For mye og for lite

Det er et ordtak, kinesisk tror jeg som sier at tiden går ikke den kommer. Et annet ordtak snakker om å gape over for mye.
Jeg gaper høyt og med liten munn, og sikkert over alt for mye. Jeg har kort og godt for mange strikkeprosjekter som ikke er ferdige og for liten tid å bruke på dem synes jeg. Det virker som om tiden ikke kommer i store nok porsjoner, altfor mye tid går bort i hviling.
Hviling og atter hviling, jeg er kort og godt lut lei av å hvile, men jeg vet jo hvordan det blir om jeg sluntrer unna den biten så det lureste er nok å fortsette.
Det er så mye jeg har lyst til å strikke, så mye som frister, men  jeg har  bestemt at minst tre av de halvferdige prosjektene mine skal bli sluttført før jeg starter på noe nytt.
Nå har jeg vært på hytta noen dager og kost meg mutters alene det meste av tiden, men med radio og strikketøy går dagene fort likevel.
Bodyen på bildet under ble ferdig og er allerede tatt i bruk med stor begeistring og med ønske om fler, både med og uten ermer. Det skal vel bli en råd med det, sånn etter hvert.....

Body strikket etter mønster fra : Strikk til nøstebarn av Kathrine Gregersen

Garn: Silkeull fra Bånsull

Pinner: Nr.3

Nytt lue forsøk

Luer er så enkelt og gøy å strikke, de blir fort ferdige og gir muligheter for eksperimentering med både mønster, garn og farger uten at det kreves for stor innsats eller investering.
Men der stopper også moroa for min del. De blir jo nesten aldri fine når de kommer på! Hva er det med luer?

 Jeg skulle så inderlig likt å være blant dem som kledde luer. Luer er tøft og det finnes så utrolig mange stilige luer.
Det er ikke noe godt å fryse på ørene eller hodet heller så jeg bruker luer selv om jeg ikke kler dem. Her er det komforten som teller mens jeg stadig vekk leter etter den optimale lua for mitt hode. Lue bare MÅ jeg ha,
Så strikker jeg heller lue på lue, for kanskje den neste blir lua MI!

Denne er strikket i samme garn som Undergrowth og har samme antall rader i mønsteret. Klok av skade la jeg derfor inn et par ekstra rader. Den skulle jammen ikke bli for kort denne gangen. På bildet ser den kanskje en smule lang ut, men det glasshodet er ikke like stort som mitt hode.
Garnet er jeg veldig godt fornøyd med, det er silkemykt og deilig å ha på seg. Jeg lurer på om ikke det skjedde noen forandringer der når garnet ble farget. Kanskje er det eddiken som jeg har i fargebadet som gjør det? Og så fargene da - de er jeg super godt fornøyd med!

Oppskrift: Desember Lights Tam fra Interweaveknits Accessoires 2009
Garn: Baby merino fra Gjestal
Pinner nr. 2,5 og 3
Vekt: 55gr

Undergrowth

Etter sommerens øvelser i garnfarging er resultatet en mengde hesper med hjemmefarget garn som jeg klør i fingrene etter å strikke med.
Jeg hat trålt nettet og funnet en masse oppskrifter som nå står på ønskelista.
Denne lua er en av dem. Midt i blinken for en hosta- og hageentusiast!
Designeren sier at det er hostaene i hagen hennes som har vært inspirasjon til  mønsteret, og når det i tillegg er så flott så ble den en av de første ut - etter alle sokkene.
Mønsteret er enkelt og moro å strikke, det er bare en feil, og den er min.
I min iver sjekket jeg  ikke grundig nok med hensyn til strikkefasthet, jeg sjekket bare pinnestørrelsen og tenkte at da passer det nok sånn passelig.
Lua ble litt i minste laget, eller rett ut sagt den ble for kort for mitt hode. Ved nærmere sjekking viser det seg at hun har oppgitt forskjellige pinnestørrelser til samme garnet, men at størrelsen på lua øker når pinnestørrelsen øker.
Det er jo klart som dagen selv for meg, men jeg er redd for at om jeg øker pinnestørrelsen så vil den bli litt for løs og det liker jeg ikke noe særlig. Kanskje det var bedre å strikke noen ekstra mønsterrapporter i midten før fellingsmønsteret. Jeg prøvde den på barnebarnet og der satt den som et skudd, så da blir den forhåpentligvis brukt likevel.

