Sauer er da ålreite dyr?

 

Det var Liv Finstad som kom med denne nå etterhvert så klassiske uttalelsen i en debatt en gang tidlig på 80-tallet. Jeg er 100 % på linje med Finstad akkurat i dette spørsmålet, for hvor mange dyr er egentlig så nyttige som sauen?  Tenk bare på alle de anvendelsesmulighetene den gir?  Mat av mange slag og dyrebar ull. Jeg synes sauen absolutt er verd en hyllest og lovprising.

Jeg skal ikke snakke så mye om mat, men kan ikke la være å nevne at marinert lammestek stekt i peisen på hytta er noe av det beste jeg har spist i hele mitt liv! 

Men ulla den kunne jeg snakke mye om, alle dens fortrinn og kvaliteter, men jeg er sikker på at de aller fleste som leser denne bloggen er klar over alt dette fra før. I bloggen needled som skrives av Kate Davies, designeren til sauelua leste jeg et interessant innlegg. Hun skriver (så langt jeg kan forstå med mine engelsk kunnskaper) at begrepet ull er i ferd med å vaskes ut, i allefall i engelsk språklige land. Bare ull er ull og ulla kommer fra sauen og ingen andre verken dyr eller menneskeskapte fibre. Det er visst mulig å kjøpe både "ullkåpe" , "ullstrømper" og andre "ullklær" som ikke inneholder ull i det hele tatt. Jeg håper inderlig ikke vi kommer dit her i landet. Det minner om en reklame jeg så for mange år siden men ikke kan glemme, der stod det at man kunne få kjøpt en nesten ekte skinnjakke! Enten så er det skinn eller så er det ikke skinn sier nå jeg, Og det samme gjelder vel for ull? Kåper, strømper og andre tekstiler som har et ullent uttrykk er ikke ullklær bare fordi de er myke og ullne.

Jeg har strikket lua i alpakkagarn, som etter hennes mening (så vidt jeg forstår) heller ikke er ull, men kort og godt alpakka. Det føles nesten litt feil å ha strikket i alpakka ettersom lua har så tydelige sauemotiver, men jeg hadde ikke ullgarn i de fargene liggende og lua bare måtte jeg strikke med en gang.  Men hvordan er det egentlig her i landet? Kaller vi garnet laget av f.eks alpakka for ull? Jeg gjør det ikke. For meg er det også slik at det bare er sauen som har ull. Jeg tror det er viktig at vi holder klare linjer her så ikke vi ender opp med at alt som er mykt og ullent blir kalt ull. 

       Nå er jeg i ferd med å strikke lua i ull, men i litt friere fargevalg enn det mønsteret bruker. Jeg har tatt i bruk en del av garnet jeg farget i sommer og strikker min versjon av mønsteret. Kanskje kommer den innom bloggen, men på ravelry blir den helt sikkert å se om en liten stund.

Mønster: sheep heid av Kate Davies 

Pinner nr. : 2,5

Garn: Forskjellige rester av alpakka

                                  

Smilehull

Smilehull er sjarmerende synes jeg.
Hullene i mønsteret gir meg assosiasjoner til smilehull, og med denne rundt halsen kjenner jeg at smilet kommer enkelt og fort, så da var navnet enkelt: "Smilehull"
 Mønsteret er veldig enkelt og ser ut som fletter, men det er bare juks, her er det ikke brukt hjelpepinne og da  regnes det vel ikke som ordentlige fletter?
Det er sann nytelse og pur luksus, (strikket i det mykeste og bløteste garn jeg har kjent), å ha denne halsen mot huden. Jeg gleder meg til det blir kaldt nok, men det virker ikke som kulden har tenkt seg hit ennå på en stund. Merkelig denne høsten.

Det er gått en stund siden siste oppdatering her på bloggen, og det skyldes fler ting. Blant annet har jeg virkelig fått øynene opp for Ravelry. Jeg har jo vært der en stund, men aldri gjort mine egne noteringer der, jeg har bare snoket rundt etter tips og ideer og trålt mønstersidene, men nå har jeg altså begynt å utforske ravelry. Og ettersom mine dager har et begrenset antall skjeer så har det ikke vært noen igjen til blogging. Jeg merker også at ravelry passer meg godt på det området, det tar ikke så lang tid og krever ikke så mye tankekrefter om man ikke vil eller har.

Om du har lyst til å titte på prosjektene mine så finner du meg der som elle-melle.



Mønster: Smilehull - elle-melle
Garn: Sandnes garn - Kashmir alpakka, 6 nøster
Pinner: 5

Ribbola, ribbolai !

Ribbestrikka gensere eller andre plagg for den saks skyld er takknemlige på så mange måter. De vokser med barnet som bruker dem og sitter som oftest godt uten å stramme.  Barn liker som regel ikke at klærne strammer og det er heller ikke godt om de er altfor store, men små barn vokser jo så fort og vil man ha et plagg som passer fra dag en så er det neimen ikke lenge det varer før det blir for smått. Da er ribbestrikk midt i blinken, det gjør ingenting om ermene/bena er for lange, brett dem opp, og det gjør ingenting om vidden er rikelig, ribbinga gjør at den sitter likevel. 

Jeg har strikket en ribbe/vokse genser til barnebarnet.
Gutten ser strålende fornøyd ut på bildet, men det måtte en del overtalelse til for å få tatt noen bilder.
Ikke er han noen fan av prøving underveis heller så dette er første gang han har genseren på seg overhodet.
Hadde jeg fått prøvd litt før siste tråd var festet kunne jeg med fordel strikket halsen ørlite tettere, men pytt sann, den fungerer nok bra likevel, og med en polo under blir det sikkert supert.

Jeg valgte å strikke hver del hver for seg opp til ermhullene, der satte jeg alt inn på samme pinne og fortsatte med å strikke frem og tilbake samtidig som jeg felte raglan.
Jeg ville heller ta jobben med sying etterpå, fordi det blir mye finere ribb på den måten.
Når jeg strikker ribb rundt synes jeg ofte at den første rettmasken i ribben blir slakk og stor, men om jeg strikker frem og tilbake blir det mye jevnere og penere.
Har du et godt tips å komme med for hvordan strikke ribb rundt og likevel får maskene jevne og pene tar jeg i mot med glede.
Avfellingen gjorde jeg med hestetømmer  (I-cord), både for å få en pen kant og for å holde det hele litt bedre sammen. Øverst på ryggen strikket  jeg tre-fire omganger ekstra ( med s&s metoden) for å få genseren litt høyere bak.



