tirsdag 30. november 2010

Marits hals - en slags oppskrift


Nå har vi fått skikkelig vinter her sør også. Det er hvitt og pent ute, men også veldig kaldt. 7 minus med vind kjennes veldig godt her som luften er fuktig og salt. Jeg liker at det er snø, men kunne godt tenkt meg noe mindre vind og litt færre kuldegrader, men på den andre siden er jeg glad vi ikke har regn og slaps!
Nå er det viktig å kle seg etter forholdene og da er denne halsen perfekt. Den sitter godt og tett rundt halsen, og strikkes den i alpakka er den i tillegg myk og varm. Det er flott med store og vide halser, men de er ikke særlig varme og lunende for den tynne og sarte huden på halsen synes jeg.
Det er noen som har spurt etter oppskriften og nå har jeg forsøkt å skrive ned en slags oppskrift, og her kommer den med forbehold om eventuelle feil. Når jeg strikker uten oppskrift så blir plagget til underveis, jeg vet hvordan, men å skrive det ned er en smule vanskelig synes jeg. Har du lyst å forsøke denne halsen så håper jeg du forstår forklaringene mine.
Oppskriften er lett å tilpasse andre garntyper og tykkelser, det er bare å legge opp fler eller færre masker.
Blondekanten har jeg funnet i "Myk start" av May B. Langhelle, og den er gjengitt her med hennes tillatelse.Ta gjerne en titt inn på bloggen hennes også.
Halsen strikkes ovenfra og ned i et stykke, uten å klippe tråden før siste maske er strikket, og det er noe jeg liker. Jo færre tråder å feste jo bedre!

Blondekanten strikkes slik:

Det er de siste fire maskene på pinnen som danner blondemønsteret, så når du har fire masker igjen strikker du slik:
1 kast, 2 m. sammen, 1 kast, 2 rett.
Strikk rett over alle maskene på pinnen tilbake, men ta første maske løs av og strikk siste maske vrang.

Disse pinnene strikkes tilsammen fire ganger, men på siste pinne tilbake felles fire masker. Nå skal det være like mange masker på pinnen som du la opp.

Hvor mange masker du skal legge opp avhenger av garnets tykkelse og hvor lang du vil at den øverste delen av halsen skal være, bare husk at den skal brettes.
Halsen på bildet her er strikket i Alpakka fra Schachenmayr, et ganske tykt alpakka så her var det bruk for færre masker enn halsen som jeg strikket i tynn alpakka.

Jeg la opp 24 masker på pinne nr. 4 og strikket første pinne rett over alle maskene før jeg begynte med blondemønsteret. Nå er det viktig å huske på at første maske alltid taes løs av og siste maske på pinnene tilbake alltid strikkes vrang slik at det dannes en fin kant på rettsiden av halsen når ribbekanten skal strikkes.
.
Strikk 14 tagger eller ca 35 cm. På siste pinne felles de første fire maskene, men ikke strikk ut pinnen.
Nå skal halsen strikkes sammen slik at den blir til et rør. Plukk opp maskene fra oppleggskanten og strikk  og fell dem sammen med maskene du har igjen på pinnen - ikke bryt av tråden på siste maske!.
Med halsens vrangside ut strikker du nå opp 1 maske i nederkanten gjenom hver rille slik at det på rett siden dannes en fin kant.
Halsen strikkes ferdig fra vrangen på rundpinne.
1. pinne etter at du har plukket opp alle maskene strikkes rett samtidig som du øker 1 maske i hver maske.
2. pinne strikkes slik: 2 vrang og øk til 2 rett i neste maske. Her kan det være du må jukse litt i økningene for å få det til å gå opp med 2 rett og 2 vrang omgangen rundt, men det er ikke noe som synes på den ferdige halsen.
Etter 8 omganger økes det i 1 maske før hver første vrangmaske ved å løfte tråden mellom maskene opp på  pinnen og strikke den vridd.
Strikk videre i 8 omganger med 3 vrang og 2 rett før neste økning.
Øk 1 maske før hver første rett maske og strikk halsen ferdig med 3 vrang og 3 rett.