I hagen har jeg det som designeren, hostaene kommer tilbake hver vår selv om jeg ikke jobber der så mye som jeg skulle ønske eller burde. Nå for tiden vil jeg heller strikke!
Disse her små babyhostaene er noen jeg sådde fra frø fra egen hage for et par år siden. Nå er de vokst seg rimelig store helt på egenhånd og burde vel vært plassert med føttene i jorda før vinteren.
Hosta er en super plante, den dekker jorden godt så nitidig luking er ikke nødvendig, den er pen å se på og kommer i et utall av størrelser og fargekombinasjoner i grønt, hvit og gult, har flotte blomster (synes jeg) og krever nesten ingen stell. Akkurat planten for meg:)  Dessuten er den fin som fyll i buketter.

Mønsteret heter : Undergrowth og du finner det her på knitty.
Garnet jeg har brukt er :  Grønn (egenfarget) og hvit Baby Merino fra Gjestal
Pinner: Nr. 2,5
Vekt på ferdig lue : 41 gr.

Sokker, hæler, avfelling og linker

Jeg har lært mye om hæler, opplegg for tå-opp sokker og avfelling den siste tiden, men nå får det holde med sokkestrikking for en stund. Det er utrolig mye å lære har jeg skjønt, og det finnes et utall av metoder og tutorials for den som er interessert i lære nye ting. Og jeg kan bare si at for min egen del har det vært både nyttig og morsomt å utforske litt av det havet av informasjon som finnes på nettet
Det finnes jo så mye annet fint som frister å strikke også.


Når det gjelder opplegg for tå-opp sokker så liker jeg
 Judy's Magic Cast On,  best.  Jeg liker at tåen ikke er for spiss og med denne metoden er det enkelt å tilpasse bredden på tåen alt etter garntykkelse og størrelse på sokken.
Vel fremme ved hælen kommer den største utfordringen. Jeg har ennå ikke funnet HÆLEN som fungerer best på alle salgs sokker, men er stadig på leting og jeg har ennå tilgode å prøve ut noen oppskrifter. Solveigs hæl som jeg skrev om tidliger er god og det er den jeg har brukt på sokkene i de to øverste bildene. Hælen på det nederste paret har også en god passform og er enkel å strikke, og så har den et morsomt og annerledes uttrykk. Mønsteret er en kombinasjon av elementer fra " Nine - to - five" og
Toe-up Socks with a difference.

 Her  (norsk ) og her (engelsk) er et par hæler til som jeg skal prøve senere.
 Det er fantastisk hvor mange forskjellige måter man kan strikke sokkehæler på! Vanligvis så starter man på en sokk oppe på leggen eller som jeg nå holder på å lære meg i tåen, men på denne her starter man med å strikke hælen først, merkelig men morsom.

De to første parene er strikket med garn jeg har farget selv -  Senjagarn fra Gjestal, og det siste paret  med "Hot Socks Marrakesch" sockenwolle 4-fach fra Gründl.
Selve avfelling (måten å gjøre det på) har aldri vært noe problem ved den tradisjonelle måten å strikke på, her er det mer utformingen av tåen som byr på problemer, men når man skal felle av på skaftet av sokken blir det litt annerledes. Det viktigste er at fellingen er løs og elastisk, og det kan man selvfølgelig gjøre ved å bruke tykkerer pinner eller felle svært løst. Nå finnes det så mange dyktige strikkere og designere som allerede har funnet opp metoder for hvordan man  kan få en elastisk avfelling som også er pen å se på så det slipper man heldigvis å bry sine små grå med.
 Jeny's surprisingly strertchy bind off  (video forklaring) eller her (tekst og bilde forklaring) er en måte å gjøre det på. Jeg liker den, men jeg må innrømme at det også er den eneste metoden jeg har prøvd.

