lørdag 8. september 2012

I'm powered by colours


..."I'm powered by the seasons
winter, spring, summer and fall...
the ever-changing colours
and the beauty of them all..."

hentet fra sangen "powered by nature" av Rolf Løvland



Garnet fra Geilsk er en ny erfaring for meg, men det kommer garantert ikke til å bli siste gange jeg bruker dette. Det er nettopp kommet inn i "min strikkebutikk" så jeg slipper å dra til Danmark eller kjøpe på postordre, noe som er en stor fordel, for jeg liker både å se og kjenne på garnet før jeg kjøper. Garnet Tynd uld fra Geilsk har alt, fargene, feelingen og passe tykkelse, perfekt! Drøyt tror jeg også det er. Denne her halsen har nesten ikke brukt garn i det hele tatt, bare så vidt over 5o gr på min vekt. Jeg hadde tenkt å skrive nøyaktig hvor mye jeg har brukt av hver farge, men hallo!!! enten er det måske noe galt med min vekt eller så får man mye for pengene her. Nøste med en av rosafargene veide 52 gr etter at jeg hadde brukt av det og det skal vel strengt tatt være 50 gr i nøste før man starter?


Mønsteret er flott, moro å strikke og med akkurat passe utfordringer. Her var nye ting å lære, f.eks  lurte jeg fælt på hvordan i all verden det skulle være mulig å strikke 15 masker vrangt sammen?  Men det er lett som ingenting når man har sett videoforklaringen som følger med mønsteret, helt sant!
Jeg ville gjerne ha en litt lengre hals og la til et par mønsterrapporter, nå er den bortimot perfekt.

Fakta:
Mønster: Betty Mouat Cowl av Kate Davis
Garn: Tynd uld fra Geilsk
Pinner: Nr 3, rundpinne 60 cm
Vekt: Bare noe få gram av hver farge, tilsammen 52 gr.

Løp og kjøp!

onsdag 5. september 2012

Etterslep

I bloggpausen min hadde jeg ikke strikkepause og denne genseren ble til en gang i sommer.
" Chamonix" er designet av Tine Solheim. Hun er en norsk designer som fortjener oppmerksomhet, simpelten fordi hun har laget mange flotte design. Noen av dem er litt "jålete" sett med mine øyne, men om man vil så kan mye av "jåleriet" tones ned. Det har jeg gjort med "Chamonix". Den skulle etter oppskriften strikkes med flettetvrangborder, noe som i og for seg er flott og som jeg godt kunne brukt uten å være for "jålete", men her har jeg valgt å strikke vanlige vrangborder.
Jåleriet på denne genseren er en masse perler som stikkes sammen med mønsteret og det var disse jeg valgte å droppe. Og takk og pris for det! Mønsteret er komplisert nok å strikke så jeg er sjeleglad for at jeg ikke behøvde tenke på å holde styr på en masse perler også. Her strikkes det til tider med FIRE farger samtidig og det er ikke hverdagskost for meg.
Jeg var ikke helt klar over det da jeg begynte, som vanlig hadde jeg ikke lest nøye nok gjennom oppskriften før jeg startet. Det er slett ikke sikkert jeg hadde våget å begynne på denne her om jeg hadde visst det, heldigvis så fikk jeg det til ganske bra og jeg er fornøyd med hvordan det ble til slutt.
Oppskriften er fra boka Retromasker, ei flott bok med mange fristende oppskrifter. Det viste seg å være noen feil hist og pist i oppskriften, men rettelser finnes på Tine Solheims hjemmeside.
Garnet er nydelig, godt å strikke med, og det er mykt og deilig å ha på seg. En skikkelig kosegenser.



Mønster: Chamonix fra boka Retromasker av Tine Solheim
Garn: Royal Alpakka fra Dalegarn
Pinner: 2,5 og 3
Vekt. 440 gr

mandag 27. august 2012

Sidesprang

110 masker, 8 runder i hver stripe, det er 880 masker i hver stripe, 56 striper og voilà, jeg har strikket et 49280 maskers sidesprang!
Jeg ble fristet og kunne ikke stå i mot. Denne har stått på strikkelista mi en stund, men jeg har så mange halvferdige strikketøy som burde prioriteres. Det gikk jo som det pleier, fristelsen ble for stort; jeg kunne ikke vente.
Den slags sidesprang er helt OK! Et fort og kjapt prosjekt, helt uten komplikasjoner og hodebry, bare strake vegen helt fra start til mål.
Jeg la i veg og strikket maske for maske, minutt for minutt, men 49280 masker tar jammen litt tid likevel.
Jeg strikket meg  oppover "Telemarkskanalen" og da vi var kommet til Bandak var mer enn halve halsen ferdig.
Det skulle vært artig å vite hvor mange masker det ble i minuttet? Jeg har ikke tatt tiden, jeg strikket jo ikke hele dagen og kvelden, man har da annet å gjøre også, så det regnestykket forblir uten svar.
Jeg liker slike trege TVprogrammer, det skjer ingenting men likevel mye. De er så gode å strikke til, man kan gå på kjøkkenet og hente seg en kopp kaffe, sette på en vaskemaskin eller svare en telefon uten å gå glipp av særlig mye, jeg glemmer meg vekk og blir ikke så opphengt i hvor mange omganger som faktisk blir strikket og plutselig er "Victoria" i Bandak og jeg mer enn halvveis.

