En søt liten frekkas

Det blåser noe inmari, blomster og trær ligger nærmest i horsiontalen, men denne her lille krabaten fyker rundt i toppen av et stort kirsbærtre på de tynneste tynneste greinene uten å miste feste og uten å dette ned. Jeg ble så utrolig fasinert at jeg bare måtte forsøke å knipse litt, men vinden gjorde at det  nesten var umulig å få tatt noen brukbare bilder.

Og sannelig oppdager jeg at den lille frekkasen spiser de umodne kirsebærne med stor appetitt! Det var nesten så jeg fikk lyst til å jage han vekk. Først satt han i ei furu og gomlet kongler, helt ok for meg, men da han begynte å spise kirsebær til dessert var det ikke fullt så ok lenger.
Mens kirsebærtreet stod i blomst var det kaldt her og derfor var det smått med bestøvende inskekter. Jeg var redd det skulle bli langt mellom bæra i år, og det er nesten sant. Det ser ut til å være mye mindre frukt enn det pleier, og da har jeg sannelig ikke lyst til å dele dem med noen, og slett ikke før de er modne.
Jeg forsøkte til slutt å jage han vekk fra treet, men det brydde han seg fint lite om og bare forsatte med gomlinga. Det var ikke før naboens katt kom at det ble litt liv i leiren og han fant ut at det kanskje var bedre  servering et annet sted.