Vårtegn

Jeg er sent ute med mine vårtegn, men jeg tror de kommer godt! De aller første blåveisene bare var der sånn helt plutselig og ut av det blå. 
Den aller, aller første buketten med hvitveis i et lite glass er noe av det fineste jeg vet om, og den dufter VÅR. 
Nå kom troen på våren i år!                                                                 Jippi!

Nå har også jeg fått meg sinnasaujakke

Jeg har vært sugen på denne jakka lenge, helt siden mønsteret til Pinneguri ble lansert, men stadig utsatt og drøyet med å begynne for jeg var ærlig talt ganske godt forsynt med strikkede sauer etter å ha strikket både lue og to barnegensere med sauemotiver.


Først og fremst er det  måten den er konstruert på som fristet meg og da fikk sauene heller være med så jeg fikk testet ut fasongen og konstruksjonen. Jeg ønsket meg ei tynn ulljakke jakke strikket ovenfra og ned og med rund sal så sinnasaujakka  burde jo passe perfekt i så måte.
Jeg ble veldig godt fornøyd med fasongen og mønsteret så det blir ikke siste gangen dette mønsteret strikkes, men da blir nok motivet noe annet enn sauer.
Tynne ulljakker eller gensere er et must i min garderobe. De har absolutt alt jeg trenger, de er varme og lune både midtvinters og på kalde sommerdager/kvelder. De kan kort og godt brukes året rundt og hva mer kan man ønske seg av et plagg?



Mønstert kan du kjøpe på Ravelry
Garn : Bånsull 2 tråds merino ull som bunnfarge.        
Mønsterfarge er et hespe med Evilla 2-trådsgarn med LANGE fargeskift. Endelig fikk jeg brukt det til noe nyttig, det har ligget og vannsmektes i garnlageret mitt i årevis.
Pinner nr 2,5 til vrangbordene og 3 til alt det andre

Hvilken tomat?

I år tror jeg det kan bli spennende å se tomatene vokse!
Det er jo egentlig alltid spennende å følge med på det som vokser og gror, og ekstra spennende med det jeg selv har sådd, priklet og stullet og stellet for.
For noen uker siden skulle vi så flere sorter tomater og blomster; mine to barnebarn i nabohuset (4 og 2 år) og jeg.
Vi rigget oss til ved kjøkkenbordet, som for anledningen hadde fått en god og tjukk "avisduk", med frø, navnepinner, potter og jord. Minstemann fikk to tomme isbøtter, ei skje og noe jord og var strålende godt fornøyd. Han "spadde" jord fra den ene isbøtta til den andre vel og lenge.
Storebror og jeg storkoste oss med tomatsåing og var nok uoppmerksomme en ørliten stund, for plutselig  var alle de nøye plasserte navnepinnene havnet i en isbøtte!


Tomatfrøposene var tomme så vi kunne ikke begynne på nytt.

Tomatspirer kjennes lett igjen og ble skilt fra blomstene så fort de var store nok, men hvilken sort tomat vi priklet, ja det er det ikke mulig å si. Etter prikling  ble navnelappene  bare satt i en tilfeldig potte. Tipper det er få som stemmer, men vi vet i allefall hvilke sorter vi har sådd.
I år trenger vi virkelig en riktig varm og solrik sommer med mange, mange tomater så vi kan smake oss fram til riktig navn!

Jeg har øvd meg

Øvelse gjør mester lærte jeg på skolen, og det har virkelig noe for seg, å øve mener jeg. Om igjen og om igjen helt til det sitter. Det var ikke alltid like gøy på skolen med bokstaver, tall og border på rekke og rad, for ikke å glemme gangetabeller og tyske verb da den tiden kom, men nå i godt voksen aldre ser jeg klart fordelen med terping.
Jeg vil vel ikke akkurat karakterisere meg som mester, men nå sitter tåopp sokken i fingrene for å si det slik.
Og det var jo akkurat det jeg ønsket; å kunne strikke sokker fra tåen og opp uten mønster og med en grei og lettvint hæl. Metoden passer alle størrelser og alle garntykkelser; hurra!
Det har blitt en del sokker underveis, mange flere enn jeg kan bruke selv så nå har jeg lagt noen i julekurven.
Julekurven er en diger kurv som fylles sakte men sikkert opp gjennom året med sokker og diverse andre småting. Hver jul blir den dradd frem og familien min får forsyne seg av det de måtte ønske. Det var ikke jul jeg hadde i tankene da sokkene ble strikket, men metoden og innprentingen, at julekurven også fylles er bare en ekstra bonus.