Mønster: Improvisert
Garn: Duo Silke/merino
Pinner: 2,5
Vekt: 130 gr.

Nytt garnbekjentskap

Jeg har lest utallige lovprisninger av Cascade garnet, og slikt blir man jo påvirket av. Hadde det ikke vært for bloggene hadde jeg vel aldri kommet i nærheten av dette garnet engang. Jeg bestilte en del nøster i forskjellige farger, helt uten mål og mening, men bare for å bli kjent med garnet og for å ha en viss peiling på de aktuelle fargene. Det er litt vrient å bestille garn på nett, ikke får man tatt og kjent på det og fargene er som regel helt annerledes enn man tror. Men, altså dette garnet hadde jeg virkelig lyst til å bli kjent med, det kan jo ikke være for ingenting at det er det mest brukte garnet på ravelry?
Mine første masker med Cascade ble en liten stripejakke. Mønsteret  jeg brukte var greit og jeg likte godt å strikke ovenfra og ned, men det virket altfor kort både i armer og bol. Jeg så det underveis og la inn noen ekstra striper både på ermene og bolen - heldigvis, ellers hadde den blitt altfor kort. Jeg strikket str. 6 mnd, noe som ellers  skulle passe den lille prinsen bra
Det finnes flere forskjellige typer cascade garn leser jeg på nett, men det jeg fikk tak i er cascade 220 i 100 % ull. Det var uvant å strikke med såpass tykt garn så det er vel kanskje ikke så rart at pinnene til ermene ble glemt igjen hjemme da jeg dro på hytta. Vanligvis har jeg det meste av pinner jeg trenger for hånden i en grei liten plastikkpose eller syboksen min, men pinner nr. 5 er det lenge siden jeg brukte sist så de lå naturligvis ikke der.
Jeg undret meg på om ikke en jakke i så tykt garn ville føles galt på en liten baby, men garnet er faktisk ganske mykt og da jakka var ferdig og gutten påkledd var det slett ikke så galt som jeg hadde fryktet. Ikke klør det heller.

Mønster:  Little Coffee Bean
Garn: Cascade 220
Pinner: 4,5 til ribbekanter, ellers 5
Mengde garn: Jeg veide ikke hvor mye jeg brukte av hver farge. Hele jakka veier 133 gr.

Body testing

Tittelen på dette innlegget kan nok virke litt suspekt, men virkeligheten er nok ganske uskyldig. Jeg hadde lyst til å lage min egen versjon av en strikkebody til mine to minste prinser, men siden jeg aldri har strikket babybodyer før måtte jeg i første omgang ty til ferdig lagde oppskrifter. Det begynte med oppskriften til Nøstebarn og nå har jeg strikket den i silkeull og baby merino fra Drops (bildet helt nederst). Jeg liker den enkle fasongen og måten den er satt sammen på. Det er så greit å slippe unna med så lite sying og trådfesting som mulig. Underveis kom det ønske om lange ermer på bodyene, og det kan en jo godt si er et fornuftig ønske og gjør jo også bodyen mye mer anvendelig vinterstid. Jeg hadde forelsket meg i en body jeg så ferdigstrikket i garnbutikken Karmin i Kr.sand. Den hadde ikke lange ermer så der har jeg måttet improvisere. Jeg strikket den med isatte ermer for å gjøre det veldig enkelt for meg selv, litt ekstra sying, men det tålte jeg. Garnet er bare en drøm, så herlig og mykt, lett og luftig, men samtidig varmt og lunt. På skuldrene har jeg satt inn nydelige knapper fra Snella og Petronella : "Mormors prins "

Mønster : Baby body av Lene Holme Samsøe

Garn: Rheuma Thermal Wolle-1oo% ull 

Pinner: 2,5

Vekt: Jeg glemte å veie den, men det skal jeg sørge for blir gjort ganske snart. 

 Neste test var Benjaminsvoksebody,  og den hadde både lange ermer og raglanfelling - supert.
Jeg har strikket den i silkeull fra Bånsull og det er et tynnerer garn enn oppskriften angir, så her har jeg måttet mikse og trikse litt med masketall og pinnestørrelse.
Veldig god ide å sy i dobbel rad med knapper nede, det gir bodyen en mye lenger brukstid. Det er jo utrolig hvor fort de aller minste vokser ut av klærne sine, så noen lure triks som gjør at de kan brukes lenger er virkelig smart.




Et annet lurt triks i denne oppskriften var å sy sammen under ermene med en gang - altså før en feller. Jeg valgte å strikke dem sammen i stedet for å sy, men det er vel en smakssak, lurt åkke som. Silkeullgarnet har jeg virkelig fått sansen for, og jeg kunne godt tenkt meg flere plagg i dette garnet, bare så synd at det er så dårlig fargeutvalg. Det finnes en grense for hvor  mange plagg en har lyst til å lage i hvitt eller lys mint som var de fargene butikken her hadde. Bodyen har fått søte hjerteknapper og dobbel rad nederst. Med  elastisk ribbestrikking, lange ermer med oppbrett og ekstra lengde som er skjult under den dobble knapperaden nederst så har jeg et håp om at bodyen kan brukes hele denne vinteren.

Mønster: Benjamins voksebody
Garn : Silkeull fra Nøstebarn/Bånsull
Pinner nr. 2,5
Vekt: 93 gr.

Bodyen i Drops Baby Merino har også fått dobbel rad knapper. Det trikset kommer jeg til å ta med meg når jeg skal designe min egen body oppskrift, - om ikke så lenge. Først må jeg ha en liten"body" pause.

