Jeg har øvd meg

Øvelse gjør mester lærte jeg på skolen, og det har virkelig noe for seg, å øve mener jeg. Om igjen og om igjen helt til det sitter. Det var ikke alltid like gøy på skolen med bokstaver, tall og border på rekke og rad, for ikke å glemme gangetabeller og tyske verb da den tiden kom, men nå i godt voksen aldre ser jeg klart fordelen med terping.
Jeg vil vel ikke akkurat karakterisere meg som mester, men nå sitter tåopp sokken i fingrene for å si det slik.
Og det var jo akkurat det jeg ønsket; å kunne strikke sokker fra tåen og opp uten mønster og med en grei og lettvint hæl. Metoden passer alle størrelser og alle garntykkelser; hurra!
Det har blitt en del sokker underveis, mange flere enn jeg kan bruke selv så nå har jeg lagt noen i julekurven.
Julekurven er en diger kurv som fylles sakte men sikkert opp gjennom året med sokker og diverse andre småting. Hver jul blir den dradd frem og familien min får forsyne seg av det de måtte ønske. Det var ikke jul jeg hadde i tankene da sokkene ble strikket, men metoden og innprentingen, at julekurven også fylles er bare en ekstra bonus.

Her er noen av sokkene, det er faktisk mange flere, noen har jeg allerede tatt i bruk og det er faktisk en grense for mange sokker jeg gidder å ta bilde av.
For lettvinthets skyld er de aller fleste strikket bare med stripemønster, men noen har også fått pynte seg med åttebladsroser.
Disse sokkene er alle strikket på p. nr. 3 men med litt forskjellig garn.
De turkise er strikket med Fabel i bunnen og Delight  som kontrast eller mønsterfarge, alle fra Drops.
Noro sokkegarn og Pt 5; øverst og nederst til høyre. Arwetta og Fabel på begge de røde.
Jeg har laget litt forskjellige avslutninger, men er ikke helt fornøyd med noen av dem, så her er det rom for ennå mer øvelse og eksperimentering og påfyll til julekurven.