Sommer i mars

I dag har det vært sommer!
Gradestokken krøp over 20 og vinden har gått et annet sted. Utrolig!
Jeg var ute en tur og røsket litt i beddene og klippet noen roser. Jeg forsøkte meg med strikketøy i solveggen, men selv med solbriller ble lyset for sterkt. Parasollen har ennå ikke kommet ut fra kjelleren og foten er for tung for meg å løfte alene.
Det er nesten litt skremmende at varmen kommer så  sterkt og så tidlig. Mange planter er rekord tidlig ute og krokus og hvitveis er nesten avblomstret. Jeg håper inderlig at det ikke blir vinter igjen i april, det ville være katastrofe for mange planter.
Blåveisen er fra min egen tue i hagen og den er også nesten ferdig for i år. Mange tulipaner har store knopper, i allefall de som har sluppet å bli rådyrmat.
Bildet nederst til venstre i collagen er en trepeon som også ville få det tøft om vinteren kommer tilbake.
Den orientalske julerosen under her er virkelig vakker. Fargen kan nesten ikke beskrives og blir helt spesiell når solen skinner gjennom bladene. Senere på sommeren blir bladene grønne, blomsterfargen holder seg mørk.

I

Lue på lue

Jeg skulle bare strikke ei lue til mitt yngste barnebarn...........

Det kan være risikabelt å skulle bare, og denne gang endte det opp med en hel bråte luer Jeg ble vel bitt av en luestrikkebasill, eller rammet av et luestrikkevirus, ikke vet jeg, men det var vanskelig å stoppe. Nå er jeg så heldig å ha fem barnebarn og luer kan de vel trenge alle sammen tenkte jeg og strikket lystig i vei. Det endte opp med 8-9 luer, kom litt ut av tellingen etter hvert. 

Selv om det kjennes nesten ut som sommer i disse dager så er det tross alt ikke helt over med luesesongen. Ei tynn, men likevel varm og lunende lue er midt i blinken for dagene med kjølig luft nå på våren.

Lua øverst til venstre er "Kirsebær" fra Anette Danilsens bok "Hønsefødder og gulerødder". Jeg strikket nesten helt etter oppskriften og med riktig type garn, rester av Tvinni i forskjellige lilla farger. Det eneste jeg forandret på var at jeg begynte med en rullekant og la opp 90 masker i stedet for 100. 100 masker skulle være til str. 2 år, men det blir altfor stort for min 3 åring. 90 masker holder i massevis.

Samme oppskrift brukte jeg på lua nede til høyre. Det var den første etter denne oppskriften og da skjønte jeg at vidden var i største laget. På denne lua er det strikket med baby merino fra Gjestal. Jeg  plukket opp masker fra oppleggskanten og strikket på en liten rullekant og felte av nokså stramt, da ble den mer passe.

Flettelua er strikket i Lerke fra Dale garn, et godt garn til vårluer. Lerke er en blanding av ull og bomull, ikke for varmt selv om det er nokså tykt og garantert kløfritt.

Oppskriften er flott og denne kommer det sikkert flere av en annen gang.

Oppskriften er en gratis oppskrift på Ravelry : Baby Cables av Pamela Allen, egentlig for babyer, men den kan lett gjøres større. Jeg har brukt tykkere garn så jeg la opp det antall masker som stod i oppskriften, men strikket et par ekstra fletter i lengden.

Billuene er min oppskriften, mens bilene er fra Biler av  Hanne Thorsen. Denne oppskriften skulle jeg gjerne hatt, men den er vanskelig å få tak i. Arabalar har laget diagrammene som jeg har brukt. Baby merino fra Drops i bunnen og på den mørkeste luen er bilene strikket med Delight fra Drops, på den lyse baby merino, som jeg har farget selv.

Ugleluen  også fra ravelry er strikket i Panda , men her har jeg også måttet lage om på masketallet for å få en passende barnelue.

Lua i midten er den jeg begynte med, en tradisjonell djevelue. Oppskriften til denne stammer fra et ukeblad, tror kanskje det er Familien, men jeg er ikke sikker. Djeveluer finnes i et utall av variasjoner og oppskriften finnes nesten overalt. De er gode luer, men har et ufyselig navn.