For mye og for lite

Det er et ordtak, kinesisk tror jeg som sier at tiden går ikke den kommer. Et annet ordtak snakker om å gape over for mye.
Jeg gaper høyt og med liten munn, og sikkert over alt for mye. Jeg har kort og godt for mange strikkeprosjekter som ikke er ferdige og for liten tid å bruke på dem synes jeg. Det virker som om tiden ikke kommer i store nok porsjoner, altfor mye tid går bort i hviling.
Hviling og atter hviling, jeg er kort og godt lut lei av å hvile, men jeg vet jo hvordan det blir om jeg sluntrer unna den biten så det lureste er nok å fortsette.
Det er så mye jeg har lyst til å strikke, så mye som frister, men  jeg har  bestemt at minst tre av de halvferdige prosjektene mine skal bli sluttført før jeg starter på noe nytt.
Nå har jeg vært på hytta noen dager og kost meg mutters alene det meste av tiden, men med radio og strikketøy går dagene fort likevel.
Bodyen på bildet under ble ferdig og er allerede tatt i bruk med stor begeistring og med ønske om fler, både med og uten ermer. Det skal vel bli en råd med det, sånn etter hvert.....

Body strikket etter mønster fra : Strikk til nøstebarn av Kathrine Gregersen

Garn: Silkeull fra Bånsull

Pinner: Nr.3

Nytt lue forsøk

Luer er så enkelt og gøy å strikke, de blir fort ferdige og gir muligheter for eksperimentering med både mønster, garn og farger uten at det kreves for stor innsats eller investering.
Men der stopper også moroa for min del. De blir jo nesten aldri fine når de kommer på! Hva er det med luer?

 Jeg skulle så inderlig likt å være blant dem som kledde luer. Luer er tøft og det finnes så utrolig mange stilige luer.
Det er ikke noe godt å fryse på ørene eller hodet heller så jeg bruker luer selv om jeg ikke kler dem. Her er det komforten som teller mens jeg stadig vekk leter etter den optimale lua for mitt hode. Lue bare MÅ jeg ha,
Så strikker jeg heller lue på lue, for kanskje den neste blir lua MI!

Denne er strikket i samme garn som Undergrowth og har samme antall rader i mønsteret. Klok av skade la jeg derfor inn et par ekstra rader. Den skulle jammen ikke bli for kort denne gangen. På bildet ser den kanskje en smule lang ut, men det glasshodet er ikke like stort som mitt hode.
Garnet er jeg veldig godt fornøyd med, det er silkemykt og deilig å ha på seg. Jeg lurer på om ikke det skjedde noen forandringer der når garnet ble farget. Kanskje er det eddiken som jeg har i fargebadet som gjør det? Og så fargene da - de er jeg super godt fornøyd med!

Oppskrift: Desember Lights Tam fra Interweaveknits Accessoires 2009
Garn: Baby merino fra Gjestal
Pinner nr. 2,5 og 3
Vekt: 55gr

Undergrowth

Etter sommerens øvelser i garnfarging er resultatet en mengde hesper med hjemmefarget garn som jeg klør i fingrene etter å strikke med.
Jeg hat trålt nettet og funnet en masse oppskrifter som nå står på ønskelista.
Denne lua er en av dem. Midt i blinken for en hosta- og hageentusiast!
Designeren sier at det er hostaene i hagen hennes som har vært inspirasjon til  mønsteret, og når det i tillegg er så flott så ble den en av de første ut - etter alle sokkene.
Mønsteret er enkelt og moro å strikke, det er bare en feil, og den er min.
I min iver sjekket jeg  ikke grundig nok med hensyn til strikkefasthet, jeg sjekket bare pinnestørrelsen og tenkte at da passer det nok sånn passelig.
Lua ble litt i minste laget, eller rett ut sagt den ble for kort for mitt hode. Ved nærmere sjekking viser det seg at hun har oppgitt forskjellige pinnestørrelser til samme garnet, men at størrelsen på lua øker når pinnestørrelsen øker.
Det er jo klart som dagen selv for meg, men jeg er redd for at om jeg øker pinnestørrelsen så vil den bli litt for løs og det liker jeg ikke noe særlig. Kanskje det var bedre å strikke noen ekstra mønsterrapporter i midten før fellingsmønsteret. Jeg prøvde den på barnebarnet og der satt den som et skudd, så da blir den forhåpentligvis brukt likevel.

I hagen har jeg det som designeren, hostaene kommer tilbake hver vår selv om jeg ikke jobber der så mye som jeg skulle ønske eller burde. Nå for tiden vil jeg heller strikke!
Disse her små babyhostaene er noen jeg sådde fra frø fra egen hage for et par år siden. Nå er de vokst seg rimelig store helt på egenhånd og burde vel vært plassert med føttene i jorda før vinteren.
Hosta er en super plante, den dekker jorden godt så nitidig luking er ikke nødvendig, den er pen å se på og kommer i et utall av størrelser og fargekombinasjoner i grønt, hvit og gult, har flotte blomster (synes jeg) og krever nesten ingen stell. Akkurat planten for meg:)  Dessuten er den fin som fyll i buketter.

Mønsteret heter : Undergrowth og du finner det her på knitty.
Garnet jeg har brukt er :  Grønn (egenfarget) og hvit Baby Merino fra Gjestal
Pinner: Nr. 2,5
Vekt på ferdig lue : 41 gr.

Sokker, hæler, avfelling og linker

Jeg har lært mye om hæler, opplegg for tå-opp sokker og avfelling den siste tiden, men nå får det holde med sokkestrikking for en stund. Det er utrolig mye å lære har jeg skjønt, og det finnes et utall av metoder og tutorials for den som er interessert i lære nye ting. Og jeg kan bare si at for min egen del har det vært både nyttig og morsomt å utforske litt av det havet av informasjon som finnes på nettet
Det finnes jo så mye annet fint som frister å strikke også.


Når det gjelder opplegg for tå-opp sokker så liker jeg
 Judy's Magic Cast On,  best.  Jeg liker at tåen ikke er for spiss og med denne metoden er det enkelt å tilpasse bredden på tåen alt etter garntykkelse og størrelse på sokken.
Vel fremme ved hælen kommer den største utfordringen. Jeg har ennå ikke funnet HÆLEN som fungerer best på alle salgs sokker, men er stadig på leting og jeg har ennå tilgode å prøve ut noen oppskrifter. Solveigs hæl som jeg skrev om tidliger er god og det er den jeg har brukt på sokkene i de to øverste bildene. Hælen på det nederste paret har også en god passform og er enkel å strikke, og så har den et morsomt og annerledes uttrykk. Mønsteret er en kombinasjon av elementer fra " Nine - to - five" og
Toe-up Socks with a difference.