Nå skal det strikkes noe annet enn sokker!

Første par ut

Det første paret av sokkene jeg strikket med egenfarget garn er klare for bruk. Det er ofte slik at ting jeg strikker blir liggende fordi jeg ikke får somlet meg til å feste trådene. Nå har jeg endelig fått fingrene ut og begynt den kjedelige jobben, så nå kommer det nok noen fler sokker ganske snart.
Jeg strikker fra tåen og opp og nå merker jeg at jeg faktisk begynner å like denne måten å strikke på. Begge sokkene blir strikket parallelt på to rundpinner, og det synes jeg så avgjort er en stor fordel. Det blir mye enklere å få begge sokkene like lange og så er begge ferdige nesten på samme tid!
Ulempen for min del med å strikke fra tåen og opp er at jeg synes det er vanskelig å finne ut hvor jeg skal begynne på hælen, jeg har en tendens til å få sokkene litt for lange. Men det retter seg vel etter hvert som jeg får denne måten å strikke på litt mer inn i fingrene. En annen sak som jeg synes er vanskelig er selve hælen. Det er så vrient å finne en hæl som både ser pen ut og som samtidig er pen på foten. Jeg har forsøkt meg med hæl med forkorta pinner og den synes jeg noen ganger blir litt for kort på baksiden , den ser rett og slett litt stusselig ut stakkars. Det er også vanskelig å få de forkorta pinnene til å bli pene og glatte. Jeg har også forsøkt meg på hælen til Solveig, og den synes jeg er god og ser ut slik en sokkehæl skal se ut etter min mening, så det blir sikkert til at jeg øver meg litt mer på denne. Øvelse gjør som kjent mester og om jeg ikke er noen mester ennå så er jeg så avgjort blitt flinkere på å strikke fra tåen og opp. Det er rett og slett gøy og jeg liker utfordringene det gir med å finne både riktig hæl, riktig lengde og den perfekte avfelling .

Denne sommeren har jeg virkelig fått smaken på garnfarging.
De aller fleste av de lyse restegarnsnøstene mine i ullgarn har havnet i fargebadet, men der var det ikke nok så jeg måtte ut i butikken for å kjøpe mer. 
Det er så utrolig spennende å farge garn for jeg vet jo aldri helt hvordan garnet kommer til å se ut når det er vasket og tørket. Jeg begynner vel likevel å få litt mer anelse nå enn i starten, men likevel...  Nå ligger det ganske mange hesper med hjemmefarget garn og venter på å bli noe mer enn bare hesper.
Alt er farget med konditorfarge, både den vanlige kjøpt i kolonialen og en som er mer som gele som jeg kjøpte i en hobbybutikk, men også den er beregnet på mat. 

Det aller første jeg strikket var sjalet under her. Garnet har jeg ingen ide om hva heter og det kan godt være at det er flere forskjellige slag også, så det måtte jo bare bli til noe som ikke trengte å vaskes så ofte og ikke er så utsatt for sterk slitasje heller.
Et eller annet sted har jeg snappet opp at det ikke går ann å farge sokkegarn, altså garn som ikke er 100 % ull, så da måtte jeg jo bare teste om det var slik eller ikke. 
Det går helt fint å farge sokkegarn! De aller fleste hespene på bildet er sokkegarn.
Jeg gikk på Nille for å kjøpe billig garn til testing - Senjagarn fra Gjestal og det er  80% superwash ull og 20% nylon og det funker. Fabel har jeg også farget med godt resultat.
 Det jeg ikke vet noe om ennå er hvor godt fargen holder seg i bruk og vask. Det regner jeg med å finne ut av om ikke så brått.I festekurvern min ligger det noen sokkepar og venter på trådfeste, og snart blir det jo kaldere igjen og tid for sokker på føttene.