Jeg strikket med Spire (100% ull), det er et nydelig garn, godt og mykt og flott til tynne lette plagg.

Vårlig heilårsjakke

 Jeg fortsetter å strikke av garn fra lageret og denne gang er det blitt en vårlig heilårsjakke. Jakka er strikket i Spire, et tynt og godt ullgarn. Det geniale med de tynne ullkvalitetene er at de godt kan brukes hele året, ja unntatt på de aller, aller heteste sommerdagene, men de er det sannelig min hatt blitt langt mellom synes jeg. Det hadde i grunnen vært OK om jakka ikke ble brukt denne sommeren.

Den er forhåpentligvis stor nok til å vare et stykke ut på høsten, tror jeg. 

Jeg har strikket str. 2 år og gutten er ennå ikke fylt året, men når jeg ser den på så er den nok nærmere str 1 år. Spire har en strikkefasthet på 28 masker og garnet som anbefales i oppskriften har en strikkefasthet på 26 masker så her ligger nok forklaringen. Oppskriften er Heilårsjakke fra Nøstebarnboka til Kathrine Gregersen Det er en god oppskrift og jeg har fulgt den nesten uten unntak, og det er det ikke så ofte jeg gjør. 

Knappestolpene i oppskriften skal syes på, og det der med sying for hånd i strikkeplagg er jeg ikke glad i og spesielt ikke knappestolper. Jeg klarer sjelden å få det til pent. For meg fungerer det mye bedre å plukke opp masker langs kanten og så strikke en rille av disse maskene . Jeg lar alle maskene bli sittende på pinnen for de skal nå strikkes sammen med vrangborden.  Når jeg starter på vrangborden strikker jeg bort til  rillemaskene og siste maske av vrangborden strikkes sammen med første maske av rille kanten. Så snur jeg og tar første maske løs av og strikker vrangborden tilbake. Slik fortsetter jeg til alle maskene på rillekanten er strikket sammen med vrangborden. På den måten får jeg en kant som ser pen ut både på retten og vrangen, og det er enkelt å få samme antall masker på begge sider. Jeg liker også den tydelige markeringen de sammenstrikkede maskene gir.
Jeg la opp en maske mer enn oppskriften sier, for jeg liker at vrangborden begynner på samme slags maske i begge sider, og her har jeg startet med vrangmasker  sett fra rettsiden. En annen greie med knappestolper er at de ofte kan bli litt løse og slappe i kantene og det ser ikke alltid så pent ut.  For å få en kant som holder litt bedre så pleier jeg å ta de to første maskene på hver pinne løs av.  Man  skal  bare passe på å holde tråden på vrangsiden.
Knappene er fra Snella og Petronella.

Oppskrift: Heilårsjakke fra Strikk til Nøstebarn

Pinner: 2,5 og 3

Str.: 2år

Garn: Spire fra Gjestal

Forbruk: ca 110 gr.

Mormor, liker du blått?

Joda, svarer jeg, jeg liker blått. Det gjør jeg også svarer poden, men ikke rødt! Sånn er det med den saken, klart og tydelig og ingen tvil.
Hvor får gutter og jenter den ideen fra om at det finnes guttefarger og jentefarger? Heldigvis er fargeutvalget av "guttefarger" i  restekurven ganske godt.

Fanamønsteret er supert å leke med!
Jeg har sett mange forskjellige versjoner og  flotte fargekombinasjoner, både jakker og gensere, laget med utgangspunkt i Fana.  Fana er et mønster som er lett å bruke når man ønsker å lage sin egen vri på et tradisjonelt mønster, og så får man noe som er både tradisjonelt og unikt på en gang.  Bedre kan det vel ikke bli?
Restene i denne genseren er stort sett Sisu, og noen andre uidentifiserte greier som mangler både merkelapp og magebelte. Jeg er for dårlig til å merke restene mine skjønner jeg, og det er jo litt dumt for det hadde jo vært kjekt å vite litt mer om man skal velge maskin eller håndvask! Et klart forbedrings punkt her.
Når jeg kjenner på garnet så kjennes det ut som det er superwash eller sokkegarn av et eller annet slag, så jeg tror vi går for maskinvask av denne her.
Jeg hoppet over rutedelen i mønsteret og flyttet stjerneborden helt ned, og genseren har fått raglanfelling i stedt for den vanlige med i sydde ermer. Jeg valgte raglan både fordi jeg synes det er bedre i bruk under dresser og jakker og fordi jeg strikket genseren sist jeg var på hytta uten tilgang til symaskin.
Poden synes fargene var fine!