 Her  (norsk ) og her (engelsk) er et par hæler til som jeg skal prøve senere.
 Det er fantastisk hvor mange forskjellige måter man kan strikke sokkehæler på! Vanligvis så starter man på en sokk oppe på leggen eller som jeg nå holder på å lære meg i tåen, men på denne her starter man med å strikke hælen først, merkelig men morsom.

De to første parene er strikket med garn jeg har farget selv -  Senjagarn fra Gjestal, og det siste paret  med "Hot Socks Marrakesch" sockenwolle 4-fach fra Gründl.
Selve avfelling (måten å gjøre det på) har aldri vært noe problem ved den tradisjonelle måten å strikke på, her er det mer utformingen av tåen som byr på problemer, men når man skal felle av på skaftet av sokken blir det litt annerledes. Det viktigste er at fellingen er løs og elastisk, og det kan man selvfølgelig gjøre ved å bruke tykkerer pinner eller felle svært løst. Nå finnes det så mange dyktige strikkere og designere som allerede har funnet opp metoder for hvordan man  kan få en elastisk avfelling som også er pen å se på så det slipper man heldigvis å bry sine små grå med.
 Jeny's surprisingly strertchy bind off  (video forklaring) eller her (tekst og bilde forklaring) er en måte å gjøre det på. Jeg liker den, men jeg må innrømme at det også er den eneste metoden jeg har prøvd.

Nå skal det strikkes noe annet enn sokker!

Første par ut

Det første paret av sokkene jeg strikket med egenfarget garn er klare for bruk. Det er ofte slik at ting jeg strikker blir liggende fordi jeg ikke får somlet meg til å feste trådene. Nå har jeg endelig fått fingrene ut og begynt den kjedelige jobben, så nå kommer det nok noen fler sokker ganske snart.
Jeg strikker fra tåen og opp og nå merker jeg at jeg faktisk begynner å like denne måten å strikke på. Begge sokkene blir strikket parallelt på to rundpinner, og det synes jeg så avgjort er en stor fordel. Det blir mye enklere å få begge sokkene like lange og så er begge ferdige nesten på samme tid!
Ulempen for min del med å strikke fra tåen og opp er at jeg synes det er vanskelig å finne ut hvor jeg skal begynne på hælen, jeg har en tendens til å få sokkene litt for lange. Men det retter seg vel etter hvert som jeg får denne måten å strikke på litt mer inn i fingrene. En annen sak som jeg synes er vanskelig er selve hælen. Det er så vrient å finne en hæl som både ser pen ut og som samtidig er pen på foten. Jeg har forsøkt meg med hæl med forkorta pinner og den synes jeg noen ganger blir litt for kort på baksiden , den ser rett og slett litt stusselig ut stakkars. Det er også vanskelig å få de forkorta pinnene til å bli pene og glatte. Jeg har også forsøkt meg på hælen til Solveig, og den synes jeg er god og ser ut slik en sokkehæl skal se ut etter min mening, så det blir sikkert til at jeg øver meg litt mer på denne. Øvelse gjør som kjent mester og om jeg ikke er noen mester ennå så er jeg så avgjort blitt flinkere på å strikke fra tåen og opp. Det er rett og slett gøy og jeg liker utfordringene det gir med å finne både riktig hæl, riktig lengde og den perfekte avfelling .

Denne sommeren har jeg virkelig fått smaken på garnfarging.
De aller fleste av de lyse restegarnsnøstene mine i ullgarn har havnet i fargebadet, men der var det ikke nok så jeg måtte ut i butikken for å kjøpe mer. 
Det er så utrolig spennende å farge garn for jeg vet jo aldri helt hvordan garnet kommer til å se ut når det er vasket og tørket. Jeg begynner vel likevel å få litt mer anelse nå enn i starten, men likevel...  Nå ligger det ganske mange hesper med hjemmefarget garn og venter på å bli noe mer enn bare hesper.
Alt er farget med konditorfarge, både den vanlige kjøpt i kolonialen og en som er mer som gele som jeg kjøpte i en hobbybutikk, men også den er beregnet på mat. 

Det aller første jeg strikket var sjalet under her. Garnet har jeg ingen ide om hva heter og det kan godt være at det er flere forskjellige slag også, så det måtte jo bare bli til noe som ikke trengte å vaskes så ofte og ikke er så utsatt for sterk slitasje heller.
Et eller annet sted har jeg snappet opp at det ikke går ann å farge sokkegarn, altså garn som ikke er 100 % ull, så da måtte jeg jo bare teste om det var slik eller ikke. 
Det går helt fint å farge sokkegarn! De aller fleste hespene på bildet er sokkegarn.
Jeg gikk på Nille for å kjøpe billig garn til testing - Senjagarn fra Gjestal og det er  80% superwash ull og 20% nylon og det funker. Fabel har jeg også farget med godt resultat.
 Det jeg ikke vet noe om ennå er hvor godt fargen holder seg i bruk og vask. Det regner jeg med å finne ut av om ikke så brått.I festekurvern min ligger det noen sokkepar og venter på trådfeste, og snart blir det jo kaldere igjen og tid for sokker på føttene.

 

Sommerhilsen

Det har vært stille lenge her på bloggen,  jeg har hatt behov for en laaang pause.
Men jeg er her og kommer tilbake både med blomster og strikketøy når jeg er klar.
Jeg håper dere vil være tålmodige, og jeg håper dere fortsetter med å komme innom når jeg er tilbake.

Ønsker alle en fortsatt god sommer!

Peonen "Kristina" og Kristina i Anna`s bolero

Dagene rusler avgårde og jeg rusler med. Formen er litt jojo for tiden og sommerværet er ikke akkurat slik jeg ønsket meg det skulle være, vi har altfor mye vind og altfor lave temperaturer,og parasollen som jeg i vinter drømte om å sitte under med strikketøy og kaffekopp har jeg bare  fått brukt en gang eller to. I hagen skjer det likevel mye, den ene blomsten etter den andre springer ut og akkurat nå gleder jeg meg stort over at peonene som jeg sådde for noen år siden har klart vinteren og er i god form.
Den ene av dem - "Kristina" - som jeg har oppkalt  etter barnebarnet mitt startet blomstringen først.
Den er virkelig en skjønnhet synes jeg, og jeg er mektig stolt over at den er blitt til i min hage. "Kristina" har nydelige kronblader, det ene laget etter det andre, flott farge og en behagelig og god duft. Hva mer kan man ønske seg?