Jeg har strikket min versjon og ikke kjøpt noe mønster, men de finnes i flere versjoner på Ravelry.
Jeg la som sagt opp 110 masker, det er passelig for at jeg kan strikke rundt på en 60 cm rundpinne uten problemer. Fargene ble som de ble fordi jeg ville bruke opp rester av diverse alpakka garn, men når det er sagt så kunne jeg godt tenkt meg et til i farger som er akkurat slik jeg vil, uten å måtte tenke på hva jeg har liggende av rester.

Fakta:
Mønster. Oppdiktet, men på Ravelry finnes de  " A million stripes loop"  og "Striped cowl"
(Den siste er gratis og på norsk)
Pinner: 60 cm rundpinne nr.3
Garn: Diverse rester av ulike alpakka

Nå gleder jeg meg nesten til det blir kaldt igjen!!!!

onsdag 22. august 2012

Det lukter bunad!

En sommer kom - tror jeg, og er i ferd med å renne vekk inn i høsten siden siste innlegg. Noen ganger blir det bare slik, både med meg og sommeren, men nå håper jeg å være klar for nye innlegg og blogglesing.

Det lukter bunad!!!
Konstateringen kommer fra barnebarnet i det jeg drar genseren over hodet på han for fotografering. Denne gangen hadde jeg ikke tatt meg bryet med å vaske den først, bare et lite tøtsj av strykejernet for å glatte litt på sømmene. Kanskje er det lukten av ullgarn som assosieres med bunad, ikke vet jeg......

Jeg hadde lyst til å strikke, eller rettere sagt, min datter hadde lyst på en ensfarget strukturstrikket genser til sønnen, og da strikker jeg selvfølgelig det. Den skulle være passelig tykk, ikke for tykk men heller ikke av det tynneste slaget, resten fikk jeg bestemme :)
Fra garnlageret mitt hentet jeg frem noen hesper med Duo merino og tenkte at strikker jeg med dobbel tråd blir det sikkert greit. Det ble det.
Strukturstrikk blir ofte penest om jeg strikker frem og tilbake og ikke rundt så da var også det avklart.
Det er rart, men ofte når jeg strikker uten mønster blir ting bare til etter hvert. Det er skjelden jeg setter meg ned og regner, tegner og måler før jeg begynner. Akkurat som med prøvelapper - jeg har ikke tid eller tålmodighet. MEN jeg vet at det kan være smart og jeg beundrer alle dem som faktisk gjør det. Underveis noterer jeg hva og hvordan jeg gjør  - for det kan jo hende at jeg får lyst til å lage en til av slaget, og så kan jeg jo neste gang få med meg de tingene jeg burde gjort annerledes.

Jeg er ikke så glad i å sy sammen deler, da er det bedre å strikke dem sammen der hvor det går. Her har jeg strikket ermene til ermgapet, men det kunne kanskje vært en bedre ide å plukke opp masker og strikke ermene oppefra og ned. Det skal jeg teste ut neste gang. Jeg regner med at det blir en neste gang, for genseren er rask å strikke, den er fin synes jeg og - akkurat - passe tykk når man trenger noe som er AKKURAT passe tykkt.
Han liker å titte på knappene i knappeeska mi og på denne genseren bestemte han at det skulle være dinosaurknapper. Jeg hadde ikke tenkt meg knapper i det hele tatt, og genseren var nesten ferdig da det ble bestemt så det beste jeg fikk gjort var å lage plass til en knapp i halsen. Halsknappen er ikke nødvendig, det går fint å ta på genseren uten å kneppe opp, og bra er det for denne knappen er ikke barnevennlig eller fedrevennlig. Halsen er formet med forkorta rader, en kjempesmart måte å gjøre det på! Jeg vet ikke hvem som skal ha æren for å komme på metoden, men første gang jeg gjorde det slik var etter en oppskrift av Annette Danielsen. Kanskje det er hennes patent? Jeg synes halsskjæringen blir mye finere når jeg slipper å plukke opp avfelte masker.



Oppskriften er ikke ferdig renskrevet, og om den blir den det noen gang så kan den risikere å bli blogget.

Garn: Duo merino fra design.club.dk
Pinner: 3,5
Str: Ca 5-6 år
Vekt: 260 gr.
Mønster: Mitt eget         

mandag 16. april 2012

Minus 114 gram


Jeg fortsetter å strikke med garn fra lagerbeholdningen min, og håper jo at det etter hvert skal bli litt bedre plass i skuffene mine. Det ser foreløpig ut til å bli med drømmen, for jeg har ikke klart å holde meg helt fra nye innkjøp. Akkurat nå venter jeg på en pakke fra Hillesvåg, men jeg har planene klare for hva jeg skal strikke av det garnet, blant annet denne.
Tynne ullgensere er absolutt blant mine favoritter, og med raglan blir det bare bedre.
Denne blir nok ikke tatt i bruk før til høsten for mottakeren må også vokse litt først.