Pinner nr. 2,5 og 3
Garnforbruk: Ca 230 gr.

Det er rart.....

.....at strikketøy kan oppleves så forskjellig. Det er jo det samme man gjør stort sett hele tiden, flytter masker fra venstre pinne over på høyre. Joda, jeg vet jo at det ikke hele tiden gjøres på akkurat samme måte, men forskjellen på de forskjellige maskene er tross alt ikke så stor! Likevel er det stor forskjell på hvordan jeg liker de forskjellige prosjektene.
Kanskje har det noe med variasjon i masker, variasjon i farger eller hvordan de forskjellige garnkvalitetene kjennes i hånda? Jeg er slett ikke sikker på hva som er årsaken, men jeg vet at noen strikketøy blir altfor fort ferdige og noen ser ut til å liksom aldri bli det og atter andre må man bare legge seg i selen for å gjøre ferdige.
Stikkelsbæret var et slikt et som jeg måtte jobbe med, det var slett ikke morsomt å strikke, rett og slett kjedelig var det. Og det har ingenting med hvordan det ser ut for jeg liker utseende på genseren, og når det kommer til stykket så var det vel derfor jeg jobbet meg gjennom og ble ferdig tilslutt.
Jeg har brukt et annet garn enn det oppskriften sier, for skal man krympe garnlageret så får man gjøre så godt man kan med det garnet man har, satse på at man har nok og at det passer så nogenlunde med den oppgitte strikkefastheten. Her stemte det heller dårlig skulle det vise seg, så mitt stikkelsbær er en sammensurium av flere forskjellige størrelser. Det ble litt jobb å få til for oppskriften opererer mer med antall rader enn antall cm. Greit nok med antall rader når man bruker riktig garn, men med annet garn blir det straks mer komplisert.

Jeg har brukt Hjerte garn fra Hifa, et superwashgarn jeg kjøpte en hel haug av for en tid tilbake. Jeg er på stadig jakt etter et superwashgarn som oppførere seg og føles mer som vanlig ullgarn, men det er visst vanskelig å finne. Superwashgarn er jo bra for travle mammaer og mammaehender som ikke " liker"  såpevann.
Som vanlig har jeg gjort noe små endringer på mønsteret, på bildet i mønsterboken synes jeg den så litt kort ut så jeg strikket den en del lenger enn oppgitt, men for å være sikker på å ha nok garn måtte forlengelsen bli i en annen farge.
Så strikket jeg den sammen fra retten i stedet for fra vrangen oppe på skuldrene og i toppen av hetta fordi jeg ønsket en mer markert linje her.
Det holdt med garn, men det var bare fordi jeg forandret litt på antall økninger i hetta. Jeg var livredd for at den ikke skulle bli lang nok, men det holdt heldigvis. Noen ganger har man flaks! Jeg sitter igjen med et blittelite nøste på 4 gr av det grønne garnet. Det brune er det litt  mer igjen av. Jeg har jo brukt opprekksgarn fra et annet mislykket prosjekt så det er mulig det har blitt noe svinn også. Genseren veier 345 gr. ferdig og med knapper. Nå er det bare å håpe at genseren passer gutten som skal ha den og at den faller i smak.

Mønster:  Stikkelsbær fra Annette Danielsens bok "Hønsefødder og gulerødder"
Garn: Hjerte fra Hifa
Pinner nr. 3
Vekt: 345 gr ferdig.

Vår i hagen

Det virker helt utrolig, men likevel; det blomstrer i hagen og ikke bare snøklokker. Det er tidlig og kanskje for tidlig til å tro på at det skal vare, men like vel er det HELT fantastisk! 
Jeg har vært ute og ryddet og kostet litte grann og sola var varm og god.
Det klør i hagefingrene og det kjennes veldig godt å få litt jord under neglene igjen!