Barnebarnet Kristina er jeg selvsagt også mektig stolt av og hun er enda skjønnere enn peonen hun har gitt navn til.
Her sitter hun på gulvet og "hjelper" sin bror med å åpne fødselsdagspakkene.
Jeg har strikket en bolero til henne som hun kan ha på seg når sommerværet er litt kjølig og skuldrene trenger litt luning, eller rett og slett bare fordi det er fint med bolero.
Oppskriften til denne har jeg funnet her på bloggen G-Anette`s Kreativiteter.
Jeg har strikket den i  Duett fra Sandnes garn og det er litt tynnerer enn garnet i oppskriften, men det geniale med denne oppskriften er at det er super enkelt å bruke andre garntyper eller tykkelser for da strikker man bare med litt fler/færre masker og lager fler/færre mønsterrapporter - alt etter behov. Jeg glemte å ta bilder av den før den ble gitt bort så derfor har jeg ingen bilder av den forfra, men gå inn på linken til oppskriften så ser du den forfra også.
Ellers holder jeg fremdeles på med eksperimentering på garnfargefronten og det er bare så himla gøy! Jeg har ikke kommet til plantefarging ennå og gjør det vel heller ikke før jeg har tømt butikkhyllene for konditorfarge. Akkurat nå ligger det et nøste med grønt garn i gryta og det er like før jeg skal ta det opp for skylling og vasking. Etterhvert kommer det nok  bilder og kanskje noe ferdig strikka av garnet "mitt".

Roseballet erklæres åpnet

Dette har jeg ventet på lenge, lenge, og endelig er årets roseblomstring i gang! Det har gått hardt utover rosebuskene mine denne vinteren også, og det er jo forståelig for slike vintre som vi har hatt de to siste årene er de slett ikke vante med. Jeg har mistet fire stykker denne vinteren, men det rare er at jeg er så smått likeglad. Jeg er glad i roser fremdeles, jeg elsker duften av dem og jeg elsker å plukke buketter, men og det er et stort men - de krever en god del stell og omtanke og det har jeg ikke lenger kapasitet til å gi dem. 

Det passer meg i grunnen utmerket at det blir færre av dem, så får jeg heller ta vare på de jeg har, og det er likevel mange. 

En gang hadde jeg som mål å skaffe meg hundre forskjellige roser og jeg var ikke langt fra det målet for et par sesonger siden. Nå har jeg  godt og vel 70 forskjellige sorter, så det er mye å glede seg over ennå.

Jeg har sågar en egen roseblogg, men der har det vært stille leeenge, og jeg har bestemt meg for at den skal avsluttes og innlegg om roser får komme her på denne bloggen.

Rosene mine skal glede meg også denne sommeren - HURRA!

Første forsøk på garnfarging

Å farge mitt eget garn har lenge vært en drøm, men nå endelig har jeg gjort mine første spede forsøk.

Jeg har en hel haug med hvite/beige nøster av ullgarn uten navn eller annen merking, og det var noen av disse som ble brukt til den første testen. Det ligger enda flere nøster i kurven så  det blir nok noen nye forsøk om ikke så lenge. Garnet er av forskjellige tykkelse og det er ikke så mye av hvert slag så det blir nok ikke noen store prosjekter på pinnene, men et eller annet må jeg jo bruke dem til så jeg kan få testet hvor godt fargen holder over tid og i bruk.

Jeg har lest om fremgangsmåter for farging av garn på nettet og måten jeg har gjort det på er nok en blanding av flere vil jeg tro.

Og slik gjorde jeg :

1: Garnet ble først lagt i bløt i lunket eddikvann noen timer.

2:  Så helte jeg noe av vannet i en gryte og blandet inn fargen før garnet ble lagt oppi. Det var ikke mer vann i gryta enn at det så vidt dekket garnet.

3: Varmen ble satt på, jeg brukte svak/middelsvarme og mens jeg ventet på at det skulle begynne å dampe fra gryten rørte jeg om med jevne mellomrom. Det er sikkert en viss temperatur som er ideell, men jeg har ikke noe å måle temperatur i grytene med så jeg tok det hele på gefylen. Det fikk ligge å kose seg oppi der til det dampet skikkelig, men ikke kokte! Så tok jeg gryta vekk fra plata og lot det stå til det ble lunket, før jeg gjentok hele denne prosessen en gang til.

4: Så var det tid for skylling i rent og lunket vann - helt til det ikke var farge på vannet.

5: Hespene henges til tørk før de nøstes opp. 

Brunt: Jeg fylte to gamle strømper med sort te og lot de ligge å trekke i eddikvannet en stund før garnet (59 gr.) ble lagt i.

Turkis:  1 flaske blå konditorfarge til 50 gr. garn

Rosa/rødt: 2 flasker rød konditorfarge til 32 gr. garn

Gammelrosa: Mitt første forsøk så her brukte jeg rester av rød og grønn konditorfarge.

Grønn: 2 flasker grønn konditorfarge til 34 gr. garn

De to minste nøstene er farget i "restevann".

Nå gjelder det bare å finne på noe lurt å bruke dem til!

Strikkejakke og magnolia

Vi har vært på hytta noen dager og riktig kost oss i den flotte norske forsommeren.  Jeg hadde strikka ny jakke til eldste barnebarnet mitt og da de kom på besøk en dag var det en finfin anledning å prøve ut jakka. Det er viktig for han at den ikke klør og det er viktig for mor at den kan vaskes i maskinen, men jeg vil gjerne strikke i ren ull og med disse kravene er det ikke så lett å finne det gode utvalget av farger og tykkelser. Jeg tar gjerne i mot tips om garnmerker som har disse kvalitetene og jeg kunne godt tenke meg garn med litt sterke og klare farger. 

Jeg sydde på et traktormerke (for gutten har vært glad i traktorer helt fra han var bitteliten) og skulle gjerne hatt traktorknapper, men det klarte jeg ikke oppdrive noe sted. Mens jeg syr på traktoren får jeg assosiasjoner til Moods of Norway, underlig egentlig for jeg er ikke spesielt opptatt av merkeklær. Moods of Norway har forøvrig et motto som jeg liker:

 " Our main goal, besides making our grandmas happy, is to make happy clothes for happy people  around the world." 

