge igjen kommentarer som jeg skulle ønske. Jeg vil gjerne gjøre det, men får ikke gjort det fordi det ofte er mangel på drivstoff i denne kroppen min.

Blått til lyst

Jeg er glad i blå blomster og har en god del av dem i hagen og i dag har jeg knipset noen av dem. Honningknoppurten Centaurea montana har nettopp begynt å blomstre. Mange sier at denne stauden sprer seg veldig, men det er ikke min erfaring. Her hos meg er det ytterst få steder jeg finner frøplanter, og kommer det noen er de enkle å rive vekk om jeg ønsker det. Jeg liker denne blomsten, den har en fin farge, fin fasong og er kjempefin i buketter.

Fiolen sår seg selv rundt omkring, jeg vet aldri hvor den dukker opp fra år til år. Det er spennende med slike blomster som flytter seg rundt i hagen. Nye kombinasjoner dukker opp og noen ganger gir det sammenplantninger jeg aldri ville tenkt ut selv. Denne her har funnet seg en plass i plenen og nå må det styres unna med gressklipperen en stund.

Perleblomstene er i ferd med å si takk for seg i år.

Alpeklematisen slynger seg i en ganske stor busk. Av og til klipper jeg ned busken og da ryker klematisen med, men det gjør ikke noe for den hadde ellers blitt altfor stor for busken å bære. Den har så nydelige blå klokkeblomster.

Forglemmegei sådde jeg for mange år siden og den er en flittig selvsåer som dukker opp flere steder i hagen. Jeg liker denne også så det gjør ingenting. Lett å fjerne hvis jeg skulle ønske det. Her har den menget seg med orientjulerosa, og de er da et vakkert par?

Alle georginene er kommet i jorda med god hjelp fra mannen i huset. Han har også satt inn en del nye plater i drivhuset, hjulpet meg med å vaske det og plante tomatplantene og agurkene. Nå begynner det å komme i orden - heldigvis. Men da er det vel bare å begynne på en ny runde med luking ?

Jeg passer godt på å nyte, ta ting litt som de kommer, (men bare litt) og heldigvis er jeg blitt ganske flink til å bare være i hagen !

Sommerfølelse

Vi har fått besøk av sommeren, det er sol og varmt i været. Shorts og t-skjorte er funnet frem fra kottet og jeg har rett og slett ikke tid eller lyst til å sittte her foran PC'en.  Jeg skriver litt likevel for jeg ønsker å kunne bla tilbake i bloggen min om vinteren og se når de forskjellige blomstene dukket opp og mimre litt over minnene. Dette er den andre Irisen som springer ut og merkelappen sier at den heter 'Jazzamatazz' - så får jeg stole på det.

I går hadde jeg en deilig dag i hengekøya! For min del består dagene for det meste av å NYTE! Titte på alt som kommer og snuse inn duftene og bare være i hagen blant farger og lys. Det er noe av det beste jeg vet! Bondepeonene som opprinnelig kommer fra mitt barndomshjem står nesten klare til å blomstre. Peoner er absloutt noen av de blomstene jeg forbinder med sommer og jeg kunne ikke tenke meg hagen uten dem. Trådpeonen er ikke langt bak og når jeg titter nedi silkepeonene så kan jeg se noen små knopper der også.

                          

I dag ser det ut til at redigeringen av innelgget her lever sitt eget liv. Jeg har problemer med å plassere tekst og bilder slik jeg vil, men det får bli som det blir. Jeg vil ikke sitte her  så lenge, jeg vil ut. Jeg må bare vise noen av de andre gledene i hagen akkurat nå. Noen tulipaner med frynsete kant har nettopp begynt blomstringa. De er nydelige, jeg liker både fargen og den frynsete kanten. Akeleiene har også oppdaget at sommeren er her nå og åpner knoppene sine. Dette er de aller første, men det varer nok ikke så lenge før de andre kommer etter. Martagonliljen min som har vært så fin i mange år, men som visnet ned før blomstring i fjor uten at jeg vet hvorfor ser ut til å komme fint. Jeg er spent på hvordan det går i år. Jeg ser det kommer et par nye liljer ved siden av den, hurra - for da får jeg kanskje flere martagonliljer om noen år.