Mens jeg venter på at stikkelsbæret skal "modnes"

Jeg holder på å strikke stikkelsbær, en genser av Annette Danielsen, men det har tar sin tid. Den er ikke like morsom å strikke som Hønegenseren. Jeg har også hatt noen dager med feber og influensa. Influensa er ikke noen god kombinasjon med strikketøy, verken hode eller armer fungerer, dessuten har jeg hostet inderlig og heftig. Cosylan ble redningen for nattesøvnen. Nå er jeg på "forbedringens" veg og trengte et hvileskjær før jeg tar fatt på stikkelsbæret igjen. Dattera trengte en barselgave litt kjapt og handlet noe lyserødt garn som kanskje kunne bli til noe?

Vesten Milo og et par voksesokker ble det av det lyserøde hun kjøpte.




Fra lageret mitt fant jeg noen rester med Sublime, et nydelig garn forresten, godt å strikke med og bløtt og lunt. Det holdt til ei lue og et par votter. Lua er etter et mønster fra Strikk til nøstebarn, men vottene er mitt eget mønster.
Vottene kom jeg på at jeg kunne strikke etter at lua var ferdig, men da hadde jeg ikke nok rosa garn så derfor ble de stripete. Hadde jeg tenkt på det tidligere skulle jeg ha strikket både lue og votter med striper.





Vesten Milo 35 gr
Sokkene: 24 gr. -begge Gjestal baby merino og
Pinner nr: 2,5 og 3

Lue : 28 gr. Sublime baby cashmere merino silk dk
Votter 25 gr av samme garn.
Pinner nr. 3 og 3,5

Jeg har forsøkt å legge inn bilder på Ravelry siden min, men det ser ikke ut til at det funker i dag, Jeg skjønner ikke helt hva som er galt, men det ordner seg vel.
I dag har det skyet over, blåser og regner så det var den våren, det føles mer som høst nå. Men jeg VET at det blir lysere og lysere for hver dag som går og det hjelper på

En deilig følelse kommer sigende

Det begynner å klø i hagefingrene nå.
Sola skinner, snøen smelter, det kjennes som om det er vår.

Ingenting varer evig

Verken skigarder, garnvinner eller ubrukelige strikketøy varer evig. Jeg har ingenting i mot å rekke opp når det viser seg at det jeg har strikket ikke holder mål verken i bokstavlig eller overført betydning. Jeg vil mye heller rekke opp enn å ta i bruk/gi bort noe jeg ikke er fornøyd med eller som ikke holder mål etter min standard. Det ville være en konstant på minnelse om dårlig håndverk og ikke gi meg noe glede eller tilfredshet. Da er det mye bedre å rekke opp og starte på nytt. Nå mener jeg ikke at alt jeg lager/strikker og ikke rekker opp er førsteklasses håndverk eller helt uten feil, men det finnes en grense for hva jeg kan akseptere av skavanker.
Denne genseren skulle bli så kul, med ekstra lengde bak og flotte dinosaurer på brystet. Den ble bare helt feil og ingenting stemte. Målene var feil og dinosaurene ble noen merkelige uformelige skapninger.
Ja, jeg  innrømmer at det ble strikket på gefylen og uten mønster, og når jeg gjør det så regner jeg med at noen ganger ender strikketøyet sine dager på garnvinna. Helt uten motforestillinger eller ergrelser, det er faktisk ganske godt å se at det som skapte misnøye forsvinner maske for maske.

Garnvinna har vært en god hjelper i mange, mange år. Den gled så lett og snurret rundt uten den minske lille knirk eller kny helt til den en vakker dag mistet hodet. Toppen bare spratt av og alt garnet havnet i en tull på bordet. Ikke noe problem tenkte jeg, det går vel an å lime hodet på igjen!
Ikke gjør det om du skulle oppleve det samme, og hvis du likevel forsøker så vær omhyggelig nøye med å sjekke at du ikke limer for mye. Jeg brukte superlim for ekstra holdbarhet og styrke og trodde alt var såre vel. Så feil kan man ta skulle det vise seg. Garnvinna gikk ikke lenger rundt uten knirk eller kny, den gikk ikke rundt i det hele tatt, den satt bom fast!  
Forsøket på å løsne hodet igjen var skjebnesvangert for i drakampen knakk den ene spilen og dermed måtte jeg innse at det var over og ut for min kjære garnvinne.
En ny ble sporenstreks anskaffet for garnvinne må jeg ha. Den nye er slett ikke så god som den gamle,den glir ikke like lett rundt og knirker og jamrer seg i ett sett.  Når det begynner å bli noen runder garn på den må den endatil ha drahjelp for å snurre rundt uten å stramme garnet alt for mye.  Jeg håper inderlig dette bare er startvansker og at den går seg til etterhvert.
Garnet fra dinogenseren er skylt, tørket og på pinnene til en ny genser. Nå håper jeg inderlig at denne genseren ikke havner på garnvinna for jeg strikker tross alt ikke for å trene garnvinner.