Her er noen av sokkene, det er faktisk mange flere, noen har jeg allerede tatt i bruk og det er faktisk en grense for mange sokker jeg gidder å ta bilde av.
For lettvinthets skyld er de aller fleste strikket bare med stripemønster, men noen har også fått pynte seg med åttebladsroser.
Disse sokkene er alle strikket på p. nr. 3 men med litt forskjellig garn.
De turkise er strikket med Fabel i bunnen og Delight  som kontrast eller mønsterfarge, alle fra Drops.
Noro sokkegarn og Pt 5; øverst og nederst til høyre. Arwetta og Fabel på begge de røde.
Jeg har laget litt forskjellige avslutninger, men er ikke helt fornøyd med noen av dem, så her er det rom for ennå mer øvelse og eksperimentering og påfyll til julekurven.

Vårtegn

Bloggen I hagen ved skauen har en herlig ide som jeg gjerne vil være med på.
Skriv og fortell om dine vårtegn, små eller store, alle er like velkomne. Vinteren har vært både lang, kald og mørk som vanlig, men nå øyner vi nye tider og tar i mot hvert eneste lille tegn på vår  med jubel!
I går skrev jeg om stæren som var tilbake, i dag kom "resten", og ganske snart er den over alt, både sør, øst, vest og nord i landet. Gled dere!

Vår og vinter på en gang

I går kom vinteren tilbake med snø, kulde og vind, men den kom ikke alene; den hadde våren med seg.
I hagen vår har vi et par fuglekasser laget med tanke på stæren, vi antar det er de samme stæreparene som flytter inn hver vår og i går kom det første paret. De fløy rett inn i kassa og sjekket ut boforholdene, men det er ennå altfor tidlig å starte reirbygging så foreløpig er det nok å holde seg i  nærheten slik at ingen andre stærepar skal kapre "huset". Forhåpentligvis finner de nok mat på foringsplassen og holder ut til våren er her på ordentlig.

På leit etter den gode hæl

Helt siden eg lærte meg å strikke sokker fra tåa og opp har jeg vært på leit etter en god hæl. Sokkene jeg strikker ovenfra og ned har jeg en grei måte å gjøre det på, men det har ikke vært like lett å finne den letteste eller beste tåopphælen. Jeg vil gjerne ha en sokk med litt god vidde rundt ankelen og jeg vil også at hælen ikke skal være så lav bak som jeg synes den blir i mange av tåopp-oppskriftene, og jeg vil at det skal være enkelt slik at jeg ikke trenger å holde meg til noen oppskrift. Den skal fungerer på alle sokker og alt slags garn.
Hvorfor leite etter den gode hælen når jeg allerede har den på ovenfra sokkene? Jo, jeg liker å strikke fra tåa og opp fordi de har så god tå, fordi det er enklere å bruke opp alle rester (det er bare å strikke så langt garnet rekker) og fordi jeg synes det blir enklere å prøve underveis på den måten.
Og så er det jo det med mestring, jeg vil få det til, jeg skal finne ut av det!
Nå er jeg i ferd med å klare det - tror jeg! Det mangler ennå noe på forholdstall og den slags, ennå holder jeg på med å ta det litt på gefylen, men det funker fint så sannsynligvis kommer jeg aldri lenger.

Og slik gjør jeg det pr. i dag:
Dette er ingen oppskrift men mer en fremgangsmåte og masketall og antall omganger varierer som sagt både etter størrelse på sokken og tykkelsen på garnet.
Et lite stykke før hælen starter, strikker jeg en kile ved å øke 1 maske innenfor første/siste maske på hælpinnen (eller hælpinnene om du strikker på fire pinner). Dette gjør jeg for å få høyde på hælen og vidde rundt ankelen. Akkurat hvor kilen starter og hvor mange masker som skal økes kommer an på hvor høy/vid jeg ønsker hælen, så her må det prøves. Ta sokken på og sjekk.