Making eyes!

Ja gjett om jeg gjorde store øyne da jeg oppdaget denne irisen i dag morges. Den har det meget treffende navnet 'Making eyes'
Aldri før har noen iris sprunget ut så tidlig i min hage! Jeg hadde en runde for å sjekke alle de andre irisene også og det er faktisk et par til som står med store knopper.

Jeg skjønner meg ikke på disse Iris germanicaene, for enten så blomstrer de masse eller ingenting. De er så nydelige og jeg ønsker meg egentlig en hel haug av dem, men her så er de til tider ganske uvillige til å blomstre. Jeg planter dem med rhizomene tett på overflaten slik jeg har lært, men likevel er det noen som ikke vil. Lurer på hva jeg gjør feil?

Irisen er en av de jeg kjøpte i fjor og blomstrer for første gang her hos meg og jeg synes den er nydelig!



Mens jeg sitter og skriver dette innlegget så kom jeg på at jeg ville sjekke ut denne irisen på nettet om den kanskje er en en veldig tidlig sort og søker etter Iris ger. 'Making eyes'. Og tidlig er den visst nok, men bildet  som følger med teksten jeg leste viser en helt annen iris enn min.  Lurer på om jeg har fått feil sort eller om det muligens er meg som har surret med navnelappene da jeg plantet?  Om det er 'Making eyes' eller ikke, - den kler iallefall det navnet.
Nå skal det bli spennende å se de andre irisene i blomst, kanskje dukker 'Making eyes' opp et helt annet sted.

Hvor er alle humlene...

og alle de andre insektene som skulle fly rundt i kirsebærtreet vårt nå om dagene?
Treet står i full blomst og er et syn for guder. Det er utrolig vakkert og så fullt av blomster at det ser nesten ut som ei diger hvit sky.
Men jeg savner alle de summende insektene som pleier å høres og sees når jeg går under treet og titter opp i kronen  på alle de tusenvis av blomster som står hvite og innbydende.
Det er bare ei stakkars humle eller to der nå og de kan umulig rekke over et helt tre!
Det kan ikke være været i dag som har skylden for det er lite vind og masse sol her nå.
Er det den kalde vinteren som har redusert humlebestanden mon tro?
Er det slik andre steder i landet også eller er det bare her hos meg at humlene uteblir?
Det bekymrer meg en smule at de er så få, for de er jo så viktige for bestøvningen og den fremtidige nytelsen av søte, store kirsebær.
Jeg håper de kommer i morgen og forsyner seg riktig godt.

Hvor mange grytekluter trenger man egentlig?

Jeg er så takknemlig for at Anne i bloggen A'sAlmanakk har skrevet ned oppskriften på de mest fantastiske grytekluter jeg vet om.
Jeg har tidligere forsøkt å herme etter dem, uten å få det til å bli helt likt.
Nå vet jeg hvordan taggene skal hekles, så tusen takk Anne!

Jeg har heklet og heklet uten tanke på hvor mange grytekluter jeg trenger, men bare fordi det var så spennende å sette sammen fargene. Gryteklutene er i utgangspunktet prikk like hverandre, men når fargene settes sammen forskjellig blir også gryteklutene forskjellige.

Den grønne som henger som nr. 2 fra høyre er heklet etter min gamle hermeoppskrift, de andre etter Annes oppskrift  bare med noen små forandringer av meg. Jeg begynner litt annerledes enn Anne gjør, men taggene er etter Annes oppskrift.

Jeg er ganske sikker på at så mange nye grytekluter har jeg ikke bruk for selv,så derfor gjør jeg noen av disse til min julegave i julegavealongen for mai måned, også den finner du linker til inne hos Annepålandet.