Det er ganske vist..

at denne var kjempegøy å strikke, jeg kunne nesten ikke stoppe, og kaffen som alltid følger med ble kald både titt og ofte. Bare frem til neste høne, bare ei høne til... så skal jeg sette på oppvaskmaskinen eller støvsuge eller gjøre noe annet av slikt som bør gjøres.

Anette Danielsen har laget en fantastisk flott strikkebok inspirert av H.C Andersens eventyr; "Det er ganske vist."  Her vrimler det av prosjekter som frister og jeg tråler  garnbeholdning min for å finne mange nok nøster med  nogenlunde samme strikkefasthet, kanskje MÅ jeg ut å kjøpe garn.
Denne modellen heter "Det er ganske vist - en fjer blev til fem høns" .

Den strikkes fra side til side og veksler mellom rillestrikk og glattstrikk, forkorta rader, hele rader og farger, nok av action hele veien altså.
Selv om det skjer mye er den lett å strikke og det er ikke vanskelig å holde oversikt eller vite hvor man er i mønsteret.
Jeg har strikket str.4 år  og håper barnebarnet (en ikke så stor 3 åring ) ikke drukner i den, men heldigvis så har jo barn en tendens til å vokse i rykk og napp og  noen ganger veldig kjapt, så om den ikke passer i dag så kanskje i morgen.


Mønster:    Det er ganske vist - en fjer blev til fem høns av Anette Danielsen
Garn:          Spire fra Gjestal og 2 tråds merino fra Bånsull - godt og vel 100 gr, Spire og ca 20 gr, merino
                   ( alt fra mine skuffer og skap)
Pinner:        2,5

Jeg elsker de hønene!

Endelig

Noen ganger tar det bare litt tid å bli ferdig, men det kjennes veldig godt når det endelig skjer. Genseren har vært ferdigstrikket et stykke tid nå, men så var det alle de løse trådene som skulle festes og da stoppet det opp.
Genseren ble ikke så fin som jeg håpet, passformen er ikke den beste og jeg gledet meg ikke vilt til å ta den på, så da ble iveren etter å feste tråder drastisk redusert. Til slutt måtte jeg bare bestemme meg for at nå måtte det bli gjort og at i dag er dagen for den store festingen.
Garnet er supert, fargene sånn midt på treet, men passformen er heller skrøpelig. Ermene er litt for smale øverst og lengden fra halsen til under ermene for lang. Med alle sine feil er genseren likevel brukbar, god og varm og akkurat passe tykk. Det er tross alt den første ovenfra og ned genseren jeg har strikket til meg selv. Nå vet jeg litt mer om hvordan det skal gjøres neste gang.
Det er så mange som sier det er så greit å strikke ovenfra og ned på jakker og gensere for da er det lettere å prøve underveis, men jeg er ikke helt sikker på om det funker slik for meg. Kanskje er det lettere å vite hva man skal se etter når men har gjort det noen ganger? Jeg synes det var vanskelig å se, genseren rullet seg på forunderlig vis når jeg skulle prøve, og det var slett ikke enkelt å ta tak i, pinnene både foran og bak og holde slik at jeg kunne få sett ordentlig. Kanskje det er lettere med et tykt garn? Men jeg gir meg ikke, og tenker at dette må jeg da også kunne lære. Nå har jeg lært meg å strikke sokker fra tåen og opp så må jeg da klare en genser ovenfra og ned?
Heldigvis har jeg ikke brukt en formue på garnet, alt er enten rester eller sånt som har ligget i årevis i en skuff; merino fra Bånsull, Duo fra Design club og Isager Tvinni,( gidder ikke tenke på at jeg en gang har betalt for det)