Når ønsket antall økninger er gjort begynner jeg med å strikke frem og tilbake bare over hæl maskene, akkurat slik som på ovenfra og ned sokkene, bare at her strikkes færre omganger. Disse fremogtilbake pinnene blir det som kommer under hælen samt opp på sidene. Du kan strikke glattstrikk med første maske løs av på hver pinne eller en type forsterket hæl (som jeg liker best) med annenhver maske løs av på rett pinnene og vrangt tilbake over alle maskene, og alltid første maske løs av.
Når dette er langt nok fortsetter jeg med forkorta pinner over et gitt antall masker midt på hælpinnen.
Oi, dette var vanskelig å skrive enkelt, men det er enkelt i praksis.

Jeg skal forsøke å komme med et eksempel. Si at jeg har 38 masker på hælpinnen, da setter jeg av 14 masker i hver side og beholder 10 masker i midten som det skal strikkes fremogtilbake over, samtidig som de 14 maskene strikkes en og en sammen med midtmaskene helt til alle maskene er strikket opp. Da har jeg 12 masker tilbake på pinnen når jeg er ferdig.
Så plukker jeg opp masker langs kanten før sokkene strikkes ferdig.
akkurat hvor mange masker som skal plukkes opp avhenger av hvor mange omganger jeg strikket på den første delen, men jeg pleier å plukke opp en i hver løkke (fra de maskene som ble tatt løst av) pluss en ekstra. Nå kan det hende at jeg sitter igjen med flere masker enn det opprinnelige antall masker sokken strikkes over, så da må jeg felle. Jeg feller maskene på hælpinnen til jeg har samme antall som før, på annenhver pinne; de to første rett sammen og de to siste vridd rett sammen.



Dette er en god hæl og mye enklere å strikke enn å forklare! Men sant skal være sagt; jeg har ikke funnet opp dette helt alene. Selve fremgangsmåten er helt sikkert mye bedre beskrevet i Arribasokkene, jeg har bare lagt til kilen og derfor også forandret på masketallet.

Bildene viser to par sokker strikket med denne hælmetoden. De er i forskjellig garn og med forskjellig masketall.
Gront par: Fabel og Arwetta classic
Pinner nr 3 og 2,5 til vrangbord

Stripete par: Pt 5 og Noro
Pinner nr 3

Nå blir det liv !

Endelig, etter en lang og drøy vinter dukker de aller første og veldig kjærkommne tegn til liv opp i hagen. Kanskje blir det nytt liv i bloggen også, det er iallefall et ønske, men time will show som det så fint heter på norsk.
Jeg vet jo at det slett ikke er sikkert  vinteren har kapitulert eller at vi har hatt siste snøfall, men nå gjelder det å ta vare på og NYTE mens man kan, og kjenne på vissheten om at det går mot lysere og varmere tider
Denne tua med snøklokker kommer alltid tidlig og er derfor ekstra dyrebar, og jeg kjenner meg så utrolig rik som kan nyte disse små underene allerede nå.
Det er lenge siden jeg har lest noen blogger så derfor vet jeg lite om hva som skjer rundt forbi, kanskje er det andre som er like heldige som meg og kan fryde seg over vårens første gleder i sin hage?

I'm powered by colours

..."I'm powered by the seasons

winter, spring, summer and fall...

the ever-changing colours

and the beauty of them all..."

hentet fra sangen "powered by nature" av Rolf Løvland

Garnet fra Geilsk er en ny erfaring for meg, men det kommer garantert ikke til å bli siste gange jeg bruker dette. Det er nettopp kommet inn i "min strikkebutikk" så jeg slipper å dra til Danmark eller kjøpe på postordre, noe som er en stor fordel, for jeg liker både å se og kjenne på garnet før jeg kjøper. Garnet Tynd uld fra Geilsk har alt, fargene, feelingen og passe tykkelse, perfekt! Drøyt tror jeg også det er. Denne her halsen har nesten ikke brukt garn i det hele tatt, bare så vidt over 5o gr på min vekt. Jeg hadde tenkt å skrive nøyaktig hvor mye jeg har brukt av hver farge, men hallo!!! enten er det måske noe galt med min vekt eller så får man mye for pengene her. Nøste med en av rosafargene veide 52 gr etter at jeg hadde brukt av det og det skal vel strengt tatt være 50 gr i nøste før man starter?


Mønsteret er flott, moro å strikke og med akkurat passe utfordringer. Her var nye ting å lære, f.eks  lurte jeg fælt på hvordan i all verden det skulle være mulig å strikke 15 masker vrangt sammen?  Men det er lett som ingenting når man har sett videoforklaringen som følger med mønsteret, helt sant!
Jeg ville gjerne ha en litt lengre hals og la til et par mønsterrapporter, nå er den bortimot perfekt.

