mandag 13. desember 2010

Pixie


 Første gang jeg så en pixielue var i et hefte fra Sandnes garn og det ble forelskelse ved første blikk. Den lua var bare så fin og jeg var fast bestemt på at jeg skulle strikke den. Så gikk tiden og mye annet ble strikket, men ikke pixielua, helt til jeg tilfeldigvis kom over den igjen på Trudes Tante T blogg og nå hadde den fått hals og var ennå finere.
Men hvorfor heter den Pixie? Hvem laget mønsteret?  Jeg søkte på nett etter et svar og oppdaget at den strikkes omtrent over alt og har mange forskjellige utgaver og mange forskjellige designere og navn. Noen kaller den pixie andre alvelue eller kort og godt spisslue. Den er tydeligvis ikke av de nyeste designene heller for jeg finner den omtalt som vintagelue også..
En pixie er alv, men likevel ikke en alv men en pixie. Når jeg leser om dem aner jeg et slektskap mellom pixiene og våre kjente fjøsnisser. Hvis du vil kan du lese mer om dem  her.
Det finnes en haug av oppskrifter på pixieluer, men de fleste som jeg finner er på engelsk, her og her , her. Liker du ikke engelske oppskrifter er Trudes versjon på norsk et meget godt alternativ.  Nå har jeg også laget mine versjoner, alle sammen pixies og alle sammen er nye variasjoner over et gammelt og godt mønster.

Mine pixieluer:

Den første blå er strikket i Mirasol og jeg brukte ca 100 gr (glemte å veie før den fikk ny eier) jeg begynte med halsen og strikket den med bare rettmasker frem og tilbake i forkortede rader slik at formen blir videre ytterst. For å videreføre rettstrikken i luedelen strikket jeg den ene halvdelen av lua bare med rettmasker.



Den rosa lua er strikket i tynn alpakka fra DSA, en rest som var igjen etter en genser. Mønsteret står i DSAs mønsterhefte Strikk tik baby nr.11.  Mønsteret er dårlig forklart synes jeg eller så var teflonbelegget i hodet mitt ekstra tykt den dagen jeg laget denne lua. Jeg gjorde som vanlig noen små forandringer. Lua ble for vid i ansiktsåpningen så jeg plukket opp  masker og strikket en kant for å stramme inn litt. Det funket veldig greit og lua sitter som et skudd. 
Den grå lua er strikket i dobbel Panda og stort sett etter Trudes oppskrift, bortsett fra at jeg har laget halsen lengre og videre. Dette garnet hadde jeg aldri strikket med før, men jeg likte det og det passer perfekt til denne lua. De andre to er strikket i garn som var i lageret mitt fra før og funker greit de også, men lua blir jo både tynnere og lettere når den strikkes i alpakka.
Forelskelsen for denne lua er ikke blitt mindre og jeg er ganske sikker på at det kommer flere etter hvert. 

tirsdag 7. desember 2010

Votter, lue og hals til en hjerteknuser


Kulda har satt seg igjen etter et forbigående mildvær. I dag morges var det 10 minus, men det kjennes ikke så kaldt for vinden har stilnet og da oppleves kuldegradene som mye "varmere".
Uansett vind eller ikke - varme klær og varmt tilbehør trengs for både små og store.
Jeg har strikket en lue med biler til min lille hjerteknuser i nabohuset. Den er god og varm, sitter godt på hodet og ørene. Oppskriften er delvis min og delvis hentet fra "Strikkeboka" av Gerd Fjellanger. Jeg tar ofte utgangspunkt i en "kjøpt" oppsktift, men ender som regel opp med en hel masse endringer slik at oppskriften til slutt blir en salig blanding av mitt og andres.
Her har jeg brukt fremgangsmåten fra boka, men lagt til mitt eget mønster, og endret på masketallet. Garnet jeg har brukt er også et annet enn det som er brukt i boka.
Alle plaggene er strikket med dobbel tråd - en tråd fra Shetland soft fra Malsen og mor og en tråd tynn Alpakka fra DSA. Jeg prøvde å finne farger som liknet hverandre for jeg ville ikke at det skulle bli for sterkt melert. De to garntypene passer supert i sammen, og de ferdige plaggene får en god mykhet og fin glans. Denne kombinasjonen kommer jeg helt sikkert til å bruke igjen.
Lua og halsen er ikke tovet, bare vasket god og myk. Vottene er tovet på 40 grader og ble akkurat passe tette og myke.
Jeg ville forsøke å sy på en bil på det ene votteparet, men nå er jeg slett ikke sikker på om det er en bil eller et slags monster som har klort seg fast oppå vottene. Det var vanskeligere enn jeg trodde og fryktelig knotete å sy på en liten barnevott. Mens jeg satt og knotet med digre voksenfingre inni en liten barnevott funderte jeg ut en alternativ måte å gjøre dette på, så nå må jeg bare strikke fler par votter og  teste ut funderingen min. Men det får jeg komme tilbake til senere hvis det lykkes, hvis det er en smartere måte også i virkeligheten og ikke bare i mitt hode.
Bilvottene veier ferdig 60 gram, de andre plaggene glemte jeg å veie før de ble tatt i bruk.