mandag 13. desember 2010

Pixie


 Første gang jeg så en pixielue var i et hefte fra Sandnes garn og det ble forelskelse ved første blikk. Den lua var bare så fin og jeg var fast bestemt på at jeg skulle strikke den. Så gikk tiden og mye annet ble strikket, men ikke pixielua, helt til jeg tilfeldigvis kom over den igjen på Trudes Tante T blogg og nå hadde den fått hals og var ennå finere.
Men hvorfor heter den Pixie? Hvem laget mønsteret?  Jeg søkte på nett etter et svar og oppdaget at den strikkes omtrent over alt og har mange forskjellige utgaver og mange forskjellige designere og navn. Noen kaller den pixie andre alvelue eller kort og godt spisslue. Den er tydeligvis ikke av de nyeste designene heller for jeg finner den omtalt som vintagelue også..
En pixie er alv, men likevel ikke en alv men en pixie. Når jeg leser om dem aner jeg et slektskap mellom pixiene og våre kjente fjøsnisser. Hvis du vil kan du lese mer om dem  her.
Det finnes en haug av oppskrifter på pixieluer, men de fleste som jeg finner er på engelsk, her og her , her. Liker du ikke engelske oppskrifter er Trudes versjon på norsk et meget godt alternativ.  Nå har jeg også laget mine versjoner, alle sammen pixies og alle sammen er nye variasjoner over et gammelt og godt mønster.

Mine pixieluer:

Den første blå er strikket i Mirasol og jeg brukte ca 100 gr (glemte å veie før den fikk ny eier) jeg begynte med halsen og strikket den med bare rettmasker frem og tilbake i forkortede rader slik at formen blir videre ytterst. For å videreføre rettstrikken i luedelen strikket jeg den ene halvdelen av lua bare med rettmasker.



Den rosa lua er strikket i tynn alpakka fra DSA, en rest som var igjen etter en genser. Mønsteret står i DSAs mønsterhefte Strikk tik baby nr.11.  Mønsteret er dårlig forklart synes jeg eller så var teflonbelegget i hodet mitt ekstra tykt den dagen jeg laget denne lua. Jeg gjorde som vanlig noen små forandringer. Lua ble for vid i ansiktsåpningen så jeg plukket opp  masker og strikket en kant for å stramme inn litt. Det funket veldig greit og lua sitter som et skudd. 
Den grå lua er strikket i dobbel Panda og stort sett etter Trudes oppskrift, bortsett fra at jeg har laget halsen lengre og videre. Dette garnet hadde jeg aldri strikket med før, men jeg likte det og det passer perfekt til denne lua. De andre to er strikket i garn som var i lageret mitt fra før og funker greit de også, men lua blir jo både tynnere og lettere når den strikkes i alpakka.
Forelskelsen for denne lua er ikke blitt mindre og jeg er ganske sikker på at det kommer flere etter hvert. 

tirsdag 7. desember 2010

Votter, lue og hals til en hjerteknuser


Kulda har satt seg igjen etter et forbigående mildvær. I dag morges var det 10 minus, men det kjennes ikke så kaldt for vinden har stilnet og da oppleves kuldegradene som mye "varmere".
Uansett vind eller ikke - varme klær og varmt tilbehør trengs for både små og store.
Jeg har strikket en lue med biler til min lille hjerteknuser i nabohuset. Den er god og varm, sitter godt på hodet og ørene. Oppskriften er delvis min og delvis hentet fra "Strikkeboka" av Gerd Fjellanger. Jeg tar ofte utgangspunkt i en "kjøpt" oppsktift, men ender som regel opp med en hel masse endringer slik at oppskriften til slutt blir en salig blanding av mitt og andres.
Her har jeg brukt fremgangsmåten fra boka, men lagt til mitt eget mønster, og endret på masketallet. Garnet jeg har brukt er også et annet enn det som er brukt i boka.
Alle plaggene er strikket med dobbel tråd - en tråd fra Shetland soft fra Malsen og mor og en tråd tynn Alpakka fra DSA. Jeg prøvde å finne farger som liknet hverandre for jeg ville ikke at det skulle bli for sterkt melert. De to garntypene passer supert i sammen, og de ferdige plaggene får en god mykhet og fin glans. Denne kombinasjonen kommer jeg helt sikkert til å bruke igjen.
Lua og halsen er ikke tovet, bare vasket god og myk. Vottene er tovet på 40 grader og ble akkurat passe tette og myke.
Jeg ville forsøke å sy på en bil på det ene votteparet, men nå er jeg slett ikke sikker på om det er en bil eller et slags monster som har klort seg fast oppå vottene. Det var vanskeligere enn jeg trodde og fryktelig knotete å sy på en liten barnevott. Mens jeg satt og knotet med digre voksenfingre inni en liten barnevott funderte jeg ut en alternativ måte å gjøre dette på, så nå må jeg bare strikke fler par votter og  teste ut funderingen min. Men det får jeg komme tilbake til senere hvis det lykkes, hvis det er en smartere måte også i virkeligheten og ikke bare i mitt hode.
Bilvottene veier ferdig 60 gram, de andre plaggene glemte jeg å veie før de ble tatt i bruk.