Jeg var så heldig å vinne en garngave på en bloggtrekning hos Annepålandet og det var nettopp dette garnet som hun bruker mye av i gryteklutene sine. Jeg liker dette garnet selv og hadde noen nøster liggende, så da oppskriften stod på trykk inne på bloggen hennes var jeg ikke sen om å komme igang.

Nå kan jeg ikke få stoppet, det kommer garantert til å bli flere grytekluter. Det er nesten så jeg synes det er litt rart selv, men jeg bare MÅ se hvordan det blir når nye farger settes sammen.

Garnet kommer fra Gjestal og heter Bomull Sport.

Tulipanbildetull

Denne tulipanen er tydelig preget av vinden som har vært både sterk og kald i dag. Det kan jo også hende at den mister kronbladene fordi den mener at nå har den blomstret lenge nok. Jeg tror dette var den aller første som sprang ut i år.

Den inspirerte til litt tull og tøys i photoscape. Det er jo litt moro synes jeg å forvandle et helt alminnelig bilde bare ved å trykke på noen knapper.

Nå skulle jeg ønske at jeg kunne male, for da ville jeg malt bilder av blomster på en slik måte at man tydelig kan se det er en blomst men alikvel ikke. Litt sånn som disse photoscapebildene.

Kanskje jeg skulle gå til innkjøp av noe maleutstyr og forsøke? Jeg har ikke tatt i en malepensel siden skoledagene og det begynner å bli en stund siden. Nei, det er vel bedre å overlate malingen til de som kan det tenker jeg, men det kunne jo vært gøy....

Tulipangleder

Tulipanene er godt i gang med blomstringen i disse dager, og jeg nyter synet av dem hver gang jeg tar en liten rusletur i hagen eller bare tar en titt ut av vinduene.

Navnene er jeg ikke så nøye med. Det kommer vel av at jeg aldri har vært helt sikker på å kunne beholde dem så lenge som til blomstringen kom. Men nå ser det ut til at rådyrenes herjinger har avtatt og jeg får beholde noen av mine tulipaner.

Fremdeles forsvinner noen i rådyrmagene, men ganske mange får lov å stå til blomstrineg er over. Kanskje det er på tide å lære seg noen tulipan navn? Jeg kan jo navnet på noen få, men slett ikke alle.

Disse på bildene her tror jeg er fra øverst , 'Angelique' (eller i allefall noe som likner på det). 'Purissima' og en hvit liljeblomstrende ukjent navnesort.

Plantebarn på luftetur

I planterommet mitt, innerst i kjelleren står det en masse georginer og noen få andre planter som trenger herding. Å herde plantene før utelivet starter for alvor er et must om en ønsker livskraftige planter som tåler overgangen fra en beskyttet tilværelse innendørs til det ustadige været som er ute. Jeg har ikke krefter til å bære dem alle ut og inn hver eneste dag og måtte finne en løsning som både jeg og plantene kunne leve med. Den gamle vogna som har stått i kjelleren siden barna var små ble løsningen!
Jeg fyller vogna med så mange planter jeg kan, triller den ut og lar dem stå der en stund før jeg triller dem inn igjen og slik holder jeg på til alle plantene har fått en liten luftetur hver dag. Nå er jeg glad jeg ikke hadde hjerte til å kaste vogna da barna vokste fra den.

Stæren bygger og synger

Stæren Sturnus vulgaris er travelt opptatt nå om dagene. Hannen bygger reder og synger om hverandre.
Her i hagen bygger han på to reder samtidig, et på taket og et i fuglekasse. Han lar hunnen velge hvor hun vil legge eggene, og noen år er han så heldig å få to hunner og dermed sikrer han eget avkom i begge redene han så møysommelig har bygget.
I år har han det ekstra strevsomt for et skjærepar har rede i ei furu like ved takredet og de liker ikke at stæren bygger så tett innpå dem.

