Prinsessedans i det grønne

Prinsessa mi har fått ny jakke og kanskje er det derfor hun danser av glede. Eller kanskje er det bare det man gjør når man er to og et halvt og "slippes løs" på en gressplen?
Jakka har jeg holdt på en god stund og bare strikket på den litt sånn i ny og ne, imellom alle de andre strikkeprosjektene mine.
Faren med i ny og ne prosjekter er at de kanskje aldri blir ferdige og skulle de bli ferdige så er de sannsynligvis for små. Full av bange anelser bestemte jeg meg for at nå skulle den bli ferdig, selv om det er nesten sommervarmt og behovet for ulljakker er avtagende. Jeg hadde lagt opp til størrelse to år for jeg visste at mange av mønstrene fra Sandnes Garn er store i størrelsene og prinssessa mi er ikke noen stor toogethalvtåring. Det var visst ingen grunn til bekymring, jakka er mer enn stor nok og vil være akkurat passe tror jeg når ulljakkebehovet igjen blir økende. Ikke for det - man kan nok av og til ha bruk for en tynn ulljakke sommertid også, så da får den bare henge og slenge litt noen måneder.


Mønster:  Fra heftet Lanett baby - 0812   o-4 år.
Garn: Lanett
Pinner nr: 2,5 og 3

Hageglimt

Så er det den tiden på året igjen, georginer og andre planter som er drevet inne skal herdes for å klare overgangen fra innelivet til utelivet på en best mulig måte. Jeg har funnet fram den gamle vogna mi, og takk og lov for at jeg ikke har kastet den! Den er gull verd når plantene skal ut og inn av kjelleren.

 I hagen gror det så man nesten kan høre det. April har vært usedvanlig varm, selv om vi her ute i havgapet har merket at tåkelufta kan være kald, så har vi hatt mange gode dager ute. Det er ikke mye jeg får gjort i hagen og ugresset gror om kapp med alt annet, men i år gjør det ikke så veldig vondt heldigvis.

Jeg nyter alt som blomstrer, alle fargene og insektene som surrer. Ugresset kan jeg ta litt etter litt, jeg gidder ikke stresse mer i hagen, jeg vil ikke bruke kreftene på det jeg ikke kan - basta!
Langfredag kom mitt femte barnebarn og det var en gutt - akkurat som ventet. Han er frisk og fin og helt til å spise opp! Foreløpig har han ikke fått noe navn, så jeg foreslo (med et smil) Fred Dag, men det falt ikke helt i smak, så forløpig heter han bare lillebror. Jeg har selvfølgelig strikket litt, men det får komme en annen gang.

Mål nr. 1 innen sokkestrikkekunsten

 

                                                                                     Hipp hurra!

Jeg har klart mitt mål nr 1 innen sokkestrikkekunsten nemlig å strikke sokker fra tåen og opp.    

 Det er så mange av dere som sier at å strikke fra tåen og opp har mange fordeler og da var det klart som dagen at dette ville jeg også lære.

 Jeg ser jo at det kan være greit når man ønsker foreksempel å bruke hele nøstet og slippe alle de små restene man får når man sparer litt på garnet for å være sikker på at sokk nr. to blir like lang som sokk nr.1.

Jeg har forsøkt dette før, men kom aldri særlig langt før jeg gav opp. Det var knotete å begynne og vanskelig å holde arbeidet på en god måte synes jeg. Men har jeg betsemt meg for noe så ....

Jeg har lett høyt og lavt etter oppskrifter, forklaringer og fremgangsmåter og da jeg skulle gjøre neste forsøk landet jeg på Arribasokker fra EMS design. Forklaringene er gode og lette å skjønne, jeg fikk det til på første forsøk. Tåen var grei å strikke og jeg knotet ikke i det hele tatt!

Oppskriften er skrevet for et noe tykkere garn enn det jeg hadde så jeg økte til litt flere masker og strikket i veg og håpet det ville være like lett når jeg kom til hælen.

Jeg fulgte oppskriften på hælen til punkt og prikke, og den var sannelig min hatt like enkel som tåen.

Jeg er strålende fornøyd med meg selv og jeg vet at dette kommer jeg til å gjøre omigjen. Nå har jeg lært meg en måte å gjøre dette på, men jeg vet jo at det finnes mange, mange flere. Neste gang vil jeg forandre litt på tåen, for mine føtter er ikke så begeistret for denne litt spisse tåen som sokkene fikk. Jeg vet jo hvordan det funker nå, så da begynner  improvisasjonene! Hælen vil jeg finne en annen måte å strikke på for denne ble etter min mening litt snodig og kort. Jeg har sett oppskrifter på kilehæl og det har jeg lyst til å prøve. Men er det noen som vet om det går å strikke forsterket hæl? Og hvor finner jeg en oppskrift med det?         Rart kanskje at jeg er så fornøyd når det er så mye jeg vil forandre på? Ikke i det hele tatt, sokkene sitter slett ikke verst på foten og jeg har LÆRT noe jeg ønsket å lære!         

Oppskrift: Arribasokker - EMS design

Garn: Fabel fra Drops,   74 gr.

Pinner nr. 2,5

Lue i en fart

Plutselig var det nesten sommer, sola varmer og påkledningen blir lettere. Pixielua som har vært så god å ha i hele vinter ble bare så altfor varm. Er det ikke snodig at varmen kommer like plutselig hvert år? Akkurat som jula på kjerringa!
Vårluene fra i fjor er for små og ingen har ennå rukket å tenke på å kjøpe nye, tynne og lette luer. Det er jo tross alt ikke så lenge siden snøen gikk.
Mormor fant frem noe lerkegarn og strikket ny lue til barnebarnet. Kombinasjonen ull/bomull er perfekt til ei overgangslue. Vekk med pixien og på med lerke mens vi venter på at capsene og solhattene skal overta.
I dag har vi plukket den første buketten med hvitveis, stekt vafler ute og bare  kost oss i det gode været. Jeg har fått med meg at det sannsynligvis ikke kommer til å vare, så nå må vi bare nyte så lenge vi kan.