tirsdag 30. november 2010

Marits hals - en slags oppskrift


Nå har vi fått skikkelig vinter her sør også. Det er hvitt og pent ute, men også veldig kaldt. 7 minus med vind kjennes veldig godt her som luften er fuktig og salt. Jeg liker at det er snø, men kunne godt tenkt meg noe mindre vind og litt færre kuldegrader, men på den andre siden er jeg glad vi ikke har regn og slaps!
Nå er det viktig å kle seg etter forholdene og da er denne halsen perfekt. Den sitter godt og tett rundt halsen, og strikkes den i alpakka er den i tillegg myk og varm. Det er flott med store og vide halser, men de er ikke særlig varme og lunende for den tynne og sarte huden på halsen synes jeg.
Det er noen som har spurt etter oppskriften og nå har jeg forsøkt å skrive ned en slags oppskrift, og her kommer den med forbehold om eventuelle feil. Når jeg strikker uten oppskrift så blir plagget til underveis, jeg vet hvordan, men å skrive det ned er en smule vanskelig synes jeg. Har du lyst å forsøke denne halsen så håper jeg du forstår forklaringene mine.
Oppskriften er lett å tilpasse andre garntyper og tykkelser, det er bare å legge opp fler eller færre masker.
Blondekanten har jeg funnet i "Myk start" av May B. Langhelle, og den er gjengitt her med hennes tillatelse.Ta gjerne en titt inn på bloggen hennes også.
Halsen strikkes ovenfra og ned i et stykke, uten å klippe tråden før siste maske er strikket, og det er noe jeg liker. Jo færre tråder å feste jo bedre!

Blondekanten strikkes slik:

Det er de siste fire maskene på pinnen som danner blondemønsteret, så når du har fire masker igjen strikker du slik:
1 kast, 2 m. sammen, 1 kast, 2 rett.
Strikk rett over alle maskene på pinnen tilbake, men ta første maske løs av og strikk siste maske vrang.

Disse pinnene strikkes tilsammen fire ganger, men på siste pinne tilbake felles fire masker. Nå skal det være like mange masker på pinnen som du la opp.

Hvor mange masker du skal legge opp avhenger av garnets tykkelse og hvor lang du vil at den øverste delen av halsen skal være, bare husk at den skal brettes.
Halsen på bildet her er strikket i Alpakka fra Schachenmayr, et ganske tykt alpakka så her var det bruk for færre masker enn halsen som jeg strikket i tynn alpakka.

Jeg la opp 24 masker på pinne nr. 4 og strikket første pinne rett over alle maskene før jeg begynte med blondemønsteret. Nå er det viktig å huske på at første maske alltid taes løs av og siste maske på pinnene tilbake alltid strikkes vrang slik at det dannes en fin kant på rettsiden av halsen når ribbekanten skal strikkes.
.
Strikk 14 tagger eller ca 35 cm. På siste pinne felles de første fire maskene, men ikke strikk ut pinnen.
Nå skal halsen strikkes sammen slik at den blir til et rør. Plukk opp maskene fra oppleggskanten og strikk  og fell dem sammen med maskene du har igjen på pinnen - ikke bryt av tråden på siste maske!.
Med halsens vrangside ut strikker du nå opp 1 maske i nederkanten gjenom hver rille slik at det på rett siden dannes en fin kant.
Halsen strikkes ferdig fra vrangen på rundpinne.
1. pinne etter at du har plukket opp alle maskene strikkes rett samtidig som du øker 1 maske i hver maske.
2. pinne strikkes slik: 2 vrang og øk til 2 rett i neste maske. Her kan det være du må jukse litt i økningene for å få det til å gå opp med 2 rett og 2 vrang omgangen rundt, men det er ikke noe som synes på den ferdige halsen.
Etter 8 omganger økes det i 1 maske før hver første vrangmaske ved å løfte tråden mellom maskene opp på  pinnen og strikke den vridd.
Strikk videre i 8 omganger med 3 vrang og 2 rett før neste økning.
Øk 1 maske før hver første rett maske og strikk halsen ferdig med 3 vrang og 3 rett.

Fellig:
Jeg feller av med en hestetømme eller I-cord som det hvist også heter på norsk. Det gjør jeg for at halsen skal få en fin avslutning som ikke krøller seg og som også likner på kanten mellom halsens øvre og nedre del.
Snu arbeidet med retten ut og strikk opp tre masker i den første masken. Her bruker jeg en kort pinne og lar de andre maskene stå på rundpinnen.
Strikk to masker, den siste masken strikkes vridd sammen med første masken på rundpinnen.
Sett maskene tilbake på rundpinnen og gjenta til alle maskene er felt.
Nå kan du bryte tråden og feste:)

Lykke til!

tirsdag 16. november 2010

Vinterens fargeklatter


Fuglene er vinterens fargeklatter i hagen.
Nå som det meste av blomsterprakten er gått under jorden er det ekstra moro å følge med på fuglelivet i  hagen. Det er stor stas når nye arter dukker opp. I dag fikk jeg besøk av både dompapp og grønnsisik, men jeg klarte ikke ta noe godt bilde av dem. Både kjøttmeisen og blåmeisen er her trofast hver dag og de har  hele slekta med seg pluss naboer og bekjente, det er med andre ord mange av de, men så vet de også at her er det mat å finne på flere steder.


Jeg oppfordere alle som har anledning til å følge opp matingen gjennom hele vinteren til å skaffe seg en eller flere matstasjoner til fuglene i hagen. Det er viktig at man fortsetter matingen når man først har begynt, - det krever litt påpasselighet, men det gir så fantastisk mange gode opplevelser og alltid liv og røre utenfor vinduene.

tirsdag 9. november 2010

Hals til liten og hals til stor


To halser til julegavelageret mitt, en til mor og en til datter. Jeg ligger på etterskudd, som vanlig og disse må bli bidraget for september og oktober.
 Oppskriften er min egen,bortsett fra hullmønsteret som er lånt fra en blondekant jeg fant i boka "Myk Start" av May B. Langhelle, resten er min design. 
Den rosa er strikket i tynn alpakka fra DSA og den lyse i Mirasol også fra DSA. 
Akkurat nå er det ufyselig ute, det er snø i lufta og vinden river og sliter i alt og alle. Det er på dager som dette at gode og varme halser virkelig kommer til sin rett. Med vinteren fra i fjor i friskt minne lurer jeg på hvordan denne vil bli. Uansett så er en god og varm hals godt å kunne ty til. For de minste er den helt uunværlig, mye bedre enn skjerf som ofte kan være i veien for barn i lek, også sitter den der den skal.

