Et lite under

Det føles som et lite under å se at junimagnoliaen min har satt knopper. Det er vel fire,fem år siden jeg plantet den og nå, i år er det første gang den setter knopp.
Jeg har fulgt med hver vår og tittet og titte, men  - nei ingen knopp å skue før nå. Jeg viste jo at det kunne ta mange år før den blomstret og jeg hadde vel strengt tatt ikke ventet noen knopper i år heller, men nå står jubelen i taket, den har faktisk TRE knopper!!!
Nå håper jeg sterkt og inderlig at knoppene skal springe ut slik at jeg får sett den i blomst.
Junimagnolia eller Magnolia sieboldii som den heter på fint er en fantastisk plante, eller et lite tre er vel riktigere å si.
Den er hardfør mange steder i Norge (H4), så om det skulle friste med et eksemplar er det bare å sjekke forholdene der du bor og finne det riktige stedet i hagen.

Her (Aboretet og Botanisk hage på Milde utenfor Bergen) kan du lese litt mer og også se bilde av den fantastiske blomsten.

L for læring

"I et tradisjonelt atferdsperspektiv skjer læring ved at en person gjør noe observerbart som han ikke kunne før læringen."      

(sitat fra Wikipedia)

                                                                                  
        

 Læring er morsomt når man  ønsker å lære. Det var ikke alltid like morsomt på skolen når man måtte lære noe som andre synes man burde kunne. Nå derimot kan jeg lære akkurat det jeg har lyst til å lære, og akkurat nå har jeg lyst til å lære nye sokkestrikketeknikker, og da trengs øving! Det kunne stått en stor L på disse sokkene, L for "øvelseskjøring" og læring!  Jeg vil lære meg å strikke sokker fra tåen og opp, og jeg vil  lære meg å strikke sokker på rundpinner, en eller to, og jeg vil finne den måten å gjøre det på som passer best for meg og min fot. Fremdeles er jeg på leit etter en slags formel som kan brukes på alle slags sokker, slik jeg har når jeg strikker fra toppen og ned. De fleste sokker jeg har sett (som er strikket fra tåen og opp) har en eller annen detalj som jeg ikke er så godt fornøyd med, enten er hælen for liten/kort eller tåen for spiss og rett, men jeg tror jeg er på sporet av noe som kan vise seg å bli ganske brukbart for meg.                                                                    De første sokkene er strikket i malabrigo, kjøpt hos Projo, og det er forøvrig et strålende garn, supert å strikke med og så er det så fabelaktig godt å ha på seg. Fargene er også noe for seg selv. Jeg bare må  vise hvordan det spiller i forskjellige sjatteringer uten å være rotete! Her har jeg forsøkt meg med mønster, to rundpinner og en rund tå. Det er ikke strålende arbeid, men jeg er likevel godt fornøyd, for jeg fant etter hvert ut av hvordan den runde tåen kunne lages, og den passer meg og min fot. Nå gjenstår det bare en viss perfeksjonering, så skal jeg lære meg å strikke den mønstrete også. Å strikke på to rundpinner var ikke greit i begynnelsen så jeg skiftet til det gode og vante; fem strømpepinner. Avslutningen/fellingen er også en sak jeg fant ut at jeg måtte se nærmere på. Her har jeg felt på vanlig måte og det ble litt for stramt.    De blå sokkene er strikket i Arwetta, et nytt garn for meg. Jeg liker det på foten, men det var ikke så lett å plukke opp masker som var mistet av pinnen uten at tråden delte seg. Her har jeg strikket en flat tå, og brukt magic cast on. Litt plundrete denne første gangen, og ikke ble det særlig pent heller. Hælen er med forsterket stykke på hælkappen, akkurat som når jeg strikker oppe fra og ned. Det gikk greit og dette er en god hæl, men hvordan kan man strikke mønster på en slik hæl? Fellingen er gjort løsere med en metode jeg fant her, og det funker!           

Nå var jeg klar for et ferdig laget mønster og valgte pinneguris Jessi sokker. Jeg hadde ikke garnet hun har brukt, så her ble det Fabel. Sokkene er utrolig flotte, hvem trenger flerfarget og selvmønstrende garn når man kan strikke slike fargeglade og strålende sokker? Tåen er en smule for smal for meg, så om jeg strikker disse en gang til vil jeg legge opp flere masker. Jeg har også valgt en annen felling enn hun har, simpelten fordi jeg ville felle på en måte jeg aldri har gjort før på sokker, med hestetømmer. Nå strikket  jeg nesten hele sokken på to rundpinner og jammen begynner det ikke å sitte i fingrene. Ja jeg begynner faktisk å like det!!