 

Sommerhilsen

Det har vært stille lenge her på bloggen,  jeg har hatt behov for en laaang pause.
Men jeg er her og kommer tilbake både med blomster og strikketøy når jeg er klar.
Jeg håper dere vil være tålmodige, og jeg håper dere fortsetter med å komme innom når jeg er tilbake.

Ønsker alle en fortsatt god sommer!

Peonen "Kristina" og Kristina i Anna`s bolero

Dagene rusler avgårde og jeg rusler med. Formen er litt jojo for tiden og sommerværet er ikke akkurat slik jeg ønsket meg det skulle være, vi har altfor mye vind og altfor lave temperaturer,og parasollen som jeg i vinter drømte om å sitte under med strikketøy og kaffekopp har jeg bare  fått brukt en gang eller to. I hagen skjer det likevel mye, den ene blomsten etter den andre springer ut og akkurat nå gleder jeg meg stort over at peonene som jeg sådde for noen år siden har klart vinteren og er i god form.
Den ene av dem - "Kristina" - som jeg har oppkalt  etter barnebarnet mitt startet blomstringen først.
Den er virkelig en skjønnhet synes jeg, og jeg er mektig stolt over at den er blitt til i min hage. "Kristina" har nydelige kronblader, det ene laget etter det andre, flott farge og en behagelig og god duft. Hva mer kan man ønske seg?

Barnebarnet Kristina er jeg selvsagt også mektig stolt av og hun er enda skjønnere enn peonen hun har gitt navn til.
Her sitter hun på gulvet og "hjelper" sin bror med å åpne fødselsdagspakkene.
Jeg har strikket en bolero til henne som hun kan ha på seg når sommerværet er litt kjølig og skuldrene trenger litt luning, eller rett og slett bare fordi det er fint med bolero.
Oppskriften til denne har jeg funnet her på bloggen G-Anette`s Kreativiteter.
Jeg har strikket den i  Duett fra Sandnes garn og det er litt tynnerer enn garnet i oppskriften, men det geniale med denne oppskriften er at det er super enkelt å bruke andre garntyper eller tykkelser for da strikker man bare med litt fler/færre masker og lager fler/færre mønsterrapporter - alt etter behov. Jeg glemte å ta bilder av den før den ble gitt bort så derfor har jeg ingen bilder av den forfra, men gå inn på linken til oppskriften så ser du den forfra også.
Ellers holder jeg fremdeles på med eksperimentering på garnfargefronten og det er bare så himla gøy! Jeg har ikke kommet til plantefarging ennå og gjør det vel heller ikke før jeg har tømt butikkhyllene for konditorfarge. Akkurat nå ligger det et nøste med grønt garn i gryta og det er like før jeg skal ta det opp for skylling og vasking. Etterhvert kommer det nok  bilder og kanskje noe ferdig strikka av garnet "mitt".

Roseballet erklæres åpnet

Dette har jeg ventet på lenge, lenge, og endelig er årets roseblomstring i gang! Det har gått hardt utover rosebuskene mine denne vinteren også, og det er jo forståelig for slike vintre som vi har hatt de to siste årene er de slett ikke vante med. Jeg har mistet fire stykker denne vinteren, men det rare er at jeg er så smått likeglad. Jeg er glad i roser fremdeles, jeg elsker duften av dem og jeg elsker å plukke buketter, men og det er et stort men - de krever en god del stell og omtanke og det har jeg ikke lenger kapasitet til å gi dem. 

Det passer meg i grunnen utmerket at det blir færre av dem, så får jeg heller ta vare på de jeg har, og det er likevel mange. 

En gang hadde jeg som mål å skaffe meg hundre forskjellige roser og jeg var ikke langt fra det målet for et par sesonger siden. Nå har jeg  godt og vel 70 forskjellige sorter, så det er mye å glede seg over ennå.