Fakta:
Mønster: Betty Mouat Cowl av Kate Davis
Garn: Tynd uld fra Geilsk
Pinner: Nr 3, rundpinne 60 cm
Vekt: Bare noe få gram av hver farge, tilsammen 52 gr.

Løp og kjøp!

Etterslep

I bloggpausen min hadde jeg ikke strikkepause og denne genseren ble til en gang i sommer.
" Chamonix" er designet av Tine Solheim. Hun er en norsk designer som fortjener oppmerksomhet, simpelten fordi hun har laget mange flotte design. Noen av dem er litt "jålete" sett med mine øyne, men om man vil så kan mye av "jåleriet" tones ned. Det har jeg gjort med "Chamonix". Den skulle etter oppskriften strikkes med flettetvrangborder, noe som i og for seg er flott og som jeg godt kunne brukt uten å være for "jålete", men her har jeg valgt å strikke vanlige vrangborder.
Jåleriet på denne genseren er en masse perler som stikkes sammen med mønsteret og det var disse jeg valgte å droppe. Og takk og pris for det! Mønsteret er komplisert nok å strikke så jeg er sjeleglad for at jeg ikke behøvde tenke på å holde styr på en masse perler også. Her strikkes det til tider med FIRE farger samtidig og det er ikke hverdagskost for meg.
Jeg var ikke helt klar over det da jeg begynte, som vanlig hadde jeg ikke lest nøye nok gjennom oppskriften før jeg startet. Det er slett ikke sikkert jeg hadde våget å begynne på denne her om jeg hadde visst det, heldigvis så fikk jeg det til ganske bra og jeg er fornøyd med hvordan det ble til slutt.
Oppskriften er fra boka Retromasker, ei flott bok med mange fristende oppskrifter. Det viste seg å være noen feil hist og pist i oppskriften, men rettelser finnes på Tine Solheims hjemmeside.
Garnet er nydelig, godt å strikke med, og det er mykt og deilig å ha på seg. En skikkelig kosegenser.

Mønster: Chamonix fra boka Retromasker av Tine Solheim
Garn: Royal Alpakka fra Dalegarn
Pinner: 2,5 og 3
Vekt. 440 gr

Sidesprang

110 masker, 8 runder i hver stripe, det er 880 masker i hver stripe, 56 striper og voilà, jeg har strikket et 49280 maskers sidesprang!
Jeg ble fristet og kunne ikke stå i mot. Denne har stått på strikkelista mi en stund, men jeg har så mange halvferdige strikketøy som burde prioriteres. Det gikk jo som det pleier, fristelsen ble for stort; jeg kunne ikke vente.
Den slags sidesprang er helt OK! Et fort og kjapt prosjekt, helt uten komplikasjoner og hodebry, bare strake vegen helt fra start til mål.
Jeg la i veg og strikket maske for maske, minutt for minutt, men 49280 masker tar jammen litt tid likevel.
Jeg strikket meg  oppover "Telemarkskanalen" og da vi var kommet til Bandak var mer enn halve halsen ferdig.
Det skulle vært artig å vite hvor mange masker det ble i minuttet? Jeg har ikke tatt tiden, jeg strikket jo ikke hele dagen og kvelden, man har da annet å gjøre også, så det regnestykket forblir uten svar.
Jeg liker slike trege TVprogrammer, det skjer ingenting men likevel mye. De er så gode å strikke til, man kan gå på kjøkkenet og hente seg en kopp kaffe, sette på en vaskemaskin eller svare en telefon uten å gå glipp av særlig mye, jeg glemmer meg vekk og blir ikke så opphengt i hvor mange omganger som faktisk blir strikket og plutselig er "Victoria" i Bandak og jeg mer enn halvveis.

Jeg har strikket min versjon og ikke kjøpt noe mønster, men de finnes i flere versjoner på Ravelry.
Jeg la som sagt opp 110 masker, det er passelig for at jeg kan strikke rundt på en 60 cm rundpinne uten problemer. Fargene ble som de ble fordi jeg ville bruke opp rester av diverse alpakka garn, men når det er sagt så kunne jeg godt tenkt meg et til i farger som er akkurat slik jeg vil, uten å måtte tenke på hva jeg har liggende av rester.