Nå har ikke jeg noe ønske om å lage klær for all verden, men jeg liker å lage klær som mine barnebarn og mødrene deres blir glade for og da blir jeg jo glad selv også!

 Utgangspunkt for mønsteret  er hentet fra boka "Strikk til nøstebarn" av Kathrine Gregersen,  Kragejakke i 3- trådsgarn, jeg har bare  gjort noen små endringer på masketall og lengdemål, og garnet er Merino Extra Fine fra Drops.

Junimagnoliaen min har sprunget ut mens vi var borte, heldigvis fikk jeg tatt noen bilder i går kveld, for  nå er det mørkt grått i været og det bygger seg opp til regn og torden. Grøss og gru!

Et lite under

Det føles som et lite under å se at junimagnoliaen min har satt knopper. Det er vel fire,fem år siden jeg plantet den og nå, i år er det første gang den setter knopp.
Jeg har fulgt med hver vår og tittet og titte, men  - nei ingen knopp å skue før nå. Jeg viste jo at det kunne ta mange år før den blomstret og jeg hadde vel strengt tatt ikke ventet noen knopper i år heller, men nå står jubelen i taket, den har faktisk TRE knopper!!!
Nå håper jeg sterkt og inderlig at knoppene skal springe ut slik at jeg får sett den i blomst.
Junimagnolia eller Magnolia sieboldii som den heter på fint er en fantastisk plante, eller et lite tre er vel riktigere å si.
Den er hardfør mange steder i Norge (H4), så om det skulle friste med et eksemplar er det bare å sjekke forholdene der du bor og finne det riktige stedet i hagen.

Her (Aboretet og Botanisk hage på Milde utenfor Bergen) kan du lese litt mer og også se bilde av den fantastiske blomsten.

L for læring

"I et tradisjonelt atferdsperspektiv skjer læring ved at en person gjør noe observerbart som han ikke kunne før læringen."      

(sitat fra Wikipedia)

                                                                                  
        

 Læring er morsomt når man  ønsker å lære. Det var ikke alltid like morsomt på skolen når man måtte lære noe som andre synes man burde kunne. Nå derimot kan jeg lære akkurat det jeg har lyst til å lære, og akkurat nå har jeg lyst til å lære nye sokkestrikketeknikker, og da trengs øving! Det kunne stått en stor L på disse sokkene, L for "øvelseskjøring" og læring!  Jeg vil lære meg å strikke sokker fra tåen og opp, og jeg vil  lære meg å strikke sokker på rundpinner, en eller to, og jeg vil finne den måten å gjøre det på som passer best for meg og min fot. Fremdeles er jeg på leit etter en slags formel som kan brukes på alle slags sokker, slik jeg har når jeg strikker fra toppen og ned. De fleste sokker jeg har sett (som er strikket fra tåen og opp) har en eller annen detalj som jeg ikke er så godt fornøyd med, enten er hælen for liten/kort eller tåen for spiss og rett, men jeg tror jeg er på sporet av noe som kan vise seg å bli ganske brukbart for meg.                                                                    De første sokkene er strikket i malabrigo, kjøpt hos Projo, og det er forøvrig et strålende garn, supert å strikke med og så er det så fabelaktig godt å ha på seg. Fargene er også noe for seg selv. Jeg bare må  vise hvordan det spiller i forskjellige sjatteringer uten å være rotete! Her har jeg forsøkt meg med mønster, to rundpinner og en rund tå. Det er ikke strålende arbeid, men jeg er likevel godt fornøyd, for jeg fant etter hvert ut av hvordan den runde tåen kunne lages, og den passer meg og min fot. Nå gjenstår det bare en viss perfeksjonering, så skal jeg lære meg å strikke den mønstrete også. Å strikke på to rundpinner var ikke greit i begynnelsen så jeg skiftet til det gode og vante; fem strømpepinner. Avslutningen/fellingen er også en sak jeg fant ut at jeg måtte se nærmere på. Her har jeg felt på vanlig måte og det ble litt for stramt.    De blå sokkene er strikket i Arwetta, et nytt garn for meg. Jeg liker det på foten, men det var ikke så lett å plukke opp masker som var mistet av pinnen uten at tråden delte seg. Her har jeg strikket en flat tå, og brukt magic cast on. Litt plundrete denne første gangen, og ikke ble det særlig pent heller. Hælen er med forsterket stykke på hælkappen, akkurat som når jeg strikker oppe fra og ned. Det gikk greit og dette er en god hæl, men hvordan kan man strikke mønster på en slik hæl? Fellingen er gjort løsere med en metode jeg fant her, og det funker!           

Nå var jeg klar for et ferdig laget mønster og valgte pinneguris Jessi sokker. Jeg hadde ikke garnet hun har brukt, så her ble det Fabel. Sokkene er utrolig flotte, hvem trenger flerfarget og selvmønstrende garn når man kan strikke slike fargeglade og strålende sokker? Tåen er en smule for smal for meg, så om jeg strikker disse en gang til vil jeg legge opp flere masker. Jeg har også valgt en annen felling enn hun har, simpelten fordi jeg ville felle på en måte jeg aldri har gjort før på sokker, med hestetømmer. Nå strikket  jeg nesten hele sokken på to rundpinner og jammen begynner det ikke å sitte i fingrene. Ja jeg begynner faktisk å like det!!                                                                                              

Prinsessedans i det grønne

Prinsessa mi har fått ny jakke og kanskje er det derfor hun danser av glede. Eller kanskje er det bare det man gjør når man er to og et halvt og "slippes løs" på en gressplen?
Jakka har jeg holdt på en god stund og bare strikket på den litt sånn i ny og ne, imellom alle de andre strikkeprosjektene mine.
Faren med i ny og ne prosjekter er at de kanskje aldri blir ferdige og skulle de bli ferdige så er de sannsynligvis for små. Full av bange anelser bestemte jeg meg for at nå skulle den bli ferdig, selv om det er nesten sommervarmt og behovet for ulljakker er avtagende. Jeg hadde lagt opp til størrelse to år for jeg visste at mange av mønstrene fra Sandnes Garn er store i størrelsene og prinssessa mi er ikke noen stor toogethalvtåring. Det var visst ingen grunn til bekymring, jakka er mer enn stor nok og vil være akkurat passe tror jeg når ulljakkebehovet igjen blir økende. Ikke for det - man kan nok av og til ha bruk for en tynn ulljakke sommertid også, så da får den bare henge og slenge litt noen måneder.