Fellig:
Jeg feller av med en hestetømme eller I-cord som det hvist også heter på norsk. Det gjør jeg for at halsen skal få en fin avslutning som ikke krøller seg og som også likner på kanten mellom halsens øvre og nedre del.
Snu arbeidet med retten ut og strikk opp tre masker i den første masken. Her bruker jeg en kort pinne og lar de andre maskene stå på rundpinnen.
Strikk to masker, den siste masken strikkes vridd sammen med første masken på rundpinnen.
Sett maskene tilbake på rundpinnen og gjenta til alle maskene er felt.
Nå kan du bryte tråden og feste:)

Lykke til!

tirsdag 16. november 2010

Vinterens fargeklatter


Fuglene er vinterens fargeklatter i hagen.
Nå som det meste av blomsterprakten er gått under jorden er det ekstra moro å følge med på fuglelivet i  hagen. Det er stor stas når nye arter dukker opp. I dag fikk jeg besøk av både dompapp og grønnsisik, men jeg klarte ikke ta noe godt bilde av dem. Både kjøttmeisen og blåmeisen er her trofast hver dag og de har  hele slekta med seg pluss naboer og bekjente, det er med andre ord mange av de, men så vet de også at her er det mat å finne på flere steder.


Jeg oppfordere alle som har anledning til å følge opp matingen gjennom hele vinteren til å skaffe seg en eller flere matstasjoner til fuglene i hagen. Det er viktig at man fortsetter matingen når man først har begynt, - det krever litt påpasselighet, men det gir så fantastisk mange gode opplevelser og alltid liv og røre utenfor vinduene.

tirsdag 9. november 2010

Hals til liten og hals til stor


To halser til julegavelageret mitt, en til mor og en til datter. Jeg ligger på etterskudd, som vanlig og disse må bli bidraget for september og oktober.
 Oppskriften er min egen,bortsett fra hullmønsteret som er lånt fra en blondekant jeg fant i boka "Myk Start" av May B. Langhelle, resten er min design. 
Den rosa er strikket i tynn alpakka fra DSA og den lyse i Mirasol også fra DSA. 
Akkurat nå er det ufyselig ute, det er snø i lufta og vinden river og sliter i alt og alle. Det er på dager som dette at gode og varme halser virkelig kommer til sin rett. Med vinteren fra i fjor i friskt minne lurer jeg på hvordan denne vil bli. Uansett så er en god og varm hals godt å kunne ty til. For de minste er den helt uunværlig, mye bedre enn skjerf som ofte kan være i veien for barn i lek, også sitter den der den skal.

her for flere julegaver.
PS; Dette er mitt første innlegg med ny PC, den gamle var så ufattelig treg og til tider upålitelig. Jeg er ennå ikke helt fortrolig med denne nye, men det går seg vel til får jeg håpe.

søndag 7. november 2010

Frøken Glupsk





Min kandiat til Moseplassens frøkenkåring denne gang er  Frk. Glupsk.
Hun er ikke blant de hagegjestene som vekker størst begeistring, hun er ikke en av de søte og yndige, hun er ikke en av dem som begeistrer meg mest, hun er ikke spesiellt uvanlig og hun er definitivt ikke noen sangfugl.
Hun er vanligvis dominerende og provoserende når hun stikker innom, tar all  oppmerksomhet og jager de andre gjestene. Hun synger ikke, hun skriker.
Hvorfor i all verden har jeg da valgt henne?
Jo, fordi hun er en av måkefuglene og fremdeles en vanlig fugl her jeg bor, og det håper jeg hun kan være også når mine barnebarn en gang blir voksne. Hun er en gråmåke og en av de måkene som klarer seg bra. Ikke alle måkefuglene gjør det. Fiskemåkene,hettemåkene og makrellternene har en stadig tøffere kamp for tilværelsen, og det er vanskelig å finne trygge og gode hekkeplasser. Mange mener at minken får ta en god del av skylden for at stadig færre par opplever å se at avkommet deres kommer på vingene.
Om hun skulle forsvinne helt, om skrikene hennes ikke lenger skulle kunne høres er det sikkert fler enn meg som ville synes at sommeren manglet noe vesentlig.
Det hender hun stikker innom en stille morgenstund når vi sitter ute og nyter vår frokost og deler noen brødsmuler med spurvene, da er det ikke stille lenger, spurvene forsvinner og jeg ønsker Frk Slukhals dit peppern gror.
Andre ganger inviterer vi henne. Det er når makrellen er kommet og sommeren er på sitt beste, da dekker vi festbordet for henne med noe av det lekreste lekre hun kan tenke seg og lar henne bråke og skrike en stund på plenen og vi fryder oss over at hun er her denne sommeren også.
Sommeren ville ikke være helt den samme uten.

 Her er flere hagegjester.