her for flere julegaver.
PS; Dette er mitt første innlegg med ny PC, den gamle var så ufattelig treg og til tider upålitelig. Jeg er ennå ikke helt fortrolig med denne nye, men det går seg vel til får jeg håpe.

søndag 7. november 2010

Frøken Glupsk





Min kandiat til Moseplassens frøkenkåring denne gang er  Frk. Glupsk.
Hun er ikke blant de hagegjestene som vekker størst begeistring, hun er ikke en av de søte og yndige, hun er ikke en av dem som begeistrer meg mest, hun er ikke spesiellt uvanlig og hun er definitivt ikke noen sangfugl.
Hun er vanligvis dominerende og provoserende når hun stikker innom, tar all  oppmerksomhet og jager de andre gjestene. Hun synger ikke, hun skriker.
Hvorfor i all verden har jeg da valgt henne?
Jo, fordi hun er en av måkefuglene og fremdeles en vanlig fugl her jeg bor, og det håper jeg hun kan være også når mine barnebarn en gang blir voksne. Hun er en gråmåke og en av de måkene som klarer seg bra. Ikke alle måkefuglene gjør det. Fiskemåkene,hettemåkene og makrellternene har en stadig tøffere kamp for tilværelsen, og det er vanskelig å finne trygge og gode hekkeplasser. Mange mener at minken får ta en god del av skylden for at stadig færre par opplever å se at avkommet deres kommer på vingene.
Om hun skulle forsvinne helt, om skrikene hennes ikke lenger skulle kunne høres er det sikkert fler enn meg som ville synes at sommeren manglet noe vesentlig.
Det hender hun stikker innom en stille morgenstund når vi sitter ute og nyter vår frokost og deler noen brødsmuler med spurvene, da er det ikke stille lenger, spurvene forsvinner og jeg ønsker Frk Slukhals dit peppern gror.
Andre ganger inviterer vi henne. Det er når makrellen er kommet og sommeren er på sitt beste, da dekker vi festbordet for henne med noe av det lekreste lekre hun kan tenke seg og lar henne bråke og skrike en stund på plenen og vi fryder oss over at hun er her denne sommeren også.
Sommeren ville ikke være helt den samme uten.

 Her er flere hagegjester.



torsdag 21. oktober 2010

Det er med god grunn....



..... at jeg lar staudene i hagen få visne ned i fred om høsten. Jeg synes det er så fantastisk herlig å tenke på at jeg gjør både jorda, plantene og fuglene en tjeneste ved å  være litt uryddig og lat om høsten. Jorda har godt av få tilbake litt av det som vokste der i sommer, plantene har godt av litt beskyttelse om vinteren og fuglene finner både mat og ly blant visnende planter.
Agastache foeniculum eller agastache rugosa er en av mine favoritter blant staudene. Jeg trodde det var A. foeniculum - anisisop jeg hadde, men etter å ha googlet litt tror jeg heller det er A. rugosa - koreamynte  for min plante dufter som en mynte og ikke av anis. Den frøsår seg i meste laget, og jeg burde vel strengt tatt klippet bort alle blomsterstenglene før frøene ble modne for å slippe så mye luking utover sommeren. Jeg velger å ikke gjøre det for fuglene og især blåmeisa liker dem veldig godt. Den er en av favorittene nettopp derfor, men også fordi jeg synes den er fin i blomst og fin i den slags buketter som jeg liker, pluss at den dufter så friskt og rent.
I natt har vi hatt den aller første natten med minusgrader, det har vært snø i lufta og jeg har ennå ikke spadd opp georginene mine eller gjort hagen klar for vinteren, men jeg er i laissez-fairemood og lar det stå til . Georginene skal derimot opp av jorden så snart jeg får litt gravehjelp.

tirsdag 19. oktober 2010

Tynn, enkel ullgenser

Høsten er kommet og behovet for varmere klær med den. Jeg har strikket en tynn, enkel ullgenser som skal få varme og lune under dressen eller jakken til en aktiv barnehagegutt. Jeg liker tynne ullplagg og synes nesten ikke man kan få for mange av dem. Det er så godt når det man skal ha på seg under ikke blir for tykt, da er det bedre å kle seg med lag på lag. Genseren er strikket i Shetland soft fra Malsen og mor, samme garn som denne. Jeg synes fremdeles garnet lugger litt når jeg strikker, men etter en vask, håndvask vel og merke, så blir den mye mykere. Etter forrige genser i dette garnet lurte jeg på om det ville klø på en liten kropp, men etter de tilbakemeldingene jeg har fått så er det ikke noe problem. Det klør ikke på min lille mormorsgutt, og det var godt å høre for jeg har ennå mer garn på lager. Det er utrolig drøyt, det er ikke mange grammene som skal til for å strikke en genser. Denne er strikket i str. 3-4 år og veier kun 112 gr.
Mønsteret har jeg bare i hodet og noen skriblerier på et stykke papir, som forhåpentligvis kan komme til nytte igjen.
Fargen er mest lik seg på bildet til høyre, en fin og lun brunfagre som jeg liker veldig godt selv om brunt langt fra er min farge. Garnet er akkurat passe melert, og gir det ferdige plagget mer glød og liv enn et garn uten meleringer ville gjort.
Det aner meg at jeg kan komme til å like dette garnet veldig godt....

fredag 15. oktober 2010

Uteservering




Uteserveringen er godt i gang. Vi starter tidlig på høsten og holder det gående til langt ut på våren, ja noen ganger nesten helt til sommeren. Sommeren er den eneste årstid uteserveringen ikke har åpent. I år har vi foreløpig servering to steder, men flere kommer til etter hvert som behovet vokser. Det nye av året er en liten tømmerkoie med god utsikt til alle kanter, og det kan komme godt med så mange katter som det finnes i området her. Vi plasserte tømmerkoien høyt oppe på et stativ som blir brukt til blomster sommerstid. Gjestene våre er lite nøye på bordskikken og søler en del, men det er nok av dem som ikke vegrer seg for å spise rett fra bakken også. Like ved står fuglebadet som fungerer mer som drikkebolle nå om dagene.
De eneste gjestene vi ikke liker så godt er de firbente og kattene spesiellt, men det er ikke så mye annet vi kan gjøre enn å forsøke å plassere spisestedene så trygt som mulig.