Garn: Forskjellige blå Shetland Soft fra  Malsen og Mor Til sammen 114gr.
Pinner. Nr. 2,5 og 3
Mønster: Bare vanlig nedenfra og opp raglan genser.
Str: 2-3 år

onsdag 11. april 2012

Sinus - en morsom gåte



Strikkemønstre kan være så mangt, fra de mest detaljerte til skriblerier en selv har notert. De jeg selv har notert er kanskje uforståelige for andre, men for meg fungerer de utmerket. Alt det jeg tenkte er fremdeles i hodet mitt og stort sett lett å finne, og da holder det med stikkordsmønster. 
Nøye og presist formulerte mønstre er enkle å følge, man vet hele tiden hvor man er og hvor man skal. Noen ganger kan de nesten bli for detaljerte, men det er likevel mye bedre enn de som ser ut til å mangle det meste. "Sinus" er et slikt mønster hvor jeg har måttet ty til min strikkeerfaring for å komme i mål. 

Jeg synes det er en smule merkelig at oppskriften som kommer fra den kjente designeren Ruth Sørensen er så dårlig formulert. Jeg har strikket etter hennes mønstre før og da har jeg ikke hatt samme opplevelse. Min oppskrift er kjøpt via Ravelry og er på engelsk. Det pleier vanligvis ikke være noe problem, snarere tvert om, men jeg undres om den danske utgaven som fåes kjøpt på Ruth Sørensen hjemmeside kanskje er bedre?
Første vesten jeg strikket har jeg ikke engang giddet å ta med verken her eller på Ravelry. Den er så full av feil og mangler og er bare å anse som en prøveklut, men det rare var at da den kom på så så den slett ikke verst ut likevel og er helt brukbar.
"Sinus" er morsom å strikke på tross av en (iallefall for meg) gåtefull oppskrift. Det skjer noe hele tiden og måten den er bygd opp på er herlig genial, men likevel enkel. Jeg tror at når man først har knekket Sinuskoden så blir det nesten som å strikke sokker, enkelt men variert. Og det beste av alt er INGEN sømmer!      
Det blir sikkert fler! 

     Opps, der snek det seg inn et bildet av den aller første likevel. Den er strikket i et eller annet sokkegarn fra lageret mitt. Jeg er uhorvelig glad for at jeg ikke valgte det dyreste garnet på den første vesten. Den andre vesten er også strikket i garn fra lageret.  Det blå garnet er nylig innkjøpt, så dermed er nok utfordringen om å vente så lenge som mulig med å kjøpe garn gått over i historien. Med det samme jeg var i garnbutikken så fikk jeg også med meg en del hesper Duo, og unnskyldningen er at de solgte utgåtte farger til redusert pris! Sånt kan man jo ikke bare passere.


Pinner nr. 3 på begge vestene
Brun vest: Drops delight - 68 gr.
Blå vest: Drops Hverdags - 65 gr.

fredag 30. mars 2012

Nok et restegarnsprosjekt



Nok ei heilårsjakke i restegarn. Det var fremdeles litt igjen av "guttefargene" etter restefanaen, og jeg tok sjangsen på at det skulle holde til ei jakken str 2 år.  Det ble litt smått med det grønne så der måtte jeg ty til noe som lignet i stripene på bærestykket og også et par omganger i halsen. Heldigvis hadde jeg spart garn til knappestolpene.
Jeg har strikket knappestolpene på samme måte som i forrige heilårsjakke. Det er en grei og enkel måte som sparer meg for ergrelser og mye plunder med å sy dem pent på. Jeg glemte bare å skrive at når man plukker opp masker så er det viktig å ikke plukke opp hver eneste en for da blir kantene for slaskete og bølger seg.                     
Hvor mange masker som skal plukkes opp tar jeg stort sett på gefylen, må bare huske å plukke opp like mange på begge sider. Jeg mener å ha lest et eller annet sted at det pleier å være passe når man hopper over sånn ca hver 4 maske, men det avhenger nok litt av både garnet og hvordan man strikker.     
Den passet helt perfekt, jeg var litt spent på det mens jeg strikket for Vesleprinsen bor et stykke unna så det var ikke mulig å få til noe prøving underveis og garnet er en annen tykkelse enn det mønsteret bruker. Jeg strikket masketall til 1 år og lengden til 2 år. Garnet er stort sett Sisurester og jeg brukte pinner nr 2,5 til vrangborder og knappestolper og nr, 3 på selve jakken. 
Jeg liker dette mønsteret, det er godt og enkelt og kommer helt sikkert til å bli brukt igjen.     

