Hageglimt

Så er det den tiden på året igjen, georginer og andre planter som er drevet inne skal herdes for å klare overgangen fra innelivet til utelivet på en best mulig måte. Jeg har funnet fram den gamle vogna mi, og takk og lov for at jeg ikke har kastet den! Den er gull verd når plantene skal ut og inn av kjelleren.

 I hagen gror det så man nesten kan høre det. April har vært usedvanlig varm, selv om vi her ute i havgapet har merket at tåkelufta kan være kald, så har vi hatt mange gode dager ute. Det er ikke mye jeg får gjort i hagen og ugresset gror om kapp med alt annet, men i år gjør det ikke så veldig vondt heldigvis.

Jeg nyter alt som blomstrer, alle fargene og insektene som surrer. Ugresset kan jeg ta litt etter litt, jeg gidder ikke stresse mer i hagen, jeg vil ikke bruke kreftene på det jeg ikke kan - basta!
Langfredag kom mitt femte barnebarn og det var en gutt - akkurat som ventet. Han er frisk og fin og helt til å spise opp! Foreløpig har han ikke fått noe navn, så jeg foreslo (med et smil) Fred Dag, men det falt ikke helt i smak, så forløpig heter han bare lillebror. Jeg har selvfølgelig strikket litt, men det får komme en annen gang.