onsdag 7. juli 2010

Fagerklokker


 Det er spennende med blomster som finner seg sine egne vokseplasser som ofte er ganske andre enn jeg ville tenkt på. Kombinasjonene blir ofte flotte som her med fagerklokker blant rips og bringebær.


Fagerklokke, Campanula persicifolia er en hardfør staude som blomstrer fra juni til august. Hos meg er den ganske kortlivet, men frør seg gjerne og dukker opp på uventede plasser som her. Den liker seg i sol/halvskygge og i all slags jord, men foretrekker jord som er lett og ikke for kalkrik. Blomsterstenglene blir ganske høye, 60 - 100 cm og de er fine som snittblomster.

søndag 4. juli 2010

'Karin' og 'Kristina' og en bolle med skjønnhet



Nå er den herlige peonblomstringen i full gang. Hos meg er det litt lite blomster i år på noen av plantene. Jeg flyttet to stykker på et noe ugunstig tidspunk så det er vel noe av forklaringen. Men 'Karin' og 'Kristina' er jeg kjempegodt fornøyd med. De er hjemmeavla fra frø på en av mine andre planter. I fjor blomstret 'Kristina' for første gang og i år er det 'Karin' sin tur. Jeg var spent på om blomstene skulle likne på hverandre eller ikke. De er ganske like, men det er noen forskjeller å se så langt. 'Karin' har mer rødt i senter, mens 'Kristina' har en del gult. Nå skal det bli spennende å følge med på forandringene etter hvert som blomstene blir eldre. Jeg har gitt dem navn etter min datter og min eneste sønnedatter, vel fortjent!
'Bowl of beauty' er en av mine kjøpte peoner og jeg lurer på om den kan være far til disse to jentene mine, morplanten er en rødere navnløs peon.


fredag 2. juli 2010

Langt inni skogen....

...............ved sjøen den blanke, ligger min hytte...

Slik begynte en sang vi pleide å synge da jeg gikk på barneskolen, og jeg synes den passer så fint akkurat her for nå har jeg hatt noen dager på hytta og den ligger akkurat slik til som sangen sier. Jeg skulle forsøke å slappe av, men det var lettere sagt enn gjort, for jeg fikk jo stadige meldinger hjemmefra om at nå begynner peonene og nå har ennå flere roser sprunget ut.


 Om kveldene satt jeg på terassen og fulgte med på beverens gjøren og laden. Det er en sann nytelse og et stort privilegium å kunne sitte slik å få naturen 'rett i fanget'. Ingen mennesker å se, ingen biler eller trafikk i øret eller øyet, ingenting man skulle ha gjort, bare drikke litt kaffe og strikke noen pinner.


Svarthvitfluesnapper mor og far har fått frem en hel ungeflokk i denne fuglekassa. Nå er de store og ute på vingene. Jeg kunne høre dem der de satt godt gjemt i buskene og pep etter mat. Fugleforeldrene hadde full jobb med å mate dem, og jeg priste meg lykkelig over at det ikke var meg som måtte 'fly' slik. Plutselig ble det helt og fullstendig tyst, ikke et pip var å høre. Jeg satt også musestille for nå skjønte jeg at noe var i gjære, og som skutt ut av intet dukket denne flaggspetten opp og satte seg 1,5 m fra meg. Den som hadde hatt kamera klart og i hendene akkurat da! Jeg kunne skikkelig studere fjærdrakt og klør på nært hold. Så fløy den ned til fuglekassa for å sjekke om det var noen hjemme. Heldigvis så var det jo ikke det.


Tidlig om morgenen kom strandsnipa og satte seg på en stein i vannet. Den som hadde hatt et objektiv med skikkelig god zoom på!
En ny dag er i gang, sola skinner og det blåser ganske godt etter hvert. Så får jeg høre at det brenner i skogen noen mil herfra og tenker på den store brannen i fjor sommer og håper at det ikke blir så ille.
Tanken på peonene og rosene blir større og større og jeg får det travelt med å komme hjem igjen. Sjåføren min kommer med en gang selv om det begynner å bli seint på kvelden, heldigvis er jo nettene lange og lyse nå om sommeren! På vei nedover Setesdalen får vi øye på noen campingturister som sitter utenfor teltet sitt og brenner bål!!!!! Helt utrolig!! Jeg har ikke hørt om noen ny skogbrann så det gikk vel bra, men noen ganger kan en jo lure litt på hva folk tenker med!