Frøken Glupsk

Min kandiat til Moseplassens frøkenkåring denne gang er  Frk. Glupsk.

Hun er ikke blant de hagegjestene som vekker størst begeistring, hun er ikke en av de søte og yndige, hun er ikke en av dem som begeistrer meg mest, hun er ikke spesiellt uvanlig og hun er definitivt ikke noen sangfugl.
Hun er vanligvis dominerende og provoserende når hun stikker innom, tar all  oppmerksomhet og jager de andre gjestene. Hun synger ikke, hun skriker.

Hvorfor i all verden har jeg da valgt henne?

Jo, fordi hun er en av måkefuglene og fremdeles en vanlig fugl her jeg bor, og det håper jeg hun kan være også når mine barnebarn en gang blir voksne. Hun er en gråmåke og en av de måkene som klarer seg bra. Ikke alle måkefuglene gjør det. Fiskemåkene,hettemåkene og makrellternene har en stadig tøffere kamp for tilværelsen, og det er vanskelig å finne trygge og gode hekkeplasser. Mange mener at minken får ta en god del av skylden for at stadig færre par opplever å se at avkommet deres kommer på vingene.
Om hun skulle forsvinne helt, om skrikene hennes ikke lenger skulle kunne høres er det sikkert fler enn meg som ville synes at sommeren manglet noe vesentlig.
Det hender hun stikker innom en stille morgenstund når vi sitter ute og nyter vår frokost og deler noen brødsmuler med spurvene, da er det ikke stille lenger, spurvene forsvinner og jeg ønsker Frk Slukhals dit peppern gror.
Andre ganger inviterer vi henne. Det er når makrellen er kommet og sommeren er på sitt beste, da dekker vi festbordet for henne med noe av det lekreste lekre hun kan tenke seg og lar henne bråke og skrike en stund på plenen og vi fryder oss over at hun er her denne sommeren også.
Sommeren ville ikke være helt den samme uten.

 Her er flere hagegjester.