PS-genseren

PS-genseren er den enkleste enkle å strikke, bare rettmasker om du vil det, rett opp og rett ut. Det går selvfølgelig fint an å gjøre den litt mer tilpasset om man ønsker med forkorta rader i ermene eller ved å legge opp masker sånn litt etter litt, eller strikke den i flere deler som den gamle til dattera på bildet nederst. Halsen kan man også gjøre litt mer åpen om man  ønsker, men det går fint å bare felle og så øke igjen på neste omgang.
PS er min forkortelse for primær snitt, og det vil si at genseren har en fasong som likner en T .
Da jeg kjøpte mønster til saue genseren var jeg vel ikke helt klar over at det var en PS-genser,  men nå har jeg støttet en flink designer så da er det greit nok.
Han har noen andre sauer på sin, men jeg synes ærlig talt ikke de var noe særlig lik sauer og ikke er jeg noen stor fan av å strikke mønster frem og tilbake, heller ikke liker jeg å brodere med maskesting, så min genser fikk nøye seg med en sau.

Jeg strikket rettmasker på forstykket opp til der ermene begynner. Nå ble det lagt opp nye masker til ermene og midtstykket ble strikket med glattstrikk. Jeg felte så til halsen og laget knapphull på skuldrene, la opp nye masker stil knappestolpe og etterhvert også til bakstykket.
Så var det bare å fortsette med å lage bakstykket og ermer like store som forstykket.
Jeg strikket mange slike til mine barn da de var små og jeg har tatt vare på noen.
Denne her i lilla og rosa bomullsgarn får stå som eksempel, den er både slitt og utvasket og kommer neppe i bruk igjen, men har så mange gode minner, og altfor vanskelig å hive i søpla.

Jeg er rammet av en kjempediger skrive/blogge vegring, så det har vært tyst og stille her i lang tid. Nå håper jeg den snart gir seg, glir over og forsvinner.
Heldigvis så har vegringen ikke rammet strikkelysten, jeg har kost meg med strikketøy, men ikke  publisert eller skrevet om det.
Barnebarna mine har fått både gensere og diverse tilbehør og så strikker jeg som vanlig sokker til meg selv og andre som måtte trenge et par eller to.

Det er blitt et nytt år siden sist og mange har sikkert satt seg nye mål for det nye året. Jeg er ikke så glad i nyttårsforsetter, så de står jeg over, men hobbyrommet mitt er fullt av veldig mye garn!!!!!!!
Jeg har det med å kjøpe garn i tide og utide og uten mål eller mening. Kjekt å ha - har vært min tanke. Garnlageret mitt er så stort at jeg sikkert kunne strikke et helt år uten å kjøpe garn hvis jeg ville. .
Nå har jeg bestemt meg for å gjøre et eksperiment - ikke noe nyttårsfortsett - men et eksperiment. Jeg skal ikke kjøpe garn (uten at det er tvingende nødvendig) før garnlageret mitt har krympet betraktelig. Jeg skal se hvor mye og hvor lenge jeg kan strikke bare med det som allerede er i hus.
På bildet er noe av det jeg har strikket siden sist. Hvis skrive/bloggevegringen går over så skal jeg fortelle litt mer om de forskjellige plaggene etter hvert, og hvordan det går med eksperimentet mitt.

Og en ting til: Akkurat nå pågår den årlige fugletellinga. Har du lyst til å være med? Har du lyst til å registrere de fuglene du ser utenfor vinduene dine så hiv deg på. Det er ikke for sent og det er heller ikke vanskelig. Sjekk ut denne siden hos fuglevennen.no så får du vite mer.
Her har det vært mange av de vanlige fuglene, men det er ikke så ofte man får stæren på fuglebrettet i januar. Akkurat denne stæren har kommet innom hagen vår med ujevne mellomrom siden før jul. Jeg håper inderlig den klarer seg.

Sauer er da ålreite dyr?

 

Det var Liv Finstad som kom med denne nå etterhvert så klassiske uttalelsen i en debatt en gang tidlig på 80-tallet. Jeg er 100 % på linje med Finstad akkurat i dette spørsmålet, for hvor mange dyr er egentlig så nyttige som sauen?  Tenk bare på alle de anvendelsesmulighetene den gir?  Mat av mange slag og dyrebar ull. Jeg synes sauen absolutt er verd en hyllest og lovprising.

