tirsdag 29. mars 2011

Bygger bestemødre rede?

I de siste årene har det vært mye snakk om kommende mødres "redebygging". Man kan lese på utallige blogger rundt omkring hvordan den enkelte opplever det å  forberede seg på at en ny liten verdenborger, den viktigste av alle, snart skal gjøre sin entre.
Jeg kan ikke huske at det noen gang var snakk om redebygging da jeg ventet mine, men jeg liker begrepet, det beskriver på en fin måte den forberedelsen som skjer både i hodet og på det rent praktiske planet. Når tiden nærmer seg er det viktig å ha alt man trenger i hus, og det er godt å vite at den lille har alt det nødvendige og litt til. Så mens man venter bygger man rede, strikker og syr, handler og ordner seg med nødvendige remedier. Det er ikke lite som skal til for de yngste av oss, vogn og seng, stellebord og stoler og seter både her og der.  Da mine var små og lå i bagvogn var det vel aldri noen som hadde hørt om babysete til bilen, vi festet bagen i baksetet med sikkerhetsbelte, noe som forøvrig slett ikke fantes i alle biler, og dett var dett!
Jeg har hatt litt  redebyggerfølelse jeg også i det siste, selv om jeg "bare" er nybakt bestemor og blivende bestemor, for om noen ganske få uker ventes mitt 5 barnebarn. Det siste jeg har strikket er et vognteppe, den lille skal jo ligge lunt og varmt i vogna si og et vognteppe i ull skulle hjelpe til i så måte.
Jeg har brukt Drops merino extra fine. Mønsteret er mitt eget og finnes foreløpig bare i mitt hode, men det er såre enkelt; en kant i ribbestrikk rundt hele teppet og fletter i midten.
I fest(e)kurven min ligger noe lyseblått som ikke er trådfestet ennå, men det skal nok rekke å bli ferdig i tide:)

mandag 28. mars 2011

Julegaven for mars måned


Julegaven for mars er klar.
Denne gangen ble det en helt enkel lue med dusk, og selv om jeg har kalt den mars lue er det ikke noe automatikk i at det skal komme en ny lue hver måned, det ble bare sånn for ferbruar og mars.
Denne er strikket i Merino extra fine fra Drops, et nydelig garn både å strikke med og å ha på seg. Det er 100 % merino ull som er superwash behandlet og derfor velegnet for dem som ikke er så glad i å vaske for hånd. Og det beste av alt - det klør ikke en plass!
Formen er superenkel og rask å strikke. Begynn med en ribbekant nederst og når den er lang nok så øker du et ønsket antall masker. Jeg strikket den aller første omgangen rett for å få en liten kant nede før ribben. Når lua er lang nok feller du av ved å strikke to og to masker sammen med en omgang uten felling mellom til du har et passende antall masker igjen som tråden kan trekkes gjennom. Lag en dusk og fest i toppen. På min lue er det lagt opp 88 masker på pinne nr. 3,5. Jeg har økt en maske sånn ca i annet hvert ribbefelt.

torsdag 24. mars 2011

Den gode tå

Jeg har oppdaget og lært en for meg ny måte å felle av sokketåen på.
Jeg liker at tåen er rund og ikke spiss. Passformen betyr mye så opp gjennom mine strikkeår har jeg lagt meg til en måte å felle på som jeg har vært brukbart fornøyd med. Jeg har brukt den tradisjonelle måten med fellinger i sidene, men med mye tettere fellinger de siste omgangne. Stort sett har jeg begynt fellinga når sokken når tuppen av lilletåa, og felt med tre omganger mellom, så to omganger, så en omgang før jeg har fellt på hver omgang til slutt. Denne metoden har gitt en god tå, men jakten på en bedre og rundere og samtidig pen tå har ligget i bakhodet lenge. Jeg har prøvd mange forskjellige tåfellinger, men ingen har passert nåløyet før nå.  Anne på landet hadde for en stund siden et innlegg om akkurat tåfelling og jeg leste og nikket og bet meg merke i den firedelte tåfellinga som jeg har prøvd ut først nå. Tåfellinga som gir den rundeste, beste og peneste formen jeg vet om - så langt - og nå tror jeg at den er blitt min favoritt.

Fordelen med blogging er at man stadig vekk lærer og oppdager nye ting og får ny inspirasjon som foreksempel en nye måte å felle av sokkene på. En annen ting jeg har plukket opp i bloggland et sted er hvordan man strikker forsterket hæl. Det gir en pen og ja, sterk hæl. De aller fleste sokkene min får nå forsterket hæl.
 Babbens ideverksted er en blogg jeg har blitt kjent med for en liten stund siden. Hun liker også å strikke sokker og har laget mange flotte sokker med henvisninger til oppskriftene. Noen av sokkene hun har strikket står på min strikkeliste og neste gang jeg kommer i sokkemodus skal jeg teste noen av dem - pluss at jeg fremdeles har som mål å lære meg å strikke fra tåen og opp.

tirsdag 22. mars 2011

Herlig, herlig

Helt innerst ved husveggen, sørvendt og solrikt har jeg noen herlige vårgleder. Løkene/knollene er satt der for at jeg skal kunne nyte  blomstringen så tidlig som mulig, og det slår aldri feil. Hvert år kommer snøklokkene veldig tidlig og ikke lenge etter kommer krokusene. I dag oppdaget jeg de aller første krokusene i blomst.
Snøen er så godt som borte i hele hagen, men mange steder er jorden ennå frosset og iskald så jeg må nok vente en stund før det dukker opp krokus andre steder.
I dag har jeg begynt å sette georgineknollene mine for driving. Det er nok litt senere enn jeg ellers pleier, men i år ble det sånn. Jeg rakk ikke alle før kreftene var oppbrukt, men jeg håper resten kan komme i potter og jord i morgen.
Planterommet mitt i kjelleren er i gang igjen og det lukter så godt av jord og spede planter. Jeg har ikke sådd noe, men kjøpt en del stiklinger av sommerblomster på et gartneri.
Nå er det vår og hagesesong igjen!

fredag 4. mars 2011

Vår?

Ja, man kunne kanskje tro det etter forrige innlegg. Stæren er på plass fremdeles, det er en flokk på 16 stær som kommer innom for proviantering med jevne mellomrom hver dag. De har jo kommet så aldels for tidlig og jeg synes fryktelig synd på dem, for her er ikke mye mat å finne utenom på menneskenes fuglebrett. Ellers ser det ut som på bildet over her. Bildet er tatt i dag med nytt kamera. Jeg har fått et lite kompaktkamera og måtte bare prøve det. Jeg har aldri hatt et så lite kamera før så jeg er ikke helt fortrolig med formatet, men det er jo mye mer praktisk å ta med seg ut på tur.

Snøklokkene inne ved husveggen er begynt å komme til syne igjen, og tro meg - dette er det eneste grønne som er å se. De begynte blomstringen så optimistisk før siste snøfall og har siden da ligget under snøen, og det ser ikke ut til å prege dem i særlig grad.
Nå ønsker vi oss ordentlig vår, både stæren, snøklokkene og jeg!