"Hullete" sokker for første gang

Det begynte med at jeg hadde noe grønt garn kjøpt av de driftige og dyktige damene hos tuLLiBaLL. Og når jeg skriver grønt så er det GRØNT. Bildene her lyver så det renner av dem. Sjekk det nederste bilde, det er samme sokken men fargene er helt forskjellige. Hva kommer det av at det er så vanskelig å få de riktige farger på bilder? Jeg hadde så lyst til å prøve tuLLiBaLL garnet og det grønne her falt i smak på bildet, men virkeligheten er bare SÅ mye grønnere og slett ikke like fin etter min mening. Det stod riktignok i beskrivelsen av garnet at det var skarpt grønt, men det la jeg ikke så mye vekt på for fargen på bildet var jo så fin! Hva gjør man da?  Når man har dette garnet som

kjennes så godt ut, bare at fargen ikke stemmer?  Jeg fant ut at nå var tiden inne til å slå flere fluer i et smekk. Jeg har jo faktisk flere mål, nye ting jeg ville prøve på innen sokkestrikkekunsten.

1..strikke fra tåen og opp

2. strikke med en rundpinne og

3. strikke "hullete" sokker

Jeg startet friskt og freidig med nr. 1 på lista, men aldri har jeg vel knotet mer. Det var slett ikke behagelig å starte med tåen, det var så innmari vanskelig å holde ordentlig i strikketøyet. Dette gav jeg opp, men kanskje litt for fort. Jeg holder fremdeles på at dette skal jeg lære.

Nr 2 var forsåvidt grei nok, men jeg hadde en pinne som var for kort og gav opp det også. Øverst på ønskelista nå står en skikkelig lang rundpinne.

Men nr.3 gikk det bedre med og jeg har strikket mine aller første sokker med hullmønster:)

Mønsteret var gøy å strikke, og faktisk ganske pent. Jeg gjorde de en mønsterrapport lenger på skaftet simpelten fordi jeg glemte å telle, lengden ble bra likevel og jeg er fornøyd. Det ble et par endringer til; hælen strikket jeg som forsterket hæl og tåfellingen gjorde jeg firedelt. (Men det var rett og slett fordi jeg ikke skjønte oppskrifta)

Helt på tampen står det i oppskrifta : " Weave in all ends and block well", å feste trådene er jo greit, det gjør man bare, men blokke? Er det noen som blokker sokker? Gjør dere det? Jeg gjorde det ikke og kommer ikke til å gjøre det heller, det blir liksom samme saken som å stryke undertøyet sitt. Det gjør jeg bare ikke!

Garnet er nydelig, godt å strikke med og godt mot huden. Jeg kommer garantert til å prøve andre farger i dette garnet. Men hva gjør jeg med det hespe som fremdeles ikke er nøstet? Jeg kjøpte to hesper likegodt.

Sokkemønster er fra knitty og heter Monkey.

Pinner nr. 2,5 og jeg brukte 90 gr.

Ps: Jeg legger til sånn i etter kant at fargen på garnet heter Eføy (det burde kanskje sagt meg noe) og garnet er RRåll.

Noen ganger er det all right...

...noen ganger er det all right, noen ganger er det helt all right å strikke uten oppskrift, at solen skinner så det går ann å ta bilder ute, at våren er her så man kan plukke blomster til den beste voksne i barnehagen, ja noen ganger er det bare all right alt sammen!

Mormor sa at det var all right å plukke noen blomster i hagen, mormor tenkte på krokusene og at det var bedre "I" fikk dem enn at de skulle ende som rådyrmat, noe de sannsynligvis kommer til å gjøre nå siden barnebarnet bare var interessert i fjorårskvistene fra isopen.

Underveis skal det tømmes litt vann i trillebåren så klart. Legger du merke til blåveisene som titter forsiktig opp inne blant de tørre kvistene til peonen? Klikk på bildet så ser du dem kanskje.

 Til slutt må man ha litt grønt i buketten og eføyen er grei å ty til når det ikke er så mye annet grønt å ta av.

Genseren er perfekt til å ha på seg ute nå på tidlige og kjølige vårdager, etter hvert blir den nok for varm, men den er strikket litt i største laget så kanskje blir den all right til høsten også. Jeg har ikke noe oppskrift, bare strikket på "gefylen" og da er det med størrelser ikke alltid like lett. I hvertfall ikke når det å prøve er en prøvelse. 

Det var ei lue jeg så strikket i dette ribbemønsteret som inspirerte meg; jeg tror det er en slags falsk patent. Ribbemønsteret er tettere enn vanlig ribb, men samtidig godt og elastisk. Kragen er bred og stor, men samtidig slutter den godt om halsen og med en slik krage er det lett som bare det å ta genseren av og på. Vanligvis så strikker man en slik krage på maskene fra nakken og sidene og syr fast de nederste kantene til bolen. Jeg vil helst unngå for mye etterarbeid med sying og slikt så jeg gjorde en vri denne gangen. Maskene midt på bolen som man pleier å felle lot jeg bare stå på en pinne og så strikket jeg den ene siden sammen med maskene herfra underveis. På den måten ble det bare en side å sy fast! Jeg synes det ble all right.

Garn: Drops merino extra fine

Pinner nr 3 og 3,5

Størrelse. Ca 3 år.
Det gikk med ca 4oo gr brunt og litt blått - ferdig med trådfeste og det hele veier genseren 402gr.