Jeg skal ikke snakke så mye om mat, men kan ikke la være å nevne at marinert lammestek stekt i peisen på hytta er noe av det beste jeg har spist i hele mitt liv! 

Men ulla den kunne jeg snakke mye om, alle dens fortrinn og kvaliteter, men jeg er sikker på at de aller fleste som leser denne bloggen er klar over alt dette fra før. I bloggen needled som skrives av Kate Davies, designeren til sauelua leste jeg et interessant innlegg. Hun skriver (så langt jeg kan forstå med mine engelsk kunnskaper) at begrepet ull er i ferd med å vaskes ut, i allefall i engelsk språklige land. Bare ull er ull og ulla kommer fra sauen og ingen andre verken dyr eller menneskeskapte fibre. Det er visst mulig å kjøpe både "ullkåpe" , "ullstrømper" og andre "ullklær" som ikke inneholder ull i det hele tatt. Jeg håper inderlig ikke vi kommer dit her i landet. Det minner om en reklame jeg så for mange år siden men ikke kan glemme, der stod det at man kunne få kjøpt en nesten ekte skinnjakke! Enten så er det skinn eller så er det ikke skinn sier nå jeg, Og det samme gjelder vel for ull? Kåper, strømper og andre tekstiler som har et ullent uttrykk er ikke ullklær bare fordi de er myke og ullne.

Jeg har strikket lua i alpakkagarn, som etter hennes mening (så vidt jeg forstår) heller ikke er ull, men kort og godt alpakka. Det føles nesten litt feil å ha strikket i alpakka ettersom lua har så tydelige sauemotiver, men jeg hadde ikke ullgarn i de fargene liggende og lua bare måtte jeg strikke med en gang.  Men hvordan er det egentlig her i landet? Kaller vi garnet laget av f.eks alpakka for ull? Jeg gjør det ikke. For meg er det også slik at det bare er sauen som har ull. Jeg tror det er viktig at vi holder klare linjer her så ikke vi ender opp med at alt som er mykt og ullent blir kalt ull. 

       Nå er jeg i ferd med å strikke lua i ull, men i litt friere fargevalg enn det mønsteret bruker. Jeg har tatt i bruk en del av garnet jeg farget i sommer og strikker min versjon av mønsteret. Kanskje kommer den innom bloggen, men på ravelry blir den helt sikkert å se om en liten stund.

Mønster: sheep heid av Kate Davies 

Pinner nr. : 2,5

Garn: Forskjellige rester av alpakka

                                  

Smilehull

Smilehull er sjarmerende synes jeg.
Hullene i mønsteret gir meg assosiasjoner til smilehull, og med denne rundt halsen kjenner jeg at smilet kommer enkelt og fort, så da var navnet enkelt: "Smilehull"
 Mønsteret er veldig enkelt og ser ut som fletter, men det er bare juks, her er det ikke brukt hjelpepinne og da  regnes det vel ikke som ordentlige fletter?
Det er sann nytelse og pur luksus, (strikket i det mykeste og bløteste garn jeg har kjent), å ha denne halsen mot huden. Jeg gleder meg til det blir kaldt nok, men det virker ikke som kulden har tenkt seg hit ennå på en stund. Merkelig denne høsten.

Det er gått en stund siden siste oppdatering her på bloggen, og det skyldes fler ting. Blant annet har jeg virkelig fått øynene opp for Ravelry. Jeg har jo vært der en stund, men aldri gjort mine egne noteringer der, jeg har bare snoket rundt etter tips og ideer og trålt mønstersidene, men nå har jeg altså begynt å utforske ravelry. Og ettersom mine dager har et begrenset antall skjeer så har det ikke vært noen igjen til blogging. Jeg merker også at ravelry passer meg godt på det området, det tar ikke så lang tid og krever ikke så mye tankekrefter om man ikke vil eller har.

Om du har lyst til å titte på prosjektene mine så finner du meg der som elle-melle.



Mønster: Smilehull - elle-melle
Garn: Sandnes garn - Kashmir alpakka, 6 nøster
Pinner: 5