Fakta:
Mønster. Oppdiktet, men på Ravelry finnes de  " A million stripes loop"  og "Striped cowl"
(Den siste er gratis og på norsk)
Pinner: 60 cm rundpinne nr.3
Garn: Diverse rester av ulike alpakka

Nå gleder jeg meg nesten til det blir kaldt igjen!!!!

Det lukter bunad!

En sommer kom - tror jeg, og er i ferd med å renne vekk inn i høsten siden siste innlegg. Noen ganger blir det bare slik, både med meg og sommeren, men nå håper jeg å være klar for nye innlegg og blogglesing.

Det lukter bunad!!!
Konstateringen kommer fra barnebarnet i det jeg drar genseren over hodet på han for fotografering. Denne gangen hadde jeg ikke tatt meg bryet med å vaske den først, bare et lite tøtsj av strykejernet for å glatte litt på sømmene. Kanskje er det lukten av ullgarn som assosieres med bunad, ikke vet jeg......

Jeg hadde lyst til å strikke, eller rettere sagt, min datter hadde lyst på en ensfarget strukturstrikket genser til sønnen, og da strikker jeg selvfølgelig det. Den skulle være passelig tykk, ikke for tykk men heller ikke av det tynneste slaget, resten fikk jeg bestemme :)
Fra garnlageret mitt hentet jeg frem noen hesper med Duo merino og tenkte at strikker jeg med dobbel tråd blir det sikkert greit. Det ble det.
Strukturstrikk blir ofte penest om jeg strikker frem og tilbake og ikke rundt så da var også det avklart.
Det er rart, men ofte når jeg strikker uten mønster blir ting bare til etter hvert. Det er skjelden jeg setter meg ned og regner, tegner og måler før jeg begynner. Akkurat som med prøvelapper - jeg har ikke tid eller tålmodighet. MEN jeg vet at det kan være smart og jeg beundrer alle dem som faktisk gjør det. Underveis noterer jeg hva og hvordan jeg gjør  - for det kan jo hende at jeg får lyst til å lage en til av slaget, og så kan jeg jo neste gang få med meg de tingene jeg burde gjort annerledes.

Jeg er ikke så glad i å sy sammen deler, da er det bedre å strikke dem sammen der hvor det går. Her har jeg strikket ermene til ermgapet, men det kunne kanskje vært en bedre ide å plukke opp masker og strikke ermene oppefra og ned. Det skal jeg teste ut neste gang. Jeg regner med at det blir en neste gang, for genseren er rask å strikke, den er fin synes jeg og - akkurat - passe tykk når man trenger noe som er AKKURAT passe tykkt.
Han liker å titte på knappene i knappeeska mi og på denne genseren bestemte han at det skulle være dinosaurknapper. Jeg hadde ikke tenkt meg knapper i det hele tatt, og genseren var nesten ferdig da det ble bestemt så det beste jeg fikk gjort var å lage plass til en knapp i halsen. Halsknappen er ikke nødvendig, det går fint å ta på genseren uten å kneppe opp, og bra er det for denne knappen er ikke barnevennlig eller fedrevennlig. Halsen er formet med forkorta rader, en kjempesmart måte å gjøre det på! Jeg vet ikke hvem som skal ha æren for å komme på metoden, men første gang jeg gjorde det slik var etter en oppskrift av Annette Danielsen. Kanskje det er hennes patent? Jeg synes halsskjæringen blir mye finere når jeg slipper å plukke opp avfelte masker.

Oppskriften er ikke ferdig renskrevet, og om den blir den det noen gang så kan den risikere å bli blogget.

Garn: Duo merino fra design.club.dk
Pinner: 3,5
Str: Ca 5-6 år
Vekt: 260 gr.
Mønster: Mitt eget         

Minus 114 gram

Jeg fortsetter å strikke med garn fra lagerbeholdningen min, og håper jo at det etter hvert skal bli litt bedre plass i skuffene mine. Det ser foreløpig ut til å bli med drømmen, for jeg har ikke klart å holde meg helt fra nye innkjøp. Akkurat nå venter jeg på en pakke fra Hillesvåg, men jeg har planene klare for hva jeg skal strikke av det garnet, blant annet denne.
Tynne ullgensere er absolutt blant mine favoritter, og med raglan blir det bare bedre.
Denne blir nok ikke tatt i bruk før til høsten for mottakeren må også vokse litt først.

