Ingenting varer evig

Verken skigarder, garnvinner eller ubrukelige strikketøy varer evig. Jeg har ingenting i mot å rekke opp når det viser seg at det jeg har strikket ikke holder mål verken i bokstavlig eller overført betydning. Jeg vil mye heller rekke opp enn å ta i bruk/gi bort noe jeg ikke er fornøyd med eller som ikke holder mål etter min standard. Det ville være en konstant på minnelse om dårlig håndverk og ikke gi meg noe glede eller tilfredshet. Da er det mye bedre å rekke opp og starte på nytt. Nå mener jeg ikke at alt jeg lager/strikker og ikke rekker opp er førsteklasses håndverk eller helt uten feil, men det finnes en grense for hva jeg kan akseptere av skavanker.
Denne genseren skulle bli så kul, med ekstra lengde bak og flotte dinosaurer på brystet. Den ble bare helt feil og ingenting stemte. Målene var feil og dinosaurene ble noen merkelige uformelige skapninger.
Ja, jeg  innrømmer at det ble strikket på gefylen og uten mønster, og når jeg gjør det så regner jeg med at noen ganger ender strikketøyet sine dager på garnvinna. Helt uten motforestillinger eller ergrelser, det er faktisk ganske godt å se at det som skapte misnøye forsvinner maske for maske.

Garnvinna har vært en god hjelper i mange, mange år. Den gled så lett og snurret rundt uten den minske lille knirk eller kny helt til den en vakker dag mistet hodet. Toppen bare spratt av og alt garnet havnet i en tull på bordet. Ikke noe problem tenkte jeg, det går vel an å lime hodet på igjen!
Ikke gjør det om du skulle oppleve det samme, og hvis du likevel forsøker så vær omhyggelig nøye med å sjekke at du ikke limer for mye. Jeg brukte superlim for ekstra holdbarhet og styrke og trodde alt var såre vel. Så feil kan man ta skulle det vise seg. Garnvinna gikk ikke lenger rundt uten knirk eller kny, den gikk ikke rundt i det hele tatt, den satt bom fast!  
Forsøket på å løsne hodet igjen var skjebnesvangert for i drakampen knakk den ene spilen og dermed måtte jeg innse at det var over og ut for min kjære garnvinne.
En ny ble sporenstreks anskaffet for garnvinne må jeg ha. Den nye er slett ikke så god som den gamle,den glir ikke like lett rundt og knirker og jamrer seg i ett sett.  Når det begynner å bli noen runder garn på den må den endatil ha drahjelp for å snurre rundt uten å stramme garnet alt for mye.  Jeg håper inderlig dette bare er startvansker og at den går seg til etterhvert.
Garnet fra dinogenseren er skylt, tørket og på pinnene til en ny genser. Nå håper jeg inderlig at denne genseren ikke havner på garnvinna for jeg strikker tross alt ikke for å trene garnvinner.