Mønster:  Fra heftet Lanett baby - 0812   o-4 år.
Garn: Lanett
Pinner nr: 2,5 og 3

Hageglimt

Så er det den tiden på året igjen, georginer og andre planter som er drevet inne skal herdes for å klare overgangen fra innelivet til utelivet på en best mulig måte. Jeg har funnet fram den gamle vogna mi, og takk og lov for at jeg ikke har kastet den! Den er gull verd når plantene skal ut og inn av kjelleren.

 I hagen gror det så man nesten kan høre det. April har vært usedvanlig varm, selv om vi her ute i havgapet har merket at tåkelufta kan være kald, så har vi hatt mange gode dager ute. Det er ikke mye jeg får gjort i hagen og ugresset gror om kapp med alt annet, men i år gjør det ikke så veldig vondt heldigvis.

Jeg nyter alt som blomstrer, alle fargene og insektene som surrer. Ugresset kan jeg ta litt etter litt, jeg gidder ikke stresse mer i hagen, jeg vil ikke bruke kreftene på det jeg ikke kan - basta!
Langfredag kom mitt femte barnebarn og det var en gutt - akkurat som ventet. Han er frisk og fin og helt til å spise opp! Foreløpig har han ikke fått noe navn, så jeg foreslo (med et smil) Fred Dag, men det falt ikke helt i smak, så forløpig heter han bare lillebror. Jeg har selvfølgelig strikket litt, men det får komme en annen gang.

Mål nr. 1 innen sokkestrikkekunsten

 

                                                                                     Hipp hurra!

Jeg har klart mitt mål nr 1 innen sokkestrikkekunsten nemlig å strikke sokker fra tåen og opp.    

 Det er så mange av dere som sier at å strikke fra tåen og opp har mange fordeler og da var det klart som dagen at dette ville jeg også lære.

 Jeg ser jo at det kan være greit når man ønsker foreksempel å bruke hele nøstet og slippe alle de små restene man får når man sparer litt på garnet for å være sikker på at sokk nr. to blir like lang som sokk nr.1.

Jeg har forsøkt dette før, men kom aldri særlig langt før jeg gav opp. Det var knotete å begynne og vanskelig å holde arbeidet på en god måte synes jeg. Men har jeg betsemt meg for noe så ....

Jeg har lett høyt og lavt etter oppskrifter, forklaringer og fremgangsmåter og da jeg skulle gjøre neste forsøk landet jeg på Arribasokker fra EMS design. Forklaringene er gode og lette å skjønne, jeg fikk det til på første forsøk. Tåen var grei å strikke og jeg knotet ikke i det hele tatt!

Oppskriften er skrevet for et noe tykkere garn enn det jeg hadde så jeg økte til litt flere masker og strikket i veg og håpet det ville være like lett når jeg kom til hælen.

Jeg fulgte oppskriften på hælen til punkt og prikke, og den var sannelig min hatt like enkel som tåen.

Jeg er strålende fornøyd med meg selv og jeg vet at dette kommer jeg til å gjøre omigjen. Nå har jeg lært meg en måte å gjøre dette på, men jeg vet jo at det finnes mange, mange flere. Neste gang vil jeg forandre litt på tåen, for mine føtter er ikke så begeistret for denne litt spisse tåen som sokkene fikk. Jeg vet jo hvordan det funker nå, så da begynner  improvisasjonene! Hælen vil jeg finne en annen måte å strikke på for denne ble etter min mening litt snodig og kort. Jeg har sett oppskrifter på kilehæl og det har jeg lyst til å prøve. Men er det noen som vet om det går å strikke forsterket hæl? Og hvor finner jeg en oppskrift med det?         Rart kanskje at jeg er så fornøyd når det er så mye jeg vil forandre på? Ikke i det hele tatt, sokkene sitter slett ikke verst på foten og jeg har LÆRT noe jeg ønsket å lære!         

Oppskrift: Arribasokker - EMS design

Garn: Fabel fra Drops,   74 gr.

Pinner nr. 2,5

Lue i en fart

Plutselig var det nesten sommer, sola varmer og påkledningen blir lettere. Pixielua som har vært så god å ha i hele vinter ble bare så altfor varm. Er det ikke snodig at varmen kommer like plutselig hvert år? Akkurat som jula på kjerringa!
Vårluene fra i fjor er for små og ingen har ennå rukket å tenke på å kjøpe nye, tynne og lette luer. Det er jo tross alt ikke så lenge siden snøen gikk.
Mormor fant frem noe lerkegarn og strikket ny lue til barnebarnet. Kombinasjonen ull/bomull er perfekt til ei overgangslue. Vekk med pixien og på med lerke mens vi venter på at capsene og solhattene skal overta.
I dag har vi plukket den første buketten med hvitveis, stekt vafler ute og bare  kost oss i det gode været. Jeg har fått med meg at det sannsynligvis ikke kommer til å vare, så nå må vi bare nyte så lenge vi kan.

"Hullete" sokker for første gang

Det begynte med at jeg hadde noe grønt garn kjøpt av de driftige og dyktige damene hos tuLLiBaLL. Og når jeg skriver grønt så er det GRØNT. Bildene her lyver så det renner av dem. Sjekk det nederste bilde, det er samme sokken men fargene er helt forskjellige. Hva kommer det av at det er så vanskelig å få de riktige farger på bilder? Jeg hadde så lyst til å prøve tuLLiBaLL garnet og det grønne her falt i smak på bildet, men virkeligheten er bare SÅ mye grønnere og slett ikke like fin etter min mening. Det stod riktignok i beskrivelsen av garnet at det var skarpt grønt, men det la jeg ikke så mye vekt på for fargen på bildet var jo så fin! Hva gjør man da?  Når man har dette garnet som

kjennes så godt ut, bare at fargen ikke stemmer?  Jeg fant ut at nå var tiden inne til å slå flere fluer i et smekk. Jeg har jo faktisk flere mål, nye ting jeg ville prøve på innen sokkestrikkekunsten.