tirsdag 27. mars 2012

Sommer i mars

I dag har det vært sommer!
Gradestokken krøp over 20 og vinden har gått et annet sted. Utrolig!
Jeg var ute en tur og røsket litt i beddene og klippet noen roser. Jeg forsøkte meg med strikketøy i solveggen, men selv med solbriller ble lyset for sterkt. Parasollen har ennå ikke kommet ut fra kjelleren og foten er for tung for meg å løfte alene.
Det er nesten litt skremmende at varmen kommer så  sterkt og så tidlig. Mange planter er rekord tidlig ute og krokus og hvitveis er nesten avblomstret. Jeg håper inderlig at det ikke blir vinter igjen i april, det ville være katastrofe for mange planter.
Blåveisen er fra min egen tue i hagen og den er også nesten ferdig for i år. Mange tulipaner har store knopper, i allefall de som har sluppet å bli rådyrmat.
Bildet nederst til venstre i collagen er en trepeon som også ville få det tøft om vinteren kommer tilbake.
Den orientalske julerosen under her er virkelig vakker. Fargen kan nesten ikke beskrives og blir helt spesiell når solen skinner gjennom bladene. Senere på sommeren blir bladene grønne, blomsterfargen holder seg mørk.


I


mandag 26. mars 2012

Lue på lue



Jeg skulle bare strikke ei lue til mitt yngste barnebarn...........
Det kan være risikabelt å skulle bare, og denne gang endte det opp med en hel bråte luer Jeg ble vel bitt av en luestrikkebasill, eller rammet av et luestrikkevirus, ikke vet jeg, men det var vanskelig å stoppe. Nå er jeg så heldig å ha fem barnebarn og luer kan de vel trenge alle sammen tenkte jeg og strikket lystig i vei. Det endte opp med 8-9 luer, kom litt ut av tellingen etter hvert. 
Selv om det kjennes nesten ut som sommer i disse dager så er det tross alt ikke helt over med luesesongen. Ei tynn, men likevel varm og lunende lue er midt i blinken for dagene med kjølig luft nå på våren.
Lua øverst til venstre er "Kirsebær" fra Anette Danilsens bok "Hønsefødder og gulerødder". Jeg strikket nesten helt etter oppskriften og med riktig type garn, rester av Tvinni i forskjellige lilla farger. Det eneste jeg forandret på var at jeg begynte med en rullekant og la opp 90 masker i stedet for 100. 100 masker skulle være til str. 2 år, men det blir altfor stort for min 3 åring. 90 masker holder i massevis.

Samme oppskrift brukte jeg på lua nede til høyre. Det var den første etter denne oppskriften og da skjønte jeg at vidden var i største laget. På denne lua er det strikket med baby merino fra Gjestal. Jeg  plukket opp masker fra oppleggskanten og strikket på en liten rullekant og felte av nokså stramt, da ble den mer passe.

Flettelua er strikket i Lerke fra Dale garn, et godt garn til vårluer. Lerke er en blanding av ull og bomull, ikke for varmt selv om det er nokså tykt og garantert kløfritt.
Oppskriften er flott og denne kommer det sikkert flere av en annen gang.
Oppskriften er en gratis oppskrift på Ravelry : Baby Cables av Pamela Allen, egentlig for babyer, men den kan lett gjøres større. Jeg har brukt tykkere garn så jeg la opp det antall masker som stod i oppskriften, men strikket et par ekstra fletter i lengden.

Billuene er min oppskriften, mens bilene er fra Biler av  Hanne Thorsen. Denne oppskriften skulle jeg gjerne hatt, men den er vanskelig å få tak i. Arabalar har laget diagrammene som jeg har brukt. Baby merino fra Drops i bunnen og på den mørkeste luen er bilene strikket med Delight fra Drops, på den lyse baby merino, som jeg har farget selv.

Ugleluen  også fra ravelry er strikket i Panda , men her har jeg også måttet lage om på masketallet for å få en passende barnelue.

Lua i midten er den jeg begynte med, en tradisjonell djevelue. Oppskriften til denne stammer fra et ukeblad, tror kanskje det er Familien, men jeg er ikke sikker. Djeveluer finnes i et utall av variasjoner og oppskriften finnes nesten overalt. De er gode luer, men har et ufyselig navn.
Jeg strikket med Spire (100% ull), det er et nydelig garn, godt og mykt og flott til tynne lette plagg.


lørdag 17. mars 2012

Vårlig heilårsjakke


 Jeg fortsetter å strikke av garn fra lageret og denne gang er det blitt en vårlig heilårsjakke. Jakka er strikket i Spire, et tynt og godt ullgarn. Det geniale med de tynne ullkvalitetene er at de godt kan brukes hele året, ja unntatt på de aller, aller heteste sommerdagene, men de er det sannelig min hatt blitt langt mellom synes jeg. Det hadde i grunnen vært OK om jakka ikke ble brukt denne sommeren.

Den er forhåpentligvis stor nok til å vare et stykke ut på høsten, tror jeg. 

Jeg har strikket str. 2 år og gutten er ennå ikke fylt året, men når jeg ser den på så er den nok nærmere str 1 år. Spire har en strikkefasthet på 28 masker og garnet som anbefales i oppskriften har en strikkefasthet på 26 masker så her ligger nok forklaringen. Oppskriften er Heilårsjakke fra Nøstebarnboka til Kathrine Gregersen Det er en god oppskrift og jeg har fulgt den nesten uten unntak, og det er det ikke så ofte jeg gjør. 