Garn: Forskjellige blå Shetland Soft fra  Malsen og Mor Til sammen 114gr.
Pinner. Nr. 2,5 og 3
Mønster: Bare vanlig nedenfra og opp raglan genser.
Str: 2-3 år

Sinus - en morsom gåte

Strikkemønstre kan være så mangt, fra de mest detaljerte til skriblerier en selv har notert. De jeg selv har notert er kanskje uforståelige for andre, men for meg fungerer de utmerket. Alt det jeg tenkte er fremdeles i hodet mitt og stort sett lett å finne, og da holder det med stikkordsmønster. 

Nøye og presist formulerte mønstre er enkle å følge, man vet hele tiden hvor man er og hvor man skal. Noen ganger kan de nesten bli for detaljerte, men det er likevel mye bedre enn de som ser ut til å mangle det meste. "Sinus" er et slikt mønster hvor jeg har måttet ty til min strikkeerfaring for å komme i mål. 

Jeg synes det er en smule merkelig at oppskriften som kommer fra den kjente designeren Ruth Sørensen er så dårlig formulert. Jeg har strikket etter hennes mønstre før og da har jeg ikke hatt samme opplevelse. Min oppskrift er kjøpt via Ravelry og er på engelsk. Det pleier vanligvis ikke være noe problem, snarere tvert om, men jeg undres om den danske utgaven som fåes kjøpt på Ruth Sørensen hjemmeside kanskje er bedre?

Første vesten jeg strikket har jeg ikke engang giddet å ta med verken her eller på Ravelry. Den er så full av feil og mangler og er bare å anse som en prøveklut, men det rare var at da den kom på så så den slett ikke verst ut likevel og er helt brukbar.

"Sinus" er morsom å strikke på tross av en (iallefall for meg) gåtefull oppskrift. Det skjer noe hele tiden og måten den er bygd opp på er herlig genial, men likevel enkel. Jeg tror at når man først har knekket Sinuskoden så blir det nesten som å strikke sokker, enkelt men variert. Og det beste av alt er INGEN sømmer!      

Det blir sikkert fler! 

     Opps, der snek det seg inn et bildet av den aller første likevel. Den er strikket i et eller annet sokkegarn fra lageret mitt. Jeg er uhorvelig glad for at jeg ikke valgte det dyreste garnet på den første vesten. Den andre vesten er også strikket i garn fra lageret.  Det blå garnet er nylig innkjøpt, så dermed er nok utfordringen om å vente så lenge som mulig med å kjøpe garn gått over i historien. Med det samme jeg var i garnbutikken så fikk jeg også med meg en del hesper Duo, og unnskyldningen er at de solgte utgåtte farger til redusert pris! Sånt kan man jo ikke bare passere.

Oppskrift: Sinus av Ruth Sørensen

Pinner nr. 3 på begge vestene

Brun vest: Drops delight - 68 gr.

Blå vest: Drops Hverdags - 65 gr.

Nok et restegarnsprosjekt

Nok ei heilårsjakke i restegarn. Det var fremdeles litt igjen av "guttefargene" etter restefanaen, og jeg tok sjangsen på at det skulle holde til ei jakken str 2 år.  Det ble litt smått med det grønne så der måtte jeg ty til noe som lignet i stripene på bærestykket og også et par omganger i halsen. Heldigvis hadde jeg spart garn til knappestolpene.

Jeg har strikket knappestolpene på samme måte som i forrige heilårsjakke. Det er en grei og enkel måte som sparer meg for ergrelser og mye plunder med å sy dem pent på. Jeg glemte bare å skrive at når man plukker opp masker så er det viktig å ikke plukke opp hver eneste en for da blir kantene for slaskete og bølger seg.                     

Hvor mange masker som skal plukkes opp tar jeg stort sett på gefylen, må bare huske å plukke opp like mange på begge sider. Jeg mener å ha lest et eller annet sted at det pleier å være passe når man hopper over sånn ca hver 4 maske, men det avhenger nok litt av både garnet og hvordan man strikker.     

Den passet helt perfekt, jeg var litt spent på det mens jeg strikket for Vesleprinsen bor et stykke unna så det var ikke mulig å få til noe prøving underveis og garnet er en annen tykkelse enn det mønsteret bruker. Jeg strikket masketall til 1 år og lengden til 2 år. Garnet er stort sett Sisurester og jeg brukte pinner nr 2,5 til vrangborder og knappestolper og nr, 3 på selve jakken. 

Jeg liker dette mønsteret, det er godt og enkelt og kommer helt sikkert til å bli brukt igjen.