1..strikke fra tåen og opp

2. strikke med en rundpinne og

3. strikke "hullete" sokker

Jeg startet friskt og freidig med nr. 1 på lista, men aldri har jeg vel knotet mer. Det var slett ikke behagelig å starte med tåen, det var så innmari vanskelig å holde ordentlig i strikketøyet. Dette gav jeg opp, men kanskje litt for fort. Jeg holder fremdeles på at dette skal jeg lære.

Nr 2 var forsåvidt grei nok, men jeg hadde en pinne som var for kort og gav opp det også. Øverst på ønskelista nå står en skikkelig lang rundpinne.

Men nr.3 gikk det bedre med og jeg har strikket mine aller første sokker med hullmønster:)

Mønsteret var gøy å strikke, og faktisk ganske pent. Jeg gjorde de en mønsterrapport lenger på skaftet simpelten fordi jeg glemte å telle, lengden ble bra likevel og jeg er fornøyd. Det ble et par endringer til; hælen strikket jeg som forsterket hæl og tåfellingen gjorde jeg firedelt. (Men det var rett og slett fordi jeg ikke skjønte oppskrifta)

Helt på tampen står det i oppskrifta : " Weave in all ends and block well", å feste trådene er jo greit, det gjør man bare, men blokke? Er det noen som blokker sokker? Gjør dere det? Jeg gjorde det ikke og kommer ikke til å gjøre det heller, det blir liksom samme saken som å stryke undertøyet sitt. Det gjør jeg bare ikke!

Garnet er nydelig, godt å strikke med og godt mot huden. Jeg kommer garantert til å prøve andre farger i dette garnet. Men hva gjør jeg med det hespe som fremdeles ikke er nøstet? Jeg kjøpte to hesper likegodt.

Sokkemønster er fra knitty og heter Monkey.

Pinner nr. 2,5 og jeg brukte 90 gr.

Ps: Jeg legger til sånn i etter kant at fargen på garnet heter Eføy (det burde kanskje sagt meg noe) og garnet er RRåll.

Noen ganger er det all right...

...noen ganger er det all right, noen ganger er det helt all right å strikke uten oppskrift, at solen skinner så det går ann å ta bilder ute, at våren er her så man kan plukke blomster til den beste voksne i barnehagen, ja noen ganger er det bare all right alt sammen!

Mormor sa at det var all right å plukke noen blomster i hagen, mormor tenkte på krokusene og at det var bedre "I" fikk dem enn at de skulle ende som rådyrmat, noe de sannsynligvis kommer til å gjøre nå siden barnebarnet bare var interessert i fjorårskvistene fra isopen.

Underveis skal det tømmes litt vann i trillebåren så klart. Legger du merke til blåveisene som titter forsiktig opp inne blant de tørre kvistene til peonen? Klikk på bildet så ser du dem kanskje.

 Til slutt må man ha litt grønt i buketten og eføyen er grei å ty til når det ikke er så mye annet grønt å ta av.

Genseren er perfekt til å ha på seg ute nå på tidlige og kjølige vårdager, etter hvert blir den nok for varm, men den er strikket litt i største laget så kanskje blir den all right til høsten også. Jeg har ikke noe oppskrift, bare strikket på "gefylen" og da er det med størrelser ikke alltid like lett. I hvertfall ikke når det å prøve er en prøvelse. 

Det var ei lue jeg så strikket i dette ribbemønsteret som inspirerte meg; jeg tror det er en slags falsk patent. Ribbemønsteret er tettere enn vanlig ribb, men samtidig godt og elastisk. Kragen er bred og stor, men samtidig slutter den godt om halsen og med en slik krage er det lett som bare det å ta genseren av og på. Vanligvis så strikker man en slik krage på maskene fra nakken og sidene og syr fast de nederste kantene til bolen. Jeg vil helst unngå for mye etterarbeid med sying og slikt så jeg gjorde en vri denne gangen. Maskene midt på bolen som man pleier å felle lot jeg bare stå på en pinne og så strikket jeg den ene siden sammen med maskene herfra underveis. På den måten ble det bare en side å sy fast! Jeg synes det ble all right.

Garn: Drops merino extra fine

Pinner nr 3 og 3,5

Størrelse. Ca 3 år.
Det gikk med ca 4oo gr brunt og litt blått - ferdig med trådfeste og det hele veier genseren 402gr.

Bygger bestemødre rede?

I de siste årene har det vært mye snakk om kommende mødres "redebygging". Man kan lese på utallige blogger rundt omkring hvordan den enkelte opplever det å  forberede seg på at en ny liten verdenborger, den viktigste av alle, snart skal gjøre sin entre.
Jeg kan ikke huske at det noen gang var snakk om redebygging da jeg ventet mine, men jeg liker begrepet, det beskriver på en fin måte den forberedelsen som skjer både i hodet og på det rent praktiske planet. Når tiden nærmer seg er det viktig å ha alt man trenger i hus, og det er godt å vite at den lille har alt det nødvendige og litt til. Så mens man venter bygger man rede, strikker og syr, handler og ordner seg med nødvendige remedier. Det er ikke lite som skal til for de yngste av oss, vogn og seng, stellebord og stoler og seter både her og der.  Da mine var små og lå i bagvogn var det vel aldri noen som hadde hørt om babysete til bilen, vi festet bagen i baksetet med sikkerhetsbelte, noe som forøvrig slett ikke fantes i alle biler, og dett var dett!
Jeg har hatt litt  redebyggerfølelse jeg også i det siste, selv om jeg "bare" er nybakt bestemor og blivende bestemor, for om noen ganske få uker ventes mitt 5 barnebarn. Det siste jeg har strikket er et vognteppe, den lille skal jo ligge lunt og varmt i vogna si og et vognteppe i ull skulle hjelpe til i så måte.
Jeg har brukt Drops merino extra fine. Mønsteret er mitt eget og finnes foreløpig bare i mitt hode, men det er såre enkelt; en kant i ribbestrikk rundt hele teppet og fletter i midten.
I fest(e)kurven min ligger noe lyseblått som ikke er trådfestet ennå, men det skal nok rekke å bli ferdig i tide:)