Første dag vi hadde åpent kom en hel liten flokk med pilfinker, og de er ikke så vanlige her så det var morsomt. Jeg håper de kommer tilbake flere ganger. Ellers har noen av de vanlige  stamgjestene funnet veien - blåmeis, kjøttmeis og bokfink, og flere blir det nok når det bare blir kjent at vi har åpnet. 



tirsdag 12. oktober 2010

Stripegenser i shetland soft


Endelig har jeg fått testet ut Shetland soft fra Malsen og Mor. Garnet er tynt og ganske godt å strikke med, men kanskje en anelse stivt. Jeg var ganske spent på hvordan det ville bli etter at plagget var ferdig og vasket. Allerede før vasking kjentes det mykerer ut enn det gjorde under strikking, og etter at det var vasket en gang kjentes det enda et hakk mykere. Jeg har strikket en genser til mormors toåring og får vel høre etter hvert om det klør eller ei. Når jeg holder plagget opp mot kinnet mitt føles det OK, men om det kjennes like OK for en sart liten toåring er usikkert.
Garnet kommer i utrolig mange flotte farger, og det blir en nesten umulig oppgave å velge. Jeg har kjøpt noen flere nøster bare for å sjekke ut fargene, og har allerede en genser til på pinnene samt at jeg har strikket en ullbukse i dobbelt garn. (den mangler bare den siste finishen)
Genseren er strikket etter samme fremgangsmåte som denne, men uten forlengelsen bak og med litt flere masker.

tirsdag 5. oktober 2010

Babyteppe

Jeg er blitt tantebestemor igjen!
Jeg er tantebestemor til min søsters barnebarn, og det er en stor glede og en ærefull tittel :)
Så for å leve opp til forventningene,  og selvfølgelig også med stor stolthet over en så betydningsfull tittel har jeg innsett at det måtte strikkes!
Jeg har strikket et vognteppe i tynn merinoull til den lille pjokken, og det tenker jeg skal lune godt i vogna nå om dagene, så mye vind og regn som vi har for tiden.
Det er herlig enkelt å strikke, men egentlig ganske kjedelig etterhvert, men så blir det jo fort ferdig ettersom det strikkes på tykke pinner, mye tykkere enn det som står som anbefalt pinnestørrelse. Her er det bare å finne den pinnestørrelsen som gir et luftig og lett teppe, og en maskestørrelse/ strikkefasthet som du liker.
Jeg begynte i det ene hjørnet med rillestrikking, og økte i begynnelsen av hver pinne til jeg hadde strikket opp ca halvparten av garnet. For å få teppet litt lengere og mer rektangulært i fasongen fortsatte jeg med noen få omganger hvor jeg fortsatte med økninger i den ene siden og samtidig startet jeg fellingen i den andre siden.
Det går ganske mye garn til pr. omgang når teppet er på det bredeste, så husk å begregne det så du slipper å få for lite garn.
Til mitt teppe har jeg brukt tynn merinoull fra bånsull  - 200 gr og pinne nr. 5. Teppet måler 116x96 cm.

Jeg startet med å legge opp 4 masker.
1. pinne strikkes alle maskene rett
2.pinne: 2 rett, kast og resten av maskene på pinnen strikkes rett.
3.pinne og alle pinnene deretter så langt/bredt du ønsker strikkes som pinne 2.

Når halvparten av garnet er brukt begynner fellingene.
Start hver pinne med 1 rett, 2 sammen, kast og 2 sammen. Resten av maskene strikkes rett.
Fortsett slik til det er 5 masker igjen på pinnen.
De 5 siste maskene strikkes slik:
1 rett, 2 sammen, 2 rett.
Fell løst av.

fredag 1. oktober 2010

En UFO er ferdig!

HERLIG!
Endelig er den ferdig.
Meningen var at svigersønnen skulle få den til påsken som var, men det rakk jeg ikke, så da ble fristen elegant utsatt til hummerfiske skulle begynne.
Genseren ble liggende, for hvem trenger vel en tjukk ullgenser om sommeren, dessuten var den tung å strikke og det er jo lenge til hummerfiske begynnner....
I går kveld ble den ferdig og hummerfiske begynner i dag, snakk om flaks!
Været er fryktelig blåsete så det kan ikke være særlig fornøyelig å være på sjøen i dag, men er du en skikkelig ihuga hummerfisker tror jeg det skal mer til enn litt vind til for at ikke teinene skal komme i sjøen den aller første dagen.

Mønsteret er fra heftet  nr 13 "gutter og menn" fra Sandnes garn,. Jeg har strikket med Alaska , garnet som genseren er laget for - Siesta - er ikke å få tak i lenger. Han har pukket ut mønsteret selv, og da han tok den på i går kveld satt den som et skudd.
Enkel å strikke bortsett fra noen kjedelige feil i mønsterheftet, kanskje det hadde vært en ide for dem som går igjennom oppskriftene å bruke en kalkulator for å sjekke at antall masker oppgitt i fellingene stemmer?