Stæren har ikke den flotteste sangen jeg vet om, men den er utrolig dyktig til å herme etter andre lyder og andre fugler. I ei av fuglebøkene mine står det fortalt om en stær i Danmark som måtte skytes fordi den til stadighet sendet av gårde tog når den etterlignet stasjonsmesterens fløytesignal.

Når den kommer med nebbet fullt av redemateriale til takredet sitt så setter den seg først i den gamle TV-antenna og speider omkring seg for å sjekke om skjærene er opptatt på annet hold . Ser det trygt ut setter han seg på mønet og speider litt til og er det fremdeles trygt smetter han inn under mønesteinen.

Redet bygger han av gress, strå og halm, men han gjør det ikke helt ferdig for når hunnen har valgt er det hun som legger siste hånd på verket. Det må gjøres litt mykere og bløtere med mose og kanskje noen fjær.
Eggene legges nå i disse dager - april/mai og vanligvis legger hun 5-7 nydelige blågrønne egg. Rugingen tar ca to uker og det er for det meste hunnene som gjør den jobben. Ikke rart hun vil ha det litt mykt å godt i rede før hun legger seg til:)
Heldigvis så er han flink til å være med på foringen av ungene, og nå får han det ikke mindre travelt, og kanskje har han har unger å mate i to reir. Maten består for det meste av biller, insekter, larver og mark. Utover sommeren plusser den på med bær og frukt, og da er den pluteslig ikke så velkommen i hagen lenger.
Stæren har ofte to kull, så når det første kullet er ute av redet så er det på an igjen!

Gjenbruk

Jeg har stor sans for gjenbruk og er rimelig ofte innom den lokale gjenbruksbutikken og snuser. Det er ikke alltid jeg har noe med ut derfra, men det er ofte godbiter å hente. Kanskje det ikke har så stor betydning for lommeboka, men jeg tror absolutt at det tjener miljøet, kreativiteten og skapertrangen.
Miljøet fordi noen kan bruke det som ellers ville være med å bygge søppelberget ennå høyere, kreativiteten og skapertrangen fordi man vurderer mulighetene til ny og anderledes bruk av gammelt "skrot".
Denne gangen behøvde jeg ikke gå lenger enn til min egen hage!
Vinteren i år hadde tatt knekken på en av mine store leirkrukker, den var sprukket både i bunn og side og kunne ikke lenger brukes som hjem for rosen som stod i den. Jeg synes det var leit at den ikke skulle stå i hagen lenger for jeg likte den så godt og var en av to krukker som jeg fikk i fødselsdagspresang av mannen min en gang.
Nå var tankene satt i sving; hva kunne den eventuellt brukes til? Jeg hadde mange ideer før jeg kom på det endelige resultatet.
I fjor kjøpte jeg en gul humle Humulus lupulus 'Aureus' som ennå ikke hadde fått et permanent hjem. Ønsket mitt har vært at den skulle klatre oppover den høye hvite bjerkestammen, men det er jo ikke bare, bare å plante en liten og spe plante rett ved føttene av en diger bjørk. Løsningen ble den sprukne leirkrukken som jeg gravde delvis ned - for å skjule den ødelagte/manglende bunnen, og så kledde jeg krukken med grunnmursplast (tror det er det det heter) slik at ikke jorden skulle renne ut i siden og plantet humlen oppi der. Nå tror jeg humlen får en god start før den når ned til bakkenivå og bjørkerøtter og jeg fikk beholde krukken i hagen. Når humlen vokser til vil ikke den digre sprekken bak på krukken synes vil jeg tro. Så gjenstår det bare å se om det var en god ide eller ikke.

Kom Mai du skjønne..

Et lite knippe av det som blomstrer i hagen denne første dagen i mai.

Dagpåfugløyen er den første jeg har sett i år, og jeg håper den finner et velegnet sted for egglegging av neste generasjon dagpåfugløyer.