Jeg har sågar en egen roseblogg, men der har det vært stille leeenge, og jeg har bestemt meg for at den skal avsluttes og innlegg om roser får komme her på denne bloggen.

Rosene mine skal glede meg også denne sommeren - HURRA!

Første forsøk på garnfarging

Å farge mitt eget garn har lenge vært en drøm, men nå endelig har jeg gjort mine første spede forsøk.

Jeg har en hel haug med hvite/beige nøster av ullgarn uten navn eller annen merking, og det var noen av disse som ble brukt til den første testen. Det ligger enda flere nøster i kurven så  det blir nok noen nye forsøk om ikke så lenge. Garnet er av forskjellige tykkelse og det er ikke så mye av hvert slag så det blir nok ikke noen store prosjekter på pinnene, men et eller annet må jeg jo bruke dem til så jeg kan få testet hvor godt fargen holder over tid og i bruk.

Jeg har lest om fremgangsmåter for farging av garn på nettet og måten jeg har gjort det på er nok en blanding av flere vil jeg tro.

Og slik gjorde jeg :

1: Garnet ble først lagt i bløt i lunket eddikvann noen timer.

2:  Så helte jeg noe av vannet i en gryte og blandet inn fargen før garnet ble lagt oppi. Det var ikke mer vann i gryta enn at det så vidt dekket garnet.

3: Varmen ble satt på, jeg brukte svak/middelsvarme og mens jeg ventet på at det skulle begynne å dampe fra gryten rørte jeg om med jevne mellomrom. Det er sikkert en viss temperatur som er ideell, men jeg har ikke noe å måle temperatur i grytene med så jeg tok det hele på gefylen. Det fikk ligge å kose seg oppi der til det dampet skikkelig, men ikke kokte! Så tok jeg gryta vekk fra plata og lot det stå til det ble lunket, før jeg gjentok hele denne prosessen en gang til.

4: Så var det tid for skylling i rent og lunket vann - helt til det ikke var farge på vannet.

5: Hespene henges til tørk før de nøstes opp. 

Brunt: Jeg fylte to gamle strømper med sort te og lot de ligge å trekke i eddikvannet en stund før garnet (59 gr.) ble lagt i.

Turkis:  1 flaske blå konditorfarge til 50 gr. garn

Rosa/rødt: 2 flasker rød konditorfarge til 32 gr. garn

Gammelrosa: Mitt første forsøk så her brukte jeg rester av rød og grønn konditorfarge.

Grønn: 2 flasker grønn konditorfarge til 34 gr. garn

De to minste nøstene er farget i "restevann".

Nå gjelder det bare å finne på noe lurt å bruke dem til!

Strikkejakke og magnolia

Vi har vært på hytta noen dager og riktig kost oss i den flotte norske forsommeren.  Jeg hadde strikka ny jakke til eldste barnebarnet mitt og da de kom på besøk en dag var det en finfin anledning å prøve ut jakka. Det er viktig for han at den ikke klør og det er viktig for mor at den kan vaskes i maskinen, men jeg vil gjerne strikke i ren ull og med disse kravene er det ikke så lett å finne det gode utvalget av farger og tykkelser. Jeg tar gjerne i mot tips om garnmerker som har disse kvalitetene og jeg kunne godt tenke meg garn med litt sterke og klare farger. 

Jeg sydde på et traktormerke (for gutten har vært glad i traktorer helt fra han var bitteliten) og skulle gjerne hatt traktorknapper, men det klarte jeg ikke oppdrive noe sted. Mens jeg syr på traktoren får jeg assosiasjoner til Moods of Norway, underlig egentlig for jeg er ikke spesielt opptatt av merkeklær. Moods of Norway har forøvrig et motto som jeg liker:

 " Our main goal, besides making our grandmas happy, is to make happy clothes for happy people  around the world." 

