Sidesprang

110 masker, 8 runder i hver stripe, det er 880 masker i hver stripe, 56 striper og voilà, jeg har strikket et 49280 maskers sidesprang!
Jeg ble fristet og kunne ikke stå i mot. Denne har stått på strikkelista mi en stund, men jeg har så mange halvferdige strikketøy som burde prioriteres. Det gikk jo som det pleier, fristelsen ble for stort; jeg kunne ikke vente.
Den slags sidesprang er helt OK! Et fort og kjapt prosjekt, helt uten komplikasjoner og hodebry, bare strake vegen helt fra start til mål.
Jeg la i veg og strikket maske for maske, minutt for minutt, men 49280 masker tar jammen litt tid likevel.
Jeg strikket meg  oppover "Telemarkskanalen" og da vi var kommet til Bandak var mer enn halve halsen ferdig.
Det skulle vært artig å vite hvor mange masker det ble i minuttet? Jeg har ikke tatt tiden, jeg strikket jo ikke hele dagen og kvelden, man har da annet å gjøre også, så det regnestykket forblir uten svar.
Jeg liker slike trege TVprogrammer, det skjer ingenting men likevel mye. De er så gode å strikke til, man kan gå på kjøkkenet og hente seg en kopp kaffe, sette på en vaskemaskin eller svare en telefon uten å gå glipp av særlig mye, jeg glemmer meg vekk og blir ikke så opphengt i hvor mange omganger som faktisk blir strikket og plutselig er "Victoria" i Bandak og jeg mer enn halvveis.

Jeg har strikket min versjon og ikke kjøpt noe mønster, men de finnes i flere versjoner på Ravelry.
Jeg la som sagt opp 110 masker, det er passelig for at jeg kan strikke rundt på en 60 cm rundpinne uten problemer. Fargene ble som de ble fordi jeg ville bruke opp rester av diverse alpakka garn, men når det er sagt så kunne jeg godt tenkt meg et til i farger som er akkurat slik jeg vil, uten å måtte tenke på hva jeg har liggende av rester.

Fakta:
Mønster. Oppdiktet, men på Ravelry finnes de  " A million stripes loop"  og "Striped cowl"
(Den siste er gratis og på norsk)
Pinner: 60 cm rundpinne nr.3
Garn: Diverse rester av ulike alpakka

Nå gleder jeg meg nesten til det blir kaldt igjen!!!!

Det lukter bunad!

En sommer kom - tror jeg, og er i ferd med å renne vekk inn i høsten siden siste innlegg. Noen ganger blir det bare slik, både med meg og sommeren, men nå håper jeg å være klar for nye innlegg og blogglesing.

Det lukter bunad!!!
Konstateringen kommer fra barnebarnet i det jeg drar genseren over hodet på han for fotografering. Denne gangen hadde jeg ikke tatt meg bryet med å vaske den først, bare et lite tøtsj av strykejernet for å glatte litt på sømmene. Kanskje er det lukten av ullgarn som assosieres med bunad, ikke vet jeg......

Jeg hadde lyst til å strikke, eller rettere sagt, min datter hadde lyst på en ensfarget strukturstrikket genser til sønnen, og da strikker jeg selvfølgelig det. Den skulle være passelig tykk, ikke for tykk men heller ikke av det tynneste slaget, resten fikk jeg bestemme :)
Fra garnlageret mitt hentet jeg frem noen hesper med Duo merino og tenkte at strikker jeg med dobbel tråd blir det sikkert greit. Det ble det.
Strukturstrikk blir ofte penest om jeg strikker frem og tilbake og ikke rundt så da var også det avklart.
Det er rart, men ofte når jeg strikker uten mønster blir ting bare til etter hvert. Det er skjelden jeg setter meg ned og regner, tegner og måler før jeg begynner. Akkurat som med prøvelapper - jeg har ikke tid eller tålmodighet. MEN jeg vet at det kan være smart og jeg beundrer alle dem som faktisk gjør det. Underveis noterer jeg hva og hvordan jeg gjør  - for det kan jo hende at jeg får lyst til å lage en til av slaget, og så kan jeg jo neste gang få med meg de tingene jeg burde gjort annerledes.

Jeg er ikke så glad i å sy sammen deler, da er det bedre å strikke dem sammen der hvor det går. Her har jeg strikket ermene til ermgapet, men det kunne kanskje vært en bedre ide å plukke opp masker og strikke ermene oppefra og ned. Det skal jeg teste ut neste gang. Jeg regner med at det blir en neste gang, for genseren er rask å strikke, den er fin synes jeg og - akkurat - passe tykk når man trenger noe som er AKKURAT passe tykkt.
Han liker å titte på knappene i knappeeska mi og på denne genseren bestemte han at det skulle være dinosaurknapper. Jeg hadde ikke tenkt meg knapper i det hele tatt, og genseren var nesten ferdig da det ble bestemt så det beste jeg fikk gjort var å lage plass til en knapp i halsen. Halsknappen er ikke nødvendig, det går fint å ta på genseren uten å kneppe opp, og bra er det for denne knappen er ikke barnevennlig eller fedrevennlig. Halsen er formet med forkorta rader, en kjempesmart måte å gjøre det på! Jeg vet ikke hvem som skal ha æren for å komme på metoden, men første gang jeg gjorde det slik var etter en oppskrift av Annette Danielsen. Kanskje det er hennes patent? Jeg synes halsskjæringen blir mye finere når jeg slipper å plukke opp avfelte masker.

Oppskriften er ikke ferdig renskrevet, og om den blir den det noen gang så kan den risikere å bli blogget.

Garn: Duo merino fra design.club.dk
Pinner: 3,5
Str: Ca 5-6 år
Vekt: 260 gr.
Mønster: Mitt eget