Jeg har hatt en lang og nokså ufrivillig pause fra bloggen her, men jeg har ikke hatt pause fra strikking eller sying, hagen derimot har fått seile sin egen sjø. Den er fullstendig overgrodd av ugress og jeg er sjeleglad det er høst. Tror det er første gang i mitt liv jeg er glad for høsten, men det er bare fordi jeg ikke får så veldig dårlig samvittighet for å la ugresset gro på den tiden av året, sånn sett er jo høsten herlig!
Noe av det andre jeg har laget mens jeg har vært i bloggdvale kommer etter hvert.

God Høst!

lørdag 4. september 2010

Restegarnsokker med ny tåfelling

Jeg ble så inspirert etter å ha lest dette innlegget hos Annepålandet. Veien frem til restegarnskurven var kort og så satte jeg igang. Jeg forsøkte å få dem like, men jeg har nok bommet litt da jeg målte ut garnet så de er ikke helt prikklike, men det synes ikke gjør noen verden ting.
Det finnes så mange forskjellige måte å felle av i tåen på og jeg er ikke helt fortrolig med noen av dem, så nå var det på tide å forsøke noe nytt. Med noen små justeringer så tror jeg denne avfellingen kan fungerer ganske bra, men om jeg kommer til å skifte til denne fotformsokken hver gang jeg strikker sokker er vel heller tvilsomt.
Jeg strikket til sokken nådde meg midt å lilletåen før jeg begynte fellingen, og fellte kun i den ene siden  (på annen hver pinne) til sokken var lang nok, så fellte jeg alle maskene og sydde sammen. Den ble litt for  firkantet i formen, så neste gang tenker jeg å felle noen masker på begge sider de siste omgangene før jeg feller av.
Så er det bare å huske at fellingen må skje på motsatt side på neste sokk!
Jeg har brukt 65 gram restegarn av forskjellig type og farge (bl.a. fabel, on-line og regia),
Pinner nr 2,5.

onsdag 1. september 2010

Ullisen som heller ville være genser.


Jeg har tenkt en stund på å lage en barnegenser som er lengre bak enn forann. Det er jo ofte slik at små barn sitter fremoverbøyd i leken og er ikke genseren sid nok blir det fort ei lita glipe i ryggen. Lange gensere tar mer plass innforbi regntøy og dress og det blir lett litt klumpete rundt baken, så da må det vel være ganske smart å lage den lengre bak har jeg tenkt. Det var bare ikke planen å gjøre det nå, for dette garnet hadde jeg tenkt skulle bli ei monsterbukse slik som duBedåre har laget.
Jeg la opp og var godt i gang, så oppdaget jeg at det skortet på rødt garn i rett tykkelse, dermed ble de tiltenkte monsterbukser til Olaigenser.  
Genseren er strikket i Silja garn på pinner nr. 2,5 og 3. Den er strikket rundt på bolen og delt ved ermhullet. Ermene er også strikket rundt opp til ermegapet og så strikket videre frem og tilbake.
Ferdig strikket med knapper og det hele veier genseren 201 gr.



Mønsterrapporten:
1. pinne rett alle masker
2. pinne en rett og en vrang  ( første og siste maske på alle pinner strikkes rett)
Strikk striper med en mønsterrapport i hver farge.

Kanten nede er dobbel og jeg har strikket den sammen i stedet for å sy etterpå. All sying og festing av tråder er ikke noe jeg liker så kan jeg slippe å sy vil jeg heller ta bryet med å plukke opp masker og strikke den sammen. Faktisk synes jeg det blir penere på den måten.
Størrelsen er ment å skulle passe mitt barnebarn som just har fyllt to år, han er ganske lang så jeg vil anta at en ikke for stor treåring kan bruke samme størrelse.

Oppskrift:
Legg opp 160 masker på pinne 2,5 og strikk glattstrikk i 8 omganger.
Strikk en omgang vrangt (vendekant) og så 8 omganger glattstrikk igjen.
Plukk opp oppleggsmaskene på en egen rundpinne og strikk en omgang hvor disse strikkes sammen med maskene på bolen.
Voilà; kanten nede er fiks ferdig og du slipper sying etterpå.
Fortsett i glattstrikk på p. nr. 3 og strikk 5 pinner før du begynner på å lage genseren sidere bak og sett et merke i hver side ( 80 masker mellom merkene)
Jeg har valgt å strikke forlengelsen i en kontrastfarge.

Slik gjør du:
Strikk fra første merke til andre og snu strikketøyet.
Strikk tilbake men snu når det er 5 masker igjen til merket.
Fortsett slik med å strikke 5 masker mindre for hver pinne helt til det er 20 masker igjen
Snu og strikk alle maskene frem til merket, snu og strikk alle maskene mellom merkene.

Skift farge hvis du strikker forlengelsen i en kontrast farge og fortsett over alle maskene i glattstrikk.
Strikk til bolen måler 24 cm, og fell 12 masker i hver side til ermhull.

Strikk for og bakstykkene ferdig hver for seg.

Bakstykket:
Strikk glattstrikk rett opp, men første og siste maske strikkes alltid rett, til det måler 16 cm fra ermgapet.
Sett de midterste 28 maskene på en tråd og da har du 20 masker tilbake på hver skulder.
Her strikkes 1 pinne rett fra retten samtidig som det økes jevnt til 24 masker.
Strikk 3 riller og fell av.

Forstykket:
Strikk som på ryggen 8 omganger før mønsteret begynner.
Strikk mønster til ermhullet måler 12 cm. Nå settes de midterste 17 maskene på en hjelpetråd og hver side strikkes videre i mønster for seg.
Slik: Fell ved halsen på hver 2. pinne 2.2.1 m og du har 20 masker tilbake og strikker videre til samme lengde som ryggen.
Knappkanten strikkes som på ryggen men her skal det også strikkes to knapphull. Det tredje knapphullet strikkes på halskanten .