Knappestolpene i oppskriften skal syes på, og det der med sying for hånd i strikkeplagg er jeg ikke glad i og spesielt ikke knappestolper. Jeg klarer sjelden å få det til pent. For meg fungerer det mye bedre å plukke opp masker langs kanten og så strikke en rille av disse maskene . Jeg lar alle maskene bli sittende på pinnen for de skal nå strikkes sammen med vrangborden.  Når jeg starter på vrangborden strikker jeg bort til  rillemaskene og siste maske av vrangborden strikkes sammen med første maske av rille kanten. Så snur jeg og tar første maske løs av og strikker vrangborden tilbake. Slik fortsetter jeg til alle maskene på rillekanten er strikket sammen med vrangborden. På den måten får jeg en kant som ser pen ut både på retten og vrangen, og det er enkelt å få samme antall masker på begge sider. Jeg liker også den tydelige markeringen de sammenstrikkede maskene gir.
Jeg la opp en maske mer enn oppskriften sier, for jeg liker at vrangborden begynner på samme slags maske i begge sider, og her har jeg startet med vrangmasker  sett fra rettsiden. En annen greie med knappestolper er at de ofte kan bli litt løse og slappe i kantene og det ser ikke alltid så pent ut.  For å få en kant som holder litt bedre så pleier jeg å ta de to første maskene på hver pinne løs av.  Man  skal  bare passe på å holde tråden på vrangsiden.
Knappene er fra Snella og Petronella.


Oppskrift: Heilårsjakke fra Strikk til Nøstebarn
Pinner: 2,5 og 3
Str.: 2år
Garn: Spire fra Gjestal
Forbruk: ca 110 gr.

torsdag 15. mars 2012

Mormor, liker du blått?



Joda, svarer jeg, jeg liker blått. Det gjør jeg også svarer poden, men ikke rødt! Sånn er det med den saken, klart og tydelig og ingen tvil.
Hvor får gutter og jenter den ideen fra om at det finnes guttefarger og jentefarger? Heldigvis er fargeutvalget av "guttefarger" i  restekurven ganske godt.

Fanamønsteret er supert å leke med!
Jeg har sett mange forskjellige versjoner og  flotte fargekombinasjoner, både jakker og gensere, laget med utgangspunkt i Fana.  Fana er et mønster som er lett å bruke når man ønsker å lage sin egen vri på et tradisjonelt mønster, og så får man noe som er både tradisjonelt og unikt på en gang.  Bedre kan det vel ikke bli?
Restene i denne genseren er stort sett Sisu, og noen andre uidentifiserte greier som mangler både merkelapp og magebelte. Jeg er for dårlig til å merke restene mine skjønner jeg, og det er jo litt dumt for det hadde jo vært kjekt å vite litt mer om man skal velge maskin eller håndvask! Et klart forbedrings punkt her.
Når jeg kjenner på garnet så kjennes det ut som det er superwash eller sokkegarn av et eller annet slag, så jeg tror vi går for maskinvask av denne her.
Jeg hoppet over rutedelen i mønsteret og flyttet stjerneborden helt ned, og genseren har fått raglanfelling i stedt for den vanlige med i sydde ermer. Jeg valgte raglan både fordi jeg synes det er bedre i bruk under dresser og jakker og fordi jeg strikket genseren sist jeg var på hytta uten tilgang til symaskin.
Poden synes fargene var fine!

Pinner nr. 2,5 og 3
Garnforbruk: Ca 230 gr.

fredag 2. mars 2012

Det er rart.....

.....at strikketøy kan oppleves så forskjellig. Det er jo det samme man gjør stort sett hele tiden, flytter masker fra venstre pinne over på høyre. Joda, jeg vet jo at det ikke hele tiden gjøres på akkurat samme måte, men forskjellen på de forskjellige maskene er tross alt ikke så stor! Likevel er det stor forskjell på hvordan jeg liker de forskjellige prosjektene.
Kanskje har det noe med variasjon i masker, variasjon i farger eller hvordan de forskjellige garnkvalitetene kjennes i hånda? Jeg er slett ikke sikker på hva som er årsaken, men jeg vet at noen strikketøy blir altfor fort ferdige og noen ser ut til å liksom aldri bli det og atter andre må man bare legge seg i selen for å gjøre ferdige.
Stikkelsbæret var et slikt et som jeg måtte jobbe med, det var slett ikke morsomt å strikke, rett og slett kjedelig var det. Og det har ingenting med hvordan det ser ut for jeg liker utseende på genseren, og når det kommer til stykket så var det vel derfor jeg jobbet meg gjennom og ble ferdig tilslutt.
Jeg har brukt et annet garn enn det oppskriften sier, for skal man krympe garnlageret så får man gjøre så godt man kan med det garnet man har, satse på at man har nok og at det passer så nogenlunde med den oppgitte strikkefastheten. Her stemte det heller dårlig skulle det vise seg, så mitt stikkelsbær er en sammensurium av flere forskjellige størrelser. Det ble litt jobb å få til for oppskriften opererer mer med antall rader enn antall cm. Greit nok med antall rader når man bruker riktig garn, men med annet garn blir det straks mer komplisert.

Jeg har brukt Hjerte garn fra Hifa, et superwashgarn jeg kjøpte en hel haug av for en tid tilbake. Jeg er på stadig jakt etter et superwashgarn som oppførere seg og føles mer som vanlig ullgarn, men det er visst vanskelig å finne. Superwashgarn er jo bra for travle mammaer og mammaehender som ikke " liker"  såpevann.
Som vanlig har jeg gjort noe små endringer på mønsteret, på bildet i mønsterboken synes jeg den så litt kort ut så jeg strikket den en del lenger enn oppgitt, men for å være sikker på å ha nok garn måtte forlengelsen bli i en annen farge.
Så strikket jeg den sammen fra retten i stedet for fra vrangen oppe på skuldrene og i toppen av hetta fordi jeg ønsket en mer markert linje her.
Det holdt med garn, men det var bare fordi jeg forandret litt på antall økninger i hetta. Jeg var livredd for at den ikke skulle bli lang nok, men det holdt heldigvis. Noen ganger har man flaks! Jeg sitter igjen med et blittelite nøste på 4 gr av det grønne garnet. Det brune er det litt  mer igjen av. Jeg har jo brukt opprekksgarn fra et annet mislykket prosjekt så det er mulig det har blitt noe svinn også. Genseren veier 345 gr. ferdig og med knapper. Nå er det bare å håpe at genseren passer gutten som skal ha den og at den faller i smak.

Mønster:  Stikkelsbær fra Annette Danielsens bok "Hønsefødder og gulerødder"
Garn: Hjerte fra Hifa
Pinner nr. 3
Vekt: 345 gr ferdig.

tirsdag 28. februar 2012

Vår i hagen

Det virker helt utrolig, men likevel; det blomstrer i hagen og ikke bare snøklokker. Det er tidlig og kanskje for tidlig til å tro på at det skal vare, men like vel er det HELT fantastisk! 
Jeg har vært ute og ryddet og kostet litte grann og sola var varm og god.
Det klør i hagefingrene og det kjennes veldig godt å få litt jord under neglene igjen!

mandag 20. februar 2012

Mens jeg venter på at stikkelsbæret skal "modnes"


Jeg holder på å strikke stikkelsbær, en genser av Annette Danielsen, men det har tar sin tid. Den er ikke like morsom å strikke som Hønegenseren. Jeg har også hatt noen dager med feber og influensa. Influensa er ikke noen god kombinasjon med strikketøy, verken hode eller armer fungerer, dessuten har jeg hostet inderlig og heftig. Cosylan ble redningen for nattesøvnen. Nå er jeg på "forbedringens" veg og trengte et hvileskjær før jeg tar fatt på stikkelsbæret igjen. Dattera trengte en barselgave litt kjapt og handlet noe lyserødt garn som kanskje kunne bli til noe?

Vesten Milo og et par voksesokker ble det av det lyserøde hun kjøpte.




Fra lageret mitt fant jeg noen rester med Sublime, et nydelig garn forresten, godt å strikke med og bløtt og lunt. Det holdt til ei lue og et par votter. Lua er etter et mønster fra Strikk til nøstebarn, men vottene er mitt eget mønster.
Vottene kom jeg på at jeg kunne strikke etter at lua var ferdig, men da hadde jeg ikke nok rosa garn så derfor ble de stripete. Hadde jeg tenkt på det tidligere skulle jeg ha strikket både lue og votter med striper.





Vesten Milo 35 gr
Sokkene: 24 gr. -begge Gjestal baby merino og
Pinner nr: 2,5 og 3

Lue : 28 gr. Sublime baby cashmere merino silk dk
Votter 25 gr av samme garn.
Pinner nr. 3 og 3,5

Jeg har forsøkt å legge inn bilder på Ravelry siden min, men det ser ikke ut til at det funker i dag, Jeg skjønner ikke helt hva som er galt, men det ordner seg vel.
I dag har det skyet over, blåser og regner så det var den våren, det føles mer som høst nå. Men jeg VET at det blir lysere og lysere for hver dag som går og det hjelper på

søndag 19. februar 2012

En deilig følelse kommer sigende

Det begynner å klø i hagefingrene nå.
Sola skinner, snøen smelter, det kjennes som om det er vår.

fredag 10. februar 2012

Ingenting varer evig

Verken skigarder, garnvinner eller ubrukelige strikketøy varer evig. Jeg har ingenting i mot å rekke opp når det viser seg at det jeg har strikket ikke holder mål verken i bokstavlig eller overført betydning. Jeg vil mye heller rekke opp enn å ta i bruk/gi bort noe jeg ikke er fornøyd med eller som ikke holder mål etter min standard. Det ville være en konstant på minnelse om dårlig håndverk og ikke gi meg noe glede eller tilfredshet. Da er det mye bedre å rekke opp og starte på nytt. Nå mener jeg ikke at alt jeg lager/strikker og ikke rekker opp er førsteklasses håndverk eller helt uten feil, men det finnes en grense for hva jeg kan akseptere av skavanker.
Denne genseren skulle bli så kul, med ekstra lengde bak og flotte dinosaurer på brystet. Den ble bare helt feil og ingenting stemte. Målene var feil og dinosaurene ble noen merkelige uformelige skapninger.
Ja, jeg  innrømmer at det ble strikket på gefylen og uten mønster, og når jeg gjør det så regner jeg med at noen ganger ender strikketøyet sine dager på garnvinna. Helt uten motforestillinger eller ergrelser, det er faktisk ganske godt å se at det som skapte misnøye forsvinner maske for maske.


Garnvinna har vært en god hjelper i mange, mange år. Den gled så lett og snurret rundt uten den minske lille knirk eller kny helt til den en vakker dag mistet hodet. Toppen bare spratt av og alt garnet havnet i en tull på bordet. Ikke noe problem tenkte jeg, det går vel an å lime hodet på igjen!
Ikke gjør det om du skulle oppleve det samme, og hvis du likevel forsøker så vær omhyggelig nøye med å sjekke at du ikke limer for mye. Jeg brukte superlim for ekstra holdbarhet og styrke og trodde alt var såre vel. Så feil kan man ta skulle det vise seg. Garnvinna gikk ikke lenger rundt uten knirk eller kny, den gikk ikke rundt i det hele tatt, den satt bom fast!  
Forsøket på å løsne hodet igjen var skjebnesvangert for i drakampen knakk den ene spilen og dermed måtte jeg innse at det var over og ut for min kjære garnvinne.
En ny ble sporenstreks anskaffet for garnvinne jeg ha. Den nye er slett ikke så god som den gamle,den glir ikke like lett rundt og knirker og jamrer seg i ett sett.  Når det begynner å bli noen runder garn på den må den endatil ha drahjelp for å snurre rundt uten å stramme garnet alt for mye.  Jeg håper inderlig dette bare er startvansker og at den går seg til etterhvert.
Garnet fra dinogenseren er skylt, tørket og på pinnene til en ny genser. Nå håper jeg inderlig at denne genseren ikke havner på garnvinna for jeg strikker tross alt ikke for å trene garnvinner.

tirsdag 7. februar 2012

Det er ganske vist..

at denne var kjempegøy å strikke, jeg kunne nesten ikke stoppe, og kaffen som alltid følger med ble kald både titt og ofte. Bare frem til neste høne, bare ei høne til... så skal jeg sette på oppvaskmaskinen eller støvsuge eller gjøre noe annet av slikt som bør gjøres.


Anette Danielsen har laget en fantastisk flott strikkebok inspirert av H.C Andersens eventyr; "Det er ganske vist."  Her vrimler det av prosjekter som frister og jeg tråler  garnbeholdning min for å finne mange nok nøster med  nogenlunde samme strikkefasthet, kanskje MÅ jeg ut å kjøpe garn.
Denne modellen heter "Det er ganske vist - en fjer blev til fem høns" .

Den strikkes fra side til side og veksler mellom rillestrikk og glattstrikk, forkorta rader, hele rader og farger, nok av action hele veien altså.
Selv om det skjer mye er den lett å strikke og det er ikke vanskelig å holde oversikt eller vite hvor man er i mønsteret.
Jeg har strikket str.4 år  og håper barnebarnet (en ikke så stor 3 åring ) ikke drukner i den, men heldigvis så har jo barn en tendens til å vokse i rykk og napp og  noen ganger veldig kjapt, så om den ikke passer i dag så kanskje i morgen.


Mønster:    Det er ganske vist - en fjer blev til fem høns av Anette Danielsen
Garn:          Spire fra Gjestal og 2 tråds merino fra Bånsull - godt og vel 100 gr, Spire og ca 20 gr, merino
                   ( alt fra mine skuffer og skap)
Pinner:        2,5

Jeg elsker de hønene!

mandag 30. januar 2012

Endelig

Noen ganger tar det bare litt tid å bli ferdig, men det kjennes veldig godt når det endelig skjer. Genseren har vært ferdigstrikket et stykke tid nå, men så var det alle de løse trådene som skulle festes og da stoppet det opp.
Genseren ble ikke så fin som jeg håpet, passformen er ikke den beste og jeg gledet meg ikke vilt til å ta den på, så da ble iveren etter å feste tråder drastisk redusert. Til slutt måtte jeg bare bestemme meg for at nå måtte det bli gjort og at i dag er dagen for den store festingen.
Garnet er supert, fargene sånn midt på treet, men passformen er heller skrøpelig. Ermene er litt for smale øverst og lengden fra halsen til under ermene for lang. Med alle sine feil er genseren likevel brukbar, god og varm og akkurat passe tykk. Det er tross alt den første ovenfra og ned genseren jeg har strikket til meg selv. Nå vet jeg litt mer om hvordan det skal gjøres neste gang.
Det er så mange som sier det er så greit å strikke ovenfra og ned på jakker og gensere for da er det lettere å prøve underveis, men jeg er ikke helt sikker på om det funker slik for meg. Kanskje er det lettere å vite hva man skal se etter når men har gjort det noen ganger? Jeg synes det var vanskelig å se, genseren rullet seg på forunderlig vis når jeg skulle prøve, og det var slett ikke enkelt å ta tak i, pinnene både foran og bak og holde slik at jeg kunne få sett ordentlig. Kanskje det er lettere med et tykt garn? Men jeg gir meg ikke, og tenker at dette må jeg da også kunne lære. Nå har jeg lært meg å strikke sokker fra tåen og opp så må jeg da klare en genser ovenfra og ned?
Heldigvis har jeg ikke brukt en formue på garnet, alt er enten rester eller sånt som har ligget i årevis i en skuff; merino fra Bånsull, Duo fra Design club og Isager Tvinni,( gidder ikke tenke på at jeg en gang har betalt for det)

fredag 27. januar 2012

PS-genseren

PS-genseren er den enkleste enkle å strikke, bare rettmasker om du vil det, rett opp og rett ut. Det går selvfølgelig fint an å gjøre den litt mer tilpasset om man ønsker med forkorta rader i ermene eller ved å legge opp masker sånn litt etter litt, eller strikke den i flere deler som den gamle til dattera på bildet nederst. Halsen kan man også gjøre litt mer åpen om man  ønsker, men det går fint å bare felle og så øke igjen på neste omgang.
PS er min forkortelse for primær snitt, og det vil si at genseren har en fasong som likner en T .
Da jeg kjøpte mønster til saue genseren var jeg vel ikke helt klar over at det var en PS-genser,  men nå har jeg støttet en flink designer så da er det greit nok.
Han har noen andre sauer på sin, men jeg synes ærlig talt ikke de var noe særlig lik sauer og ikke er jeg noen stor fan av å strikke mønster frem og tilbake, heller ikke liker jeg å brodere med maskesting, så min genser fikk nøye seg med en sau.

Jeg strikket rettmasker på forstykket opp til der ermene begynner. Nå ble det lagt opp nye masker til ermene og midtstykket ble strikket med glattstrikk. Jeg felte så til halsen og laget knapphull på skuldrene, la opp nye masker stil knappestolpe og etterhvert også til bakstykket.
Så var det bare å fortsette med å lage bakstykket og ermer like store som forstykket.
Jeg strikket mange slike til mine barn da de var små og jeg har tatt vare på noen.
Denne her i lilla og rosa bomullsgarn får stå som eksempel, den er både slitt og utvasket og kommer neppe i bruk igjen, men har så mange gode minner, og altfor vanskelig å hive i søpla.

onsdag 25. januar 2012


Jeg er rammet av en kjempediger skrive/blogge vegring, så det har vært tyst og stille her i lang tid. Nå håper jeg den snart gir seg, glir over og forsvinner.
Heldigvis så har vegringen ikke rammet strikkelysten, jeg har kost meg med strikketøy, men ikke  publisert eller skrevet om det.
Barnebarna mine har fått både gensere og diverse tilbehør og så strikker jeg som vanlig sokker til meg selv og andre som måtte trenge et par eller to.


Det er blitt et nytt år siden sist og mange har sikkert satt seg nye mål for det nye året. Jeg er ikke så glad i nyttårsforsetter, så de står jeg over, men hobbyrommet mitt er fullt av veldig mye garn!!!!!!!
Jeg har det med å kjøpe garn i tide og utide og uten mål eller mening. Kjekt å ha - har vært min tanke. Garnlageret mitt er så stort at jeg sikkert kunne strikke et helt år uten å kjøpe garn hvis jeg ville. .
Nå har jeg bestemt meg for å gjøre et eksperiment - ikke noe nyttårsfortsett - men et eksperiment. Jeg skal ikke kjøpe garn (uten at det er tvingende nødvendig) før garnlageret mitt har krympet betraktelig. Jeg skal se hvor mye og hvor lenge jeg kan strikke bare med det som allerede er i hus.
På bildet er noe av det jeg har strikket siden sist. Hvis skrive/bloggevegringen går over så skal jeg fortelle litt mer om de forskjellige plaggene etter hvert, og hvordan det går med eksperimentet mitt.

Og en ting til: Akkurat nå pågår den årlige fugletellinga. Har du lyst til å være med? Har du lyst til å registrere de fuglene du ser utenfor vinduene dine så hiv deg på. Det er ikke for sent og det er heller ikke vanskelig. Sjekk ut denne siden hos fuglevennen.no så får du vite mer.
Her har det vært mange av de vanlige fuglene, men det er ikke så ofte man får stæren på fuglebrettet i januar. Akkurat denne stæren har kommet innom hagen vår med ujevne mellomrom siden før jul. Jeg håper inderlig den klarer seg.