Nå har ikke jeg noe ønske om å lage klær for all verden, men jeg liker å lage klær som mine barnebarn og mødrene deres blir glade for og da blir jeg jo glad selv også!

 Utgangspunkt for mønsteret  er hentet fra boka "Strikk til nøstebarn" av Kathrine Gregersen,  Kragejakke i 3- trådsgarn, jeg har bare  gjort noen små endringer på masketall og lengdemål, og garnet er Merino Extra Fine fra Drops.

Junimagnoliaen min har sprunget ut mens vi var borte, heldigvis fikk jeg tatt noen bilder i går kveld, for  nå er det mørkt grått i været og det bygger seg opp til regn og torden. Grøss og gru!

Et lite under

Det føles som et lite under å se at junimagnoliaen min har satt knopper. Det er vel fire,fem år siden jeg plantet den og nå, i år er det første gang den setter knopp.
Jeg har fulgt med hver vår og tittet og titte, men  - nei ingen knopp å skue før nå. Jeg viste jo at det kunne ta mange år før den blomstret og jeg hadde vel strengt tatt ikke ventet noen knopper i år heller, men nå står jubelen i taket, den har faktisk TRE knopper!!!
Nå håper jeg sterkt og inderlig at knoppene skal springe ut slik at jeg får sett den i blomst.
Junimagnolia eller Magnolia sieboldii som den heter på fint er en fantastisk plante, eller et lite tre er vel riktigere å si.
Den er hardfør mange steder i Norge (H4), så om det skulle friste med et eksemplar er det bare å sjekke forholdene der du bor og finne det riktige stedet i hagen.

Her (Aboretet og Botanisk hage på Milde utenfor Bergen) kan du lese litt mer og også se bilde av den fantastiske blomsten.

L for læring

"I et tradisjonelt atferdsperspektiv skjer læring ved at en person gjør noe observerbart som han ikke kunne før læringen."      

(sitat fra Wikipedia)

                                                                                  
        

 Læring er morsomt når man  ønsker å lære. Det var ikke alltid like morsomt på skolen når man måtte lære noe som andre synes man burde kunne. Nå derimot kan jeg lære akkurat det jeg har lyst til å lære, og akkurat nå har jeg lyst til å lære nye sokkestrikketeknikker, og da trengs øving! Det kunne stått en stor L på disse sokkene, L for "øvelseskjøring" og læring!  Jeg vil lære meg å strikke sokker fra tåen og opp, og jeg vil  lære meg å strikke sokker på rundpinner, en eller to, og jeg vil finne den måten å gjøre det på som passer best for meg og min fot. Fremdeles er jeg på leit etter en slags formel som kan brukes på alle slags sokker, slik jeg har når jeg strikker fra toppen og ned. De fleste sokker jeg har sett (som er strikket fra tåen og opp) har en eller annen detalj som jeg ikke er så godt fornøyd med, enten er hælen for liten/kort eller tåen for spiss og rett, men jeg tror jeg er på sporet av noe som kan vise seg å bli ganske brukbart for meg.                                                                    De første sokkene er strikket i malabrigo, kjøpt hos Projo, og det er forøvrig et strålende garn, supert å strikke med og så er det så fabelaktig godt å ha på seg. Fargene er også noe for seg selv. Jeg bare må  vise hvordan det spiller i forskjellige sjatteringer uten å være rotete! Her har jeg forsøkt meg med mønster, to rundpinner og en rund tå. Det er ikke strålende arbeid, men jeg er likevel godt fornøyd, for jeg fant etter hvert ut av hvordan den runde tåen kunne lages, og den passer meg og min fot. Nå gjenstår det bare en viss perfeksjonering, så skal jeg lære meg å strikke den mønstrete også. Å strikke på to rundpinner var ikke greit i begynnelsen så jeg skiftet til det gode og vante; fem strømpepinner. Avslutningen/fellingen er også en sak jeg fant ut at jeg måtte se nærmere på. Her har jeg felt på vanlig måte og det ble litt for stramt.    De blå sokkene er strikket i Arwetta, et nytt garn for meg. Jeg liker det på foten, men det var ikke så lett å plukke opp masker som var mistet av pinnen uten at tråden delte seg. Her har jeg strikket en flat tå, og brukt magic cast on. Litt plundrete denne første gangen, og ikke ble det særlig pent heller. Hælen er med forsterket stykke på hælkappen, akkurat som når jeg strikker oppe fra og ned. Det gikk greit og dette er en god hæl, men hvordan kan man strikke mønster på en slik hæl? Fellingen er gjort løsere med en metode jeg fant her, og det funker!           

Nå var jeg klar for et ferdig laget mønster og valgte pinneguris Jessi sokker. Jeg hadde ikke garnet hun har brukt, så her ble det Fabel. Sokkene er utrolig flotte, hvem trenger flerfarget og selvmønstrende garn når man kan strikke slike fargeglade og strålende sokker? Tåen er en smule for smal for meg, så om jeg strikker disse en gang til vil jeg legge opp flere masker. Jeg har også valgt en annen felling enn hun har, simpelten fordi jeg ville felle på en måte jeg aldri har gjort før på sokker, med hestetømmer. Nå strikket  jeg nesten hele sokken på to rundpinner og jammen begynner det ikke å sitte i fingrene. Ja jeg begynner faktisk å like det!!                                                                                              

Prinsessedans i det grønne

Prinsessa mi har fått ny jakke og kanskje er det derfor hun danser av glede. Eller kanskje er det bare det man gjør når man er to og et halvt og "slippes løs" på en gressplen?
Jakka har jeg holdt på en god stund og bare strikket på den litt sånn i ny og ne, imellom alle de andre strikkeprosjektene mine.
Faren med i ny og ne prosjekter er at de kanskje aldri blir ferdige og skulle de bli ferdige så er de sannsynligvis for små. Full av bange anelser bestemte jeg meg for at nå skulle den bli ferdig, selv om det er nesten sommervarmt og behovet for ulljakker er avtagende. Jeg hadde lagt opp til størrelse to år for jeg visste at mange av mønstrene fra Sandnes Garn er store i størrelsene og prinssessa mi er ikke noen stor toogethalvtåring. Det var visst ingen grunn til bekymring, jakka er mer enn stor nok og vil være akkurat passe tror jeg når ulljakkebehovet igjen blir økende. Ikke for det - man kan nok av og til ha bruk for en tynn ulljakke sommertid også, så da får den bare henge og slenge litt noen måneder.


Mønster:  Fra heftet Lanett baby - 0812   o-4 år.
Garn: Lanett
Pinner nr: 2,5 og 3

Hageglimt

Så er det den tiden på året igjen, georginer og andre planter som er drevet inne skal herdes for å klare overgangen fra innelivet til utelivet på en best mulig måte. Jeg har funnet fram den gamle vogna mi, og takk og lov for at jeg ikke har kastet den! Den er gull verd når plantene skal ut og inn av kjelleren.

 I hagen gror det så man nesten kan høre det. April har vært usedvanlig varm, selv om vi her ute i havgapet har merket at tåkelufta kan være kald, så har vi hatt mange gode dager ute. Det er ikke mye jeg får gjort i hagen og ugresset gror om kapp med alt annet, men i år gjør det ikke så veldig vondt heldigvis.

Jeg nyter alt som blomstrer, alle fargene og insektene som surrer. Ugresset kan jeg ta litt etter litt, jeg gidder ikke stresse mer i hagen, jeg vil ikke bruke kreftene på det jeg ikke kan - basta!
Langfredag kom mitt femte barnebarn og det var en gutt - akkurat som ventet. Han er frisk og fin og helt til å spise opp! Foreløpig har han ikke fått noe navn, så jeg foreslo (med et smil) Fred Dag, men det falt ikke helt i smak, så forløpig heter han bare lillebror. Jeg har selvfølgelig strikket litt, men det får komme en annen gang.