Halskant rygg:
Sett maskene fra hjelpetråden på en pinne og plukk opp 3 masker i hver side, strikk tre riller.
fell løst av.

Halskant foran:
Sett maskene fra hjelpetråden på en pinne og plukk opp masker langs halskanten. Strikk 3 riller og lag et knapphull i hver side.

Ermer:
Legg opp 35 masker på pinne nr. 2,5 og strikk 3 riller.
Skift til 4 pinner nr.3 og strikk rundt i mønster samtidig som det på første pinne økes jevnt fordelt 6 masker = 41 masker.
Strikk 6 pinner og begynn økningene. De nye maskene strikkes inn i mønsteret.
Øk på hver side av de to midterste maskene (som alltid strikkes rett) på hver 4 pinne 3x.
Deretter hver 8 pinne til det er 67 masker.
Herfra strikkes uten økninger til ermet måler 28 cm.
Fell de to midterste maskene og strikkk videre frem og tilbake ytterligere 3 cm. Dette blir kanten som syes fast til undersiden av ermet der hvor du felte 12 masker.
Fell av alle maskene løst.

Fest alle tråder og sy i ermer og knapper.

Hvis du bruker denne oppskriften ville jeg sette pris på om du gjør meg oppmerksom på det i en kommetar, og så må du gjerne linke til meg og denne siden. :)
Lykke til!

NB:
Eventuelle skrivefeil i oppskriften håper jeg du oppdager i tide.

fredag 27. august 2010

Bedre sent enn aldri 2



 Så skjer det igjen, jeg klarte ikke få blogget julegaven for juli før nå i august. Den var vel egentlig nesten ferdig i juli, men jeg hadde noe mer som bare var klippet og ikke sydd som jeg ønsket å ha med, det ligger fremdeles klippet og ikke sydd. Ja, ja så får det bare være til en annen gang, dette får holde i denne omgang.
Alle dukkeklærne er sydd slik at de er lette for små barnehender å ta av og på, med strikk i livet og borrelåslukking i ryggen. Mønsterene er også denne gang hentet fra Anne Grethe Gaaseruds bøker.
                                               

    
 For august måned har jeg strikket og tovet votter til mine barnebarn. For en tid siden var jeg på en kunst og kulturmesse og der kjøpte jeg noen hesper med norsk spelsaugarn fra Hoelfeldt Lund spinneri i Grimstad. Spelsauen har en type ull med glatte fine underhår som gjør at plaggene tåler en del mer vann og fuktighet enn annet garn ble jeg fortalt, perfekt til votter. Det er litt for hardt og stikkete til gensere synes jeg. Etter toving ble garnet mykt og godt, og sikkert varmt.  Jeg har tenkt på at det kunne vært lurt med en snor i vottene slik at de ikke mister dem så lett, så før de pakkes inn litt nærmere jul  håper jeg å ha kommet på en fin måte å lage snor på som passer til tovede votter. Ellers ender de kanskje på en staur langs veien en vakker dag.





Julegavealongen er en fin ting, for når jula kommer så har jeg allerede en del gaver liggende. Det er mange andre som også har vært like lure og den lureste av alle er Anne på landet som startet det hele. Klikk  bare her så kommer du inn på hennes blogg og kan se alt det fine hun lager og alle julepresangene som er laget til nå.

torsdag 19. august 2010

Floks flaks.



Sensommer og fargesterke blomster er vakkert og jeg liker det jeg ser.
Det er bare så synd å tenke på hva som kommer etterpå.
Jeg liker sensommer og høst, jeg liker de mange fargene på denne tiden, jeg liker luften som begynner å bli litt skarperer i kantene, jeg liker å høste bær og frukt, men jeg liker ikke mørket som kommer tidligere og tidligere.

Nå gjelder det å suge til seg alle de herlige duftene og fargene som finnes.
Floksen er en av de staudene som virkelig byr på både duft og farge på denne tiden.
Heldigvis har ikke alle havnet i rådyrmagene! Flaks for meg!

Denne floksen har jeg fått av en hagevenn, aner ikke hva den heter, men den er høy, godt og vel 1,5 meter, og har forholdsvis små blomster, men store blomsterklaser, og herlig duft.

  Her ser man forskjellen på denne floksen og en av de vanlige høstfloksene. Er noen som kjenner min ukjente floks og vet hva den heter?



'Louise Odier' står like ved siden av og jeg synes de kler hverandre godt. Noen ganger hjelper vinden til, og blåser dem sammen slik at det ser ut som om de vokser opp av samme rot.

lørdag 14. august 2010

Klematisfryd



Clematis er vakkert og jeg ønsker meg mange, men jeg strever med å få dem til å trives her i hagen med noen få unntak. Clematis intergrifolia trives utmerket og også denne som jeg har bilder av Clematis viticella 'Södertälje'. I år er den fullstappet med blomster, fra gresset og langt opp i høyden.
Jeg synes det er helt utrolig at en plante har krefter til å vokse flere meter på en sesong og samtidig sette så ufattelig mange blomster.
Min plante er sikkert tre meter høy, den kan bli fire meter har jeg lest, så kanskje til neste år slår den rekorden fra i år. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg kjøpte den, men nå har den nok fått etablert seg godt og kan bruke alle sine krefter på å vokse og å blomstre.
Det greie med viticella typen er at den skal klippes helt ned hvert år. Her hos meg klatrer den sammen med rosen 'Constance Spry'. Nå er jo rosen avblomstret for i år og da er det fint at  klatrestativet ikke står uten blomster.

Vanligvis har blomstene fire kronblader, men ofte ser jeg at der kan være både fem og seks kronblader på enkelte blomster.
En annen ting jeg liker med klematisen er at rådyrene ikke spiser den. Jeg har sett merker etter rådyrtenner i mange forskjellige planter, men aldri på klematisen. Det må bare bety at det må handles flere viticellaer. Jeg har  flere klatreroser som godt kan få selskap av en klematis, og kanskje går de da fri rådyrgnafsing?  Verd et forsøk i allefall.

mandag 9. august 2010

Tulipaner i august



I midten av mai måned var mannen en tur til Nederland og da måtte det jo bli noen løker med hjem, anemoner, tulipaner og liljer. Jeg satte løkene men hadde vel ikke noe særlig håp om de skulle kunne blomstre i år, men nå står løkene fra den ene pakken tulipaner og anemoner i blomst, og liljene skyter flott og har fått knopper!
Tulipanene er knallrosa, men egentlig skulle de etter pakkens etikett være skikkelig blå. Ja du leste rett; BLÅ!
Jeg har aldri sett helt blå tulipaner så det trodde jeg lite på, men rosa tulipaner er ok.
Merkverdig, men morsomt med tulipanblomstring i august.

Det ser ut til at rådyra lar dem stå, kanskje det ikke frister like mye med tulipaner nå i august?
Floksen min derimot tror jeg smaker fortreffelig, og rosene er ikke av veien de heller ser det ut til.

                                               

lørdag 7. august 2010

Søte små og blå

Nå er det like før vi kan begynne druehøstingen.
De er søte og små, men har fryktelig mange steiner dessverre.
Gode på smak er de også.

Hva kan jeg lage av dem?
Hva kan de brukes til?

Jeg kunne jo satt vin, men jeg har ikke utstyr som behøves og ikke har jeg så fryktelig lyst heller.
Det er jo litt for galt at det hvert år havner masse gode og fullt brukelige druer i komposten bare fordi vi ikke rekker å spise dem.

Så har du en ide eller to og gjerne en oppskrift så blir jeg strålende glad.

torsdag 5. august 2010

Etter regnet


 I natt kom regnet, det velsignede og forhatte!


Denne sommeren har stått i vindens tegn tror jeg, hvis det er noe som heter det. Det er knusktørt over det hele,  jord, blomster og min mann skriker høyt etter regn, bare ikke jeg. Jeg bare visker litt stille og forsiktig at det kunne være godt med noen dråper. 
I dag tar jeg i mot med glede hver dråpe, men bare i dag! Jeg ønsker meg ikke en klissvåt august.
Det virker som andre har fått regn i bøtter og spann denne sommeren og har vel mest av lyst til å stenge himmelens kraner for en stund.


Så mye enklere og mer praktisk det hadde vært om regnet og sola fordelte seg litt mer jevnt utover landet, og slik at alle fikk sol og regn i passe mengder, og selvfølgelig skulle det bare regne om natta.


Etter regn kommer sol sies det, bare ikke når .
 I dag kom sola og den herlige østavinden tilbake ganske tidlig på formiddagen, men nå har skyene trengt seg sammen over hodene våres og slipper mer vann over både oss og hagen.


Blomstene har fått en herlig dusj og ser ut til å nyte hver dråpe så langt.
Hvis jeg fikk bestemme så kunne det godt regne resten av dagen og natta, og så skulle vi stå opp til deilig varmt sommervær med strålende sol i morgen, men på det området har jeg ingenting jeg skulle ha sagt, - dessverre!
Selv om jeg er solelsker så vet jeg at regnet er både godt og viktig og uten regnet hadde det ikke vært mulig å elske solen!

onsdag 7. juli 2010

Fagerklokker


 Det er spennende med blomster som finner seg sine egne vokseplasser som ofte er ganske andre enn jeg ville tenkt på. Kombinasjonene blir ofte flotte som her med fagerklokker blant rips og bringebær.


Fagerklokke, Campanula persicifolia er en hardfør staude som blomstrer fra juni til august. Hos meg er den ganske kortlivet, men frør seg gjerne og dukker opp på uventede plasser som her. Den liker seg i sol/halvskygge og i all slags jord, men foretrekker jord som er lett og ikke for kalkrik. Blomsterstenglene blir ganske høye, 60 - 100 cm og de er fine som snittblomster.

søndag 4. juli 2010

'Karin' og 'Kristina' og en bolle med skjønnhet



Nå er den herlige peonblomstringen i full gang. Hos meg er det litt lite blomster i år på noen av plantene. Jeg flyttet to stykker på et noe ugunstig tidspunk så det er vel noe av forklaringen. Men 'Karin' og 'Kristina' er jeg kjempegodt fornøyd med. De er hjemmeavla fra frø på en av mine andre planter. I fjor blomstret 'Kristina' for første gang og i år er det 'Karin' sin tur. Jeg var spent på om blomstene skulle likne på hverandre eller ikke. De er ganske like, men det er noen forskjeller å se så langt. 'Karin' har mer rødt i senter, mens 'Kristina' har en del gult. Nå skal det bli spennende å følge med på forandringene etter hvert som blomstene blir eldre. Jeg har gitt dem navn etter min datter og min eneste sønnedatter, vel fortjent!
'Bowl of beauty' er en av mine kjøpte peoner og jeg lurer på om den kan være far til disse to jentene mine, morplanten er en rødere navnløs peon.


fredag 2. juli 2010

Langt inni skogen....

...............ved sjøen den blanke, ligger min hytte...

Slik begynte en sang vi pleide å synge da jeg gikk på barneskolen, og jeg synes den passer så fint akkurat her for nå har jeg hatt noen dager på hytta og den ligger akkurat slik til som sangen sier. Jeg skulle forsøke å slappe av, men det var lettere sagt enn gjort, for jeg fikk jo stadige meldinger hjemmefra om at nå begynner peonene og nå har ennå flere roser sprunget ut.


 Om kveldene satt jeg på terassen og fulgte med på beverens gjøren og laden. Det er en sann nytelse og et stort privilegium å kunne sitte slik å få naturen 'rett i fanget'. Ingen mennesker å se, ingen biler eller trafikk i øret eller øyet, ingenting man skulle ha gjort, bare drikke litt kaffe og strikke noen pinner.


Svarthvitfluesnapper mor og far har fått frem en hel ungeflokk i denne fuglekassa. Nå er de store og ute på vingene. Jeg kunne høre dem der de satt godt gjemt i buskene og pep etter mat. Fugleforeldrene hadde full jobb med å mate dem, og jeg priste meg lykkelig over at det ikke var meg som måtte 'fly' slik. Plutselig ble det helt og fullstendig tyst, ikke et pip var å høre. Jeg satt også musestille for nå skjønte jeg at noe var i gjære, og som skutt ut av intet dukket denne flaggspetten opp og satte seg 1,5 m fra meg. Den som hadde hatt kamera klart og i hendene akkurat da! Jeg kunne skikkelig studere fjærdrakt og klør på nært hold. Så fløy den ned til fuglekassa for å sjekke om det var noen hjemme. Heldigvis så var det jo ikke det.


Tidlig om morgenen kom strandsnipa og satte seg på en stein i vannet. Den som hadde hatt et objektiv med skikkelig god zoom på!
En ny dag er i gang, sola skinner og det blåser ganske godt etter hvert. Så får jeg høre at det brenner i skogen noen mil herfra og tenker på den store brannen i fjor sommer og håper at det ikke blir så ille.
Tanken på peonene og rosene blir større og større og jeg får det travelt med å komme hjem igjen. Sjåføren min kommer med en gang selv om det begynner å bli seint på kvelden, heldigvis er jo nettene lange og lyse nå om sommeren! På vei nedover Setesdalen får vi øye på noen campingturister som sitter utenfor teltet sitt og brenner bål!!!!! Helt utrolig!! Jeg har ikke hørt om noen ny skogbrann så det gikk vel bra, men noen ganger kan en jo lure litt på hva folk tenker med!

tirsdag 22. juni 2010

En søt liten frekkas


Det blåser noe inmari, blomster og trær ligger nærmest i horsiontalen, men denne her lille krabaten fyker rundt i toppen av et stort kirsbærtre på de tynneste tynneste greinene uten å miste feste og uten å dette ned. Jeg ble så utrolig fasinert at jeg bare måtte forsøke å knipse litt, men vinden gjorde at det  nesten var umulig å få tatt noen brukbare bilder.


Og sannelig oppdager jeg at den lille frekkasen spiser de umodne kirsebærne med stor appetitt! Det var nesten så jeg fikk lyst til å jage han vekk. Først satt han i ei furu og gomlet kongler, helt ok for meg, men da han begynte å spise kirsebær til dessert var det ikke fullt så ok lenger.
Mens kirsebærtreet stod i blomst var det kaldt her og derfor var det smått med bestøvende inskekter. Jeg var redd det skulle bli langt mellom bæra i år, og det er nesten sant. Det ser ut til å være mye mindre frukt enn det pleier, og da har jeg sannelig ikke lyst til å dele dem med noen, og slett ikke før de er modne.
Jeg forsøkte til slutt å jage han vekk fra treet, men det brydde han seg fint lite om og bare forsatte med gomlinga. Det var ikke før naboens katt kom at det ble litt liv i leiren og han fant ut at det kanskje var bedre  servering et annet sted.

mandag 21. juni 2010

På jordbærtur i nye shorts


For noen dager siden fikk jeg en ny spennende bok: 'Sikksakk' laget av May B. Langhelle, det er samme dama som har skrevet strikkeboka 'Myk start'. Denne nye boka inneholder mønster til søm av barneklær sydd av brukte voksenklær. Midt i blinken for meg som liker gjenbruk. Selvfølgelig går det an å bruke nye stoffer eller stoffer fra lageret som jeg har gjort med denne shortsen.
Shorts er ikke lenger hva det en gang var. Jeg husker godt at shortsene var både kortere og trangere for noen år siden. Disse som i boka kalles shorts er vel heller korte langbukser, men mønsteret var godt og kommer helt sikkert til å brukes igjen. Veldig enkelt og fort gjort å sy, ingen glidelås i denne bare strikk i livet. Jeg har satt på en lomme for å pynte den litt og så hadde jeg en søt liten fiskeknapp i knappeesken min som passet perfekt til stoffet. For å fortsette den enkle stilen har jeg sydd en hempe til knappen istedefor å lage tradisjonellt knapphull. Stoffet er litt løst i veven og godt å ha på seg, men for å gjøre den ekstra slitesterk i sømmene har jeg sydd franske sømmer. Det tar jo littebitte grann lenger tid, men blir både penere og sterkere.
Olai og morfar koste seg med jordbær og nå er det blitt så pass mange som modner at vi kan ta oss en jordbærtur hver dag.
Det er  Sommer det!

fredag 18. juni 2010

MAJ i junivind

Genseren heter 'Maj' og er strikket til min lille sønnedatter. Jeg hadde lyst til å fotografere ute og hang den opp i hengekøya, men som bildene viser så blåser det heftig i dag så den får virkelig svingt seg i junivinden.
Mønsteret er fra Design Club DK og jeg har strikket den i Duo garn. Garnet er tynt men godt å strikke av. Av og til kan det vel være bruk for en tynn ullgenser selv